Hvordan konsentrasjonen av rikdom driver en ny global imperialisme

1
Illustrasjon : netivist.org

Av Peter Phillips.

De store mediebedriftene har i dag et svært konsentrert eierskap og er fullstendig internasjonale. Deres viktigste mål er å fremme salg av produkter og kapitalistvennlig propaganda gjennom den psykologiske kontrollen av menneskelige begjær, følelser, tro, frykt og verdier.

Denne artikkelen av Peter Phillips ble opprinnelig publisert av MintPress. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Regimeendringene i Irak og Libya, Syriakrigen, krisen i Venezuela og sanksjonene mot Cuba, Iran, Russland og Nord-Korea, er alle en del av en ny global imperialisme tvunget gjennom av en kjernegruppe av kapitalistiske nasjoner. De gjør det for å støtte de mange tusen milliardene dollar i konsentrerte investeringsverdier. Denne nye verdensordenen av enorm kapitalkonsentrasjon er blitt et totalitært imperium av ulikhet og undertrykkelse.

Den globale 1%, som består av over 36 millioner dollarmillionærer og 2400 milliardærer, investerer sin overskuddskapital i investeringssselskaper som BlackRock og J.P Morgan Chase. De 17 største av disse investeringselskapene kontrollerte 41,1 tusen milliarder dollar i 2017. Disse selskapene investerer alle direkte i hverandre og forvaltes av bare 199 personer, som bestemmer hvordan og hvor global kapital skal investeres. Deres største problem er at de har mer kapital enn det finnes sikre investeringsmuligheter for, noe som fører til risikofylte spekulative investeringer, økte krigsutgifter, privatisering av offentlige tjenester og press for å åpne nye investeringsmuligheter ved å starte regimeendringer.

Les også: Tre selskaper eier de største korporasjonene i USA

Maktelitene som styrer disse kapitalinvesteringene er kollektivt en integrert del av et system fastlåst til obligatorisk vekst. Hvis kapitalen ikke greier å oppnå fortsatt ekspansjon, fører det til økonomisk stagnasjon, som igjen som kan føre til depresjon, bank-krakk, valuta-kollaps og massearbeidsledighet. Kapitalisme er et økonomisk system som uunngåelig justerer seg ved bruk av nedgangstider, resesjoner og depresjoner. Maktelitene er fanget i et nett av tvungen vekst, som krever kontinuerlig global styring og dannelsen av nye og stadig voksende muligheter for kapitalinvesteringer. Denne tvangsmessige ekspansjonen bestemmer hele verdens skjebe, mens de forsøker å oppnå total dominans over alle regioner på jorden.

Av de 199 sentrale globale elitelederne, er 60% fra USA, mens personer fra tjue andre kapitalistiske nasjoner avrunder balansen. Disse eliteforvalterne og den tilhørende én-prosenten deltar aktivt i regjeringer og globale politiske planleggingsgrupper. De er rådgivere for IMF, Verdens Handelsorganisasjon, Verdensbanken, Bank for International Settlements, Federal Reserve Board, G-7 og G-20. De fleste besøker Verdens økonomiske forum. Globale makteliter engasjerer seg aktivt i private internasjonale politiske fora, som Council of Thirty, Trilateral Commission og Atlantic Council. Mange i de amerikanske elitene er medlemmer av Council on Foreign Relations og store næringslivsorganisasjoner. Det viktigste spørsmålet for disse maktelitene er beskyttelse av kapitalinvesteringer, forsikring av gjeldsinnkreving og skaping av muligheter for ny avkastning.

Les også: Council on Foreign Relations – Det virkelige partiet for overklassen i USA

En oversikt over de viktigste medlemmene av Council on Foreign Relations

Den globale eliten er klar over sin eksistens som en megen liten minoritet i det enorme havet av fattige mennesker. Omtrent 80% av verdens befolkning lever på mindre enn ti dollar om dagen, og halvparten lever på mindre enn tre dollar om dagen. Konsentrert global kapital blir den institusjonelle forbindelsen som gjør at interessene til de transnasjonale kapitalistene koordineres med den sentraliserte globale imperialismen. Dette systemet tilrettelegges av handelorganisasjoner og er beskyttet av USA/NATOs militære makt. Denne konsentrasjonen av rikdom fører til en krise for menneskeheten, hvor fattigdom, krig, sult, fremmedgjøring, propaganda og miljøforurensning har nådd nivåer som truer menneskehetens fremtid.

Idéen om uavhengige selvstyrende nasjonalstater har lenge vært hellig i tradisjonelle liberale kapitalistiske økonomier. Globaliseringen har imidlertid skapt nye krav til kapitalismen. Nå kreves transnasjonale mekanismer for å støtte fortsatt kapitalvekst, som i økende grad går utover de enkelte statenes grenser. Finanskrisen i 2008 illustrerte det globale systemet av truet kapital. Disse truslene gjør det lettere å overgi nasjonalstatenes rettigheter i sin helhet og skapelsen av en global imperialisme som gjenspeiler behovet for en ny verdensorden for å beskytte transnasjonal kapital.

Institusjoner innenfor kapitalistiske land, inkludert statlige departementer, forsvarsstyrker, etterretningsorganer, domstoler, universiteter og folkevalgte organer, anerkjenner i varierende grad at den transnasjonale kapitalens overordnete krav overskrider nasjonale grenser. Den verdensomspennende rekkevidden motiverer en ny form for global imperialisme, som vi kan se i koalisjonene av de viktigste kapitalistiske nasjonene. De deltar i tidligere og pågående regimeendringer ved hjelp av sanksjoner, etterretningsoperasjoner, tvangsmidler og krig med nasjoner som ikke ønsker å samarbeide, som Iran, Irak, Syria, Libya, Venezuela, Cuba, Nord-Korea og Russland.

Kuppforsøket i Venezuela viser hvordan stater som støtter de transnasjonale kapitalkreftene slutter seg sammen for å anerkjenne elitekreftene som er motstandere Maduro sosialistiske styre. Vi ser her en ny global imperialisme, hvor Venezuelas suverenitet blir åpenbart undergravd av en kapitalistisk imperialistisk verdensorden som ikke bare ønsker kontroll over Venezuelas olje, men muligheter for store investeringer under et nytt regime.

De utbredte avvisningen av den demokratisk valgte presidenten i Venezuela i de store mediene demonstrerer at disse medier eies og kontrolleres av den globale elitens ideologer. De store mediebedriftene i dag har svært konsentrert eierskap og er fullstendig internasjonale. Deres viktigste mål er å fremme produktsalg og kapitalistvennlig propaganda gjennom den psykologiske kontrollen av menneskelige begjær, følelser, tro, frykt og verdier. De store mediebedriftene gjør dette ved å manipulere følelsene og tankene til mennesker over hele verden, og ved å fremme underholdning som en distraksjon mot den global ulikheten.

Absolutt alle de store mediehusene er medlemmer av Council on Foreign Relations.

Å skjønne at den global imperialismen er et utslag av konsentrert rikdom, forvaltet av bare noen få hundre mennesker, er av største betydning for demokratiske aktivister. Vi må holde fast ved FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og utfordre den globale imperialismen og dens fascistiske regjeringer, talerør i media og imperiale hærstyrker.


Creative Commons/ MintPress. Peter Phillips er professor i politisk sosiologi ved Sonoma State University. Han underviser i politisk sosiologi, maktens sosiologi, medie-sosiologi, konspirasjon-sosiologi og gravende sosiologi. Han var direktør for Project Censored fra 1996 til 2010 og president for Media Freedom Foundation fra 2003 til 2017.


Kommentar:

Den maktkonsentrasjonen i den moderne kapitalismen som Phillips skriver om er et gjennomganstema på steigan.no. Les for eksempel:

Kapital, mediemakt og tankekontroll

Hjernepolitiet

Masters of the Universe

De kule, de smarte og den virkelige makta


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Slett ikke - det er bare et skalkeskjul. Det viktigste målet er å holde oss kontrollert og dem selv på toppen, samma hva.
    Er det noe jeg har lært av å lese “kapitalistvennlige blogger”, så er det at dagens system er like langt fra deres oppfatning av kapitalisme, som sosialistene mener det er fra sin utopi.

    De som har klart å løfte blikket litt, har for lengst skjønt at demokrati er oppskrytt - ja, nærmest en myte.

    Og det er heller slik at den konsentrerte rikdommen er et utslag av den globale imperialismen.
    Som har hatt sin basis i innsikten i pengesystemer og hvordan de kan utnyttes til egen fordel. Så har de “värkat, inte synas” hele vegen, skult bak ståmenn, som adel og industrimagnater - men opphavet og ånden som driver det, er gammelt som Babylon.

    Den eneste måten å få bukt med dette, er å gjøre som Babylon gjorde - innføre jubelår, og bestemme oss for hva vil vil bruke pengeredskapet på. Opprettholde illusjoner om personlig rikdom, eller bidra til felles velstand.

    Og så kunne vi jo slutte å bukke og skarpe for de som har beslaglagt pengene våre.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere