1950 var året da det ble så bratt

26
Kapitalismen har sørget for en eksplosiv økning av energiforbruket. Denne formen for vekst er dødsdømt.

Min generasjon, etterkrigsgenerasjonen, har vendt seg til atadig økende vekst, og tror at det vil fortsette. I min tid har veksten i norsk økonomi vært på ca. 4% i året, og fortsatt publiseres det prognoser som sier at slik skal det også bli de neste 65 årene. Svært få tenker over at en vekst på 4% bety at økonomien skulle bli 50 ganger større på 100 år (eller 2550 ganger større på 200 år). Men alt tyder på at dette korte glimtet i menneskehetens historie ikke kan gjentas.

Den store akselerasjonen

Det var med den industrielle revolusjonen at menneskeheten virkelig begynte å sette spor etter seg på jordas overflate. Som Karl Marx og Friedrich Engels sier i Det kommunistiske manifest:

Først borgerskapet har vist hva menneskelig virksomhet kan få i stand. Det har fullført ganske andre underverker enn egyptiske pyramider, romerske vannledninger og gotiske katedraler, det har gjennomført ganske andre tog enn folkevandringer og korstog.

Siden all produksjon krever energi og siden nettopp nye energisystemer har vært den fysiske driveren i denne voldsomme veksten, kan dette godt visualiseres med veksten i verdens energiforbruk:

energibruk fra industrielle revolusjon

Denne figuren starter året etter publiseringa av Det kommunistiske manifest, og den viser at sjøl om Marx og Engels i sin tid opplevde kapitallismens enorme sprengkraft, så var det ingenting mot det som skulle komme. Men legg merke til én ting: Den egentlige eksplosjonen kom etter annen verdenskrig. om jeg har vist i tidligere artikler var kapitalismens egentlige gullalder i perioden 1945–1970. Den enorme ødeleggelsen av produktivkrefter under annen verdenskrig la grunnlaget for et svært høyt profittnivå i alle former for industri, og en tilsvarende vekst i produksjon og energiforbruk.

Det er dette som er den store akselerasjonen.

Knekkpunkt 1950

Tidsskriftet The Anthropocene Review har kartlagt 24 globale indikatorer som tilsammen gir et svært interessant bilde. Forskerne som står bak tidsskriftet mener at jorda er gått inn i en ny epoke, som de kaller antropocen. Dette begrepet ble foreslått av nobelprisvinneren og atmosfæreforskeren Paul Crutzen, som ser menneskelig påvirkning av jordens miljø som så betydelig at vi kan snakke om en ny geologisk epoke. Crutzen foreslo den industrielle revolusjonen som startpunkt for antropocen, og det er det gode argumenter for. Men de 24 indikatorene viser at det virkelige knekkpunktet kom rundt 1950.

primærenergi forbruk

Også her kan forbruket av primærenergi stå som representativt for tendensen. Men The Anthropocene Review viser at det samme i store trekk gjelder for de andre globale indikatorene. Se figur.

Menneskelig aktivitet, først og fremst det globale økonomiske systemet, er nå den fremste driveren for forandring av økosystemet jorda eller summen av planetens fysiske, kjemiske, biologiske og menneskelige prosesser.

Gullalderen

I 1945 var store deler av industrien og produksjonsapparatet i Europa i ruiner. Krigen hadde rasert enorme mengder kapital. Arbeidslønningene var svært lave, profittraten var skyhøy. Gjenoppbygginga ga rom for den raskeste veksten i Europas industrihistorie. Mellom 1948 og 1973 var veksten mer enn dobbelt så stor som gjennomsnittet for perioden 1820–2000. Dette var en periode med ekstensiv vekst. Kapitalbasen ble bygd opp igjen og markedene vokste i rasende fart. Den gjennomsnittlige årlige veksten i Vest-Europa var på 4,5%. Den sterke veksten ga rom for den sosiale kapitalismen. Dette var kapitalismens egentige gullalder. Arbeidslønningene økte og velferdssamfunnet hadde sitt gjennombrudd og sitt høydepunkt. I USA og mange andre land holdt lønningene tritt med produktivitetsveksten i 25 år. Men gullalderen varte bare til ca. 1970 da USA måtte si endelig farvel til gullstandaren, og i 1973 sendte oljekrisa energiprisene til himmels. Fra da av har kapitalismen gått gjennom en serie kriser, og har forsøkt å løse problemene gjennom en serie angrep på arbeiderklassen. Dette har ført til en kraftig økning av klasseforskjellene og at den rikeste 1% av samfunnet igjen har like stor andel av nasjonalformuen som den hadde rundt 1900. Teknologiske revolusjoner har gjort det mulig å opprettholde veksten, men maskineriet har begynt å fuske. Eurosonen hadde i perioden 2001–2010 en årlig vekst på 1,1% og 2010–2014 på 0,7%.

I denne perioden har kapitalismens vekst kommet i de «framvoksende økonomiene», men de siste par åra har også denne veksten begynt å fuske.

Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

I artikkelen med denne tittelen har jeg prøvd å forklare hvorfor denne eksponentielle veksten ikke kan fortsette. I løpet av de siste seksti åra har min generasjon klart å bruke mer olje, kull, mineraler og andre lagerressurser enn alle de foregående generasjonene tilsammen! Det er et uhyrlig faktum. Og fortsatt tror de fleste at neste generasjon kan bruke fire ganger så mye som min generasjon har brukt. (Med bare 2% vekst i 70 år, blir forbruket fire ganger så stort som i dag.) Dette kolliderer ikke bare mot jordas fysiske tåleevne, det kolliderer mot grensene for sunn fornuft.

Prøv å se for deg menneskets 200 000 år på jorda som et døgn. I et døgn er det 1440 minutter. Grovt sett har vi brukt halvparten av karbonlagrene på 150 år. Lagt inn i denne tidsskalaen betyr det at alt dette er brukt det siste minuttet. I de første 1439 minuttene brukte menneskene nesten ikke noe av karbonlagrene. Det siste minuttet er halvparten av lagrene brent opp. Og langt over halvparten av dette igjen er brukt opp de siste 30 sekundene.

 

KampanjeStøtt oss

26 KOMMENTARER

  1. «Kapitalismens gullalder»? Forsøk å sammenligne dataseriene med antall fødsler og døde og en vil finne ut at det er mer snakk om en «demografisk gullalder» enn «kapitalismens gullalder».

    Dette er en sammenheng som de aller fleste økonomer misser:

    Fødsler = inflasjon
    Pensjonister = deflasjon.

    • Nei, veksten er først og fremst knyttet til kapitalakkumulasjonen og profittraten. Det kom ganske riktig en babyboom etter 2. verdenskrig, og dermed flere hender i arbeid. Men de kom inn på lave lønninger og et rasert produksjonsapparat som måtte gjenoppbygges. Følgelig var profittraten ekstremt høy. Kinas ekstreme kapitalistiske vekst kom etter ettparnspolitikken ble innført og ikke før.

      • Saken er jo det at det er vanskelig med høy profitt når økonomien er i deflasjon. Det er den høye fødselsraten som skaper etterspørsel etter varer og tjenester og dermed også gir store muligheter for profitt.

      • Innovasjon og teknologi bidrar selvsagt også til høyere profitt gjennom lavere produksjonskostnader. Disse faktorene akselerer bare utviklingen og skaper den ikke, fordi ny innovasjon og ny teknologi virker ikke vekstfremkallende dersom det ikke er etterspørsel etter den.

  2. Demografi er en viktig årsak til at veksten i en kommune, et fylke eller et land stopper opp. Kommuner med høyt antall eldre har liten sjanse til å få til vekst selv om Staten skulle sett inn hele sitt virkemiddelapparat. Japan er det beste eksemplet på nasjonalt nivå. De har store problemer med å få til vekst. Utelukkende fordi de har en aldrende befolkning. Japans tilfelle er et scenario for land som Hellas og Italia samt Tyskland som også er på vei til å få en overvekt av pensjonister.

    Demografi gjør at stimuleringspakker og økonomiske tiltakspakker og virkemidler i liten grad virker. Igjen kan en se på Japan som har holdt på i ti år med QE (quantitaitve easing) https://en.wikipedia.org/wiki/Quantitative_easing. Den demografiske strukturen i EU vil sende EU i en forholdsvis langvarig deflasjon mer eller mindre uavhengig av den europeiske sentralbankens QE-programmer.

  3. «Den egentlige eksplosjonen kom etter annen verdenskrig. om jeg har vist i tidligere artikler var kapitalismens egentlige gullalder i perioden 1945–1970. Den enorme ødeleggelsen av produktivkrefter under annen verdenskrig la grunnlaget for et svært høyt profittnivå i alle former for industri, og en tilsvarende vekst i produksjon og energiforbruk.»

    Kanskje er det også derfor så mange ønsker seg en ny storkrig nå. Kanskje det er derfor USA finansierer IS og prøver å fremprovosere krig mot Russland.

    «Og fortsatt tror de fleste at neste generasjon kan bruke fire ganger så mye som min generasjon har brukt. (Med bare 2% vekst i 70 år, blir forbruket fire ganger så stort som i dag.) Dette kolliderer ikke bare mot jordas fysiske tåleevne, det kolliderer mot grensene for sunn fornuft.»

    Jeg tror veksten kan fortsette — ihvertfall forutsatt at man klarer å kolonisere verdensrommet. Men det er ting som tyder på at man absolutt ikke klarer det. Likevel er det viktig å huske at økonomisk vekst drives av teknologisk utvikling, og denne utviklingen er eksponentiell av natur. Man ser det tydelig i bl.a. Moores lov.

    • Den teknologiske utviklingsraten som Moores lov beskriver kan ikke overføres til generell økonomisk vekst dersom denne fortsatt skal være knyttet til forbruk av ikke-fornybare ressurser. Den teknologien som Moores lov gjelder særpreges ved mer og mer sofistikert bruk av mindre og mindre kvanta råstoff. Regnekraften øker mens mengden halvledermateriale for å gjøre det krymper. Moores lov er også ifølge mange teknospåmenn i ferd med å flate noe ut.

      • Det stemmer at utviklingen har flatet ut noe siden man er i ferd med å nå grensen for hvor små transistorer man kan lage. Men nye teknologier er på trappene, og snart er det vanlig med tredimensjonale «chips» i stedet for de todimensjonale vi er vant til. Memristorer og kvantecomputere er andre stikkord. Vi står foran et nytt informasjonsteknologisk paradigme, så den eksponentielle utviklingen vil fortsette.

        • Joda, i «beste fall» kan Moores lov forbli relevant i minst en runde til av de grunner du nevner. Flerlags chips/ 3D-stacking er allerede på full fart ut i markedet. Foreløpig kommet aller lengst på den veien er vel minnechipteknologien. Jeg skriver «beste fall» i anførselstegn, da jeg er litt usikker på hvor bra eller viktig det egentlig er at vi kanskje kan forholde oss til Moores lov en stund til, men samma det. Teknologi er uansett grunnleggende tiltrekkende og fascinerende.

          Jeg ser dóg ikke helt hvordan dette kan stå i noe proporsjonalt forhold til en realøkonomi som forholder seg til og er basert på (såkalt) ekte verdiskapning gjennom utnyttelse av begrensede naturressurser. Mennesket lever ikke kun av overklokking og lommestørrelse supercomputere.

          Boblene som er finansøkonomien kan, som vi dessverre vet alt for godt, blåses opp til uante størrelser før man punkterer dem på et dertil godt egnet og nøye planlagt tidspunkt, men dette er jukseøkonomi. Dersom den på noe tidspunkt i fremtiden skulle se ut til å holde følge med en vekstrate som angitt i artikkelen, er det helst fordi man i så fall utfører regnestykket sitt rett før neste krakk. Hele det konseptet der må bort, for det kveler verden og fører masse mennesker ut i unødig armod, gang etter gang.

          • Ja, naturressursene på denne planeten er begrensede, men vi blir stadig bedre til å utnytte dem. Vi produserer mer mat enn noensinne, så mye at vi kaster over 40% fullt spiselig menneskemat. GMO kommer til å revolusjonere landbruket, og nanoteknologi gjør at vi snart, om vi ønsker det, kan tre inn i et post-scarcity-samfunn hvor vi ikke lenger trenger å forholde oss til knappe ressurser. Det er egentlig på høy tid at det innføres global borgerlønn, at mennesker slutter å jobbe for føden og at robotene tar over alt produktivt arbeid. Alle ressurser bør settes inn på å helautomatisere arbeidslivet og frigjøre menneskers tid, slik at de kan sysle med det de ønsker. Rent teknisk hadde dette vært fullt mulig i dag, men det finnes ikke politisk vilje; politikerne er mest opptatt av å drive med krigføring på vegne av bankstere, militærindustrialister og oljemagnater.

          • Vi produserer mer mat enn noensinne, men med en innsats av mer olje, mer kunstgjødsel, mer vann og mer plantevernmidler enn noen gang. GMO er en trussel mot det biologiske mangfoldet, som allerede er i en kritisk tilstand. Den sjette store ødeleggelsen.
            Roboter produseres av virkelig stoff, computere går på kull og olje. Hvis du ser på figurene er alt uttak av lagerressurser eksponentielt.
            Det jeg ikke skrev her, men som jeg har skrevet i artikkeln Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen, så er motoren i hele dette vanvittige racet ikke noe annet enn kapitalakkumulasjonen, det Marx kalte «skriften og profetene» for kapitalen. Formelen er P-V-P’ der P’>P. Dette er ikke noe annet en en spesialvariant av eksponentalfunksjonen. Våre barn står overfor enorme problemer. Ingen har noensinne prøvd å mette 9 milliarder mennesker uten olje. Ingen har stått overfor en verden med så utpinte ressurser. Det meste av godsakene er tatt ut i min levetid. Det finnes antakelig muligheter til å finne løsninger, men ikke innafor en økonomi med denne typen vekst. Det er en matematisk og fysisk umulighet.

  4. Dessuten AF.
    Store deler av verdens befolkning er ikke involvert i vareproduksjonen som inngår i kapitalsirkulasjonen i det hele tatt.

  5. 2% vekst gir en fordobling på 35 år.
    Virker helt ut otypisk.
    Spørsmålet er om kapitalismen kan overleve i 35 år med en vekst på bare 2%.

  6. Men vad innebär egentligen t.ex. 2 % tillväxt per år? Vad är det som växer – vilken är enheten?

    BNP mäts i pengar som bekant. Men vad avspeglar denna summering av ett lands transaktioner under ett år egentligen? Handlar det om «värden» i Marx mening, dvs den totala arbetstid som lagts ner på produktion av varor eller tjänser. I så fall kanske de som talar om demografi har rätt – när antalet producenter minskar så minskar BNP automatiskt. Men behöver det vara ett problem (i ett vettigt ekonomiskt system) – det är ju färre som behöver dessa varor och tjänster!

    Om BNP istället antas avspegla produktionens kvantitet mätt i kg o.s.v., så borde ju en ökning av produktiviteten inte leda till ökning av BNP – om mängden producerade varor håller jämn takt med produktiviteten. Ja, BNP borde ju kunna minska med ökad varumängd och förbättrad teknologi.

    Borde inte sådana frågor redas ut innan man som Pål skrämmer med BNP:s exponentiella ökning? (Råvaror och energi finns förstås kvar att bekymra sig om…)

  7. Siden jeg, av rent tekniske grunner, ikke får svart direkte på Påls siste kommentar til min egen siste kommentar, poster jeg en ny kommentar her. Se denne filmen, Pål, AF, og alle andre teknologipessimister:

    https://www.youtube.com/watch?v=r1ZggI7ftAQ

    Og les Peter Diamandis’ bøker: http://www.amazon.com/Abundance-Future-Better-Than-Think/dp/145161683X/ref=asap_bc?ie=UTF8

    Greia med nanoteknologi er nettopp at den, i sin ultimate form, lar oss omstrukturere naturens byggeklosser, slik at vi ikke lenger må forholde oss til olje, diamanter eller whatever som begrensede ressurser. Når man kan skape nye materialer med atomær presisjon, åpner det seg muligheter vi aldri før har hatt. Vi kan ha molekylære assemblere på størrelse med en mikrobølgeovn, som automatisk omdanner kompost eller avføring til nyttegjenstander og næringsrike delikatesser.

    Dette er selvsagt ingen realitet ennå, men det finnes veldig kompetente, smarte mennesker som jobber seriøst med å utvikle slike teknologier. Spørsmålet er om politikere eller andre uproduktive mennesker kommer til å stå i veien for dem, slik at vi ikke kommer oss videre til post-scarcity-samfunnet vi har mulighet til å tre inn i. Man risikerer selvsagt at geniene som står for store teknologiske gjennombrudd, blir tatt av dage av destruktive krefter som vil bevare fortidens orden og hegne om sine egne interesser. Og man risikerer at den mest banebrytende forskningen forblir hemmeligstemplet og forbeholdt militæret.

  8. Og det, Pål, at vi nå forårsaker den sjette masseutryddelsen i planetens historie, er ikke nødvendigvis et kjempeproblem for oss selv. Vi er egentlig ikke avhengige av et stort artsmangfold, og artene som i første rekke går tapt, er ikke kritiske for vår overlevelse.

    Selv hadde jeg jo, som kjent, foretrukket at det var null mennesker. Og jeg ville foretrukket tvangssterilisering som virkemiddel for å nå frem dit. Videre hadde jeg helst sett at vi ikke utryddet andre arter (enn mennesket) i det hele tatt. Men jeg er likevel nøktern nok til å innse at vi kommer til å være minst elleve milliarder i år 2100, og at vi slett ikke er avhengige av de utallige artene vi utrydder. Det er synd at de går tapt, men vi trenger dem ikke for å realisere et post-scarcity-samfunn.

    Jeg tror menneskeartens fremtid kan være — om politikere o.a. ikke står i veien — kolonisering av dette og andre solsystemer. Hvis ikke maskinene utrydder oss først. Kanskje maskinene uansett er bedre rustet til å kolonisere kosmos. Vi får se.

    Det teknologiske området jeg selv følger desidert tettest, er VR. Og der skjer det virkelig spennende ting om dagen. For å si det mildt.

    • Kommentariatets Diktatur tror at De kan være interessert i kvalitetstauverk til loftsbruk. Det er derfor med glede vi kan tilby et lite utvalg gode tau til gi-bort-pris. Gratis knutekurs medfølger.
      I sommer arrangerer vi også som vanlig guidede turer til stupbratte steder i naturskjønne omgivelser i ekte 3D. Egen rabattordning for misantroper og folk med tunge depresjoner.

      Ps:
      Vi har ved tidligere anledninger opplevd forsøk på juks i forbindelse med påmelding til turene. Personer som mener seg berettiget til rabatt med henvisning til misantropi må derfor fremvise erklæring fra minst to nære familiemedlemmer som har følt seg hatet og/ eller foraktet i minst 24 av de siste 36 mnd. Selvforakten bør også ligge tykt utenpå Dem dersom De ønsker rabatt. Vi driver ikke med veldedighet heller akkurat, det forstår De sikkert.

      Pps:
      Alle rykter om at vi også tilbyr gratis sterilisering avvises bestemt. Det lengste vi har strukket oss i den sammenheng er til å diskutere internt, rent hypotetisk, hvilken metode som i så fall ville vært mest aktuell; skrustikke eller vernestøvel? Men som sagt, den saken får folk minsanten ta seg av selv. Det går en grense. Og i hvert fall ikke gratis. Makan.

  9. Hvor skal den globale borgerlønnen komme fra KZ?
    Hvordan skal kapitalismen fungere uten menneskelig arbeidskraft?
    Maskinene kan gi masse nytteverdi men ingen ingen merverdi for kapitalen.
    Maskinene utvikles for å øke konkurransekraften, men reduserer profitten forde den reduserer den menneskelige innsatsen. Det er kapitalens dilemma.
    Og det er neppe slik at dagens system dør hen av seg selv.

    • Når vi har intelligente maskiner som selv, uten menneskelig inngripen, kan lage enda mer intelligente maskiner, kan vi mennesker tre ut av arbeidslivet. Noen få mennesker bør selvsagt fortsatt være vitenskapsmenn, ingeniører og oppfinnere involvert i vedlikehold og produksjon av nye teknologier, og andre mennesker bør også ha mulighet til å jobbe så mye de måtte ønske — men arbeidet skal være frivillig, og det skal ikke forventes at alle arbeidsføre mennesker må jobbe for å brødfø seg selv i overflodssamfunnet som oppstår når molekylære assemblere er dagligdags.

      Dette krever at vi begynner å tenke annerledes på arbeid. Nordmenn flest sitter fortsatt fast i en middelaldersk tankegang om at arbeid er et nødvendig onde som skal belemre alle, men noen fremtredende mennesker tenker heldigvis annerledes:

      http://e24.no/privat/svensk-professor-vi-burde-bare-jobbe-to-timer-hver-dag/23400655

      http://www.nrk.no/nordland/tidligere-oljedirektor_-_-vi-bor-jobbe-kun-en-dag-i-uka-1.12366739

    • Denne kommentaren tror jeg at jeg svarte på i går, men nå ser svaret ut til å ha blitt borte. Det inneholdt to lenker, så det lå til godkjenning før det kunne bli synlig for andre enn meg og Pål. Vet ikke hvorfor det er blitt usynlig for meg nå.

    • En liten gammel anekdote,kan være nyttig.:
      «Alle kapitalister ønsker at alle alle andre kapitalisters arbeidere har høyest mulig lønn.Slik at de kan kjøpe flest mulig av den enkeltes varer.Mens de egne arbeiderne skal ha lavest mulig lønn,slik at den egne fortjenesten blir høyest mulig.»
      Siden denne likning ikke går opp,skaffer man seg en totalkapital-Sosialdemokratismen.Kalt Hovedavtalen av 1937 i Norge.
      På den internasjonale arena får vi slikt som NATO og EU.Helt i DNAs ånd.

      Det er noe merkverdig ,over at personer som sier seg å skulle være en slags venstreside,fremdeles tror at de skal kunne arbeide sammen med denne ultra-totalkapital,for «en bedre verden.»Kapitalismen vil helt sikkert bestå,når motstanderne lider av denslag vrangforestillinger.

  10. De fremskrittstroende her i kommentariatet ser ut til å ville like Disneys siste film «Tomorrowland», hvor budskapet lyder at fordi vi ikke tror nok på det moderne prosjekt eller Moderniteten, rammer krisene oss: http://www.resilience.org/stories/2015-08-09/the-future-isn-t-what-is-used-to-be

    «In Tomorrowland there is some higher intelligence guiding our inevitable progress and ultimate triumph over the forces of nature. This film is a badly written exposition of the modern myth, namely, that humans are inexorably heading toward a technotopian future guided by some innate wisdom that insures not only that humans will survive, but that they will thrive while building ever greater monuments to civilized life–following the template of Tomorrowland, of course.»

    Denne filmen viser at fremskrittsreligionen egentlig er et vrengebilde av kristendommen, i langt større grad enn noen satanisk sekt har klart å komme opp med. De som tror på fremskrittet er derfor en form for satanister. Derfor kunne det ikke falle meg inn å stemme Fremskrittspartiet.

    Greer har i sin dyptpløyende bok «After Progress: Reason and Religion at the End of the Industrial Age», analysert hvordan fremskrittsreligionen er et perverst vrengebilde av kristendommen, som den lineære tidsforståelsen.

    Kurt Cobb viser i sitt essay hvordan Disney forkynner at vi nå må vende tilbake til en fornyet tro på Moderniteten, for å berge det moderne prosjekt. Enhver som har lest mer enn fem minutter i det gamle testamente, bør her se parallellen til Guds prosjekt med Israel og det jødiske folk. Hvis de vender vekk fra den smale veg og troen på Gud svikter, rammes de av plager, kaos og krig. Derfor måtte de finne tilbake til troen på Gud, den faste og urokkelige tro. Disney proklamerer det samme budskap anvendt på det moderne prosjekt, vi har sviktet i troen på teknologien, dette straffes vi nå for, den eneste veien til frelse er en fornyet og mer intens tro på teknologien og det moderne prosjekt, eller Moderniteten med stor M.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.