Masters of the Universe

0

Jeg har flere ganger vist at det finnes en bitteliten ultrarik elite som eier det meste av kapitalen på kloden. Her skal jeg vise dette med utgangspunkt i den globale matvareindustrien.

Merkevarene er bare fronter

Forbrukerne får inntrykk av at det finnes en hel skog av forskjellige, konkurrerende merkevarer å ta av. Det pleier å være et vanlig trumfkort fra folk som liker kapitalismen, nemlig at den angivelig gir oss valgfrihet.

I virkeligheten er det en bløff. Valgfriheten er en illusjon. De kjente merkevarene er bare «cover», fronter for større kapitalgrupper som står bak dem. Se bare på denne figuren som viser eierskapet til de største matvaregigantene:

foodchoice

Klikk for større utgave.

Ti megakorporasjoner kontrollerer omtrent alt du kjøper fra husholdningsvarer til dyrefôr til jeans.

Enda så avslørende og voldsomt dette er, så er virkeligheten enda mange hakk verre. Disse ti selskapene eies og kontrolleres igjen av ei lita gruppe finanskapitalister, som dessuten eier hverandre.

Jeg har bare tilgang til åpne kilder, så det er helt sikkert forbindelser jeg overser. Men med det verktøyet jeg som amatør har, kan jeg se at åtte av disse ti selskapene eies av noe som framtrer som ei svært tett sammenvevd (superconnected) gruppe av finanskapitalister.

Kjernen i figuren burde se sånn ut:

finanskapital og mat

Oljefondet er største eier i BlackRock, som troner på toppen av denne lista.

(Metode: Jeg har gjennomgått eieroversiktene til disse selskapene på morningstar.com og tatt ut de ti største eierne i hvert selskap. Så har jeg rangert dem etter hvor ofte de forekommer. Mars og Unilever har jeg ikke klart å finne ut av ennå.)

Disse ni finansselskapene er største eiere i de åtte matvaregigantene. Men de er også største eiere i de største bankene og finansinstitusjonene i verden:

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.
Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Den moderne forbruksvareindustrien framstår som mangfold, men er i virkeligheten mer eller mindre et globalt monopol, styrt av en bitteliten gruppe ultrakapitalister.

De fire største exchange trade funds (ETF):

I følge Morningstar dette de fire største ETFs:

  1. BlackRock
  2. State Street
  3. Vanguard
  4. Fidelity

(Hvis jeg skulle tippe, ville jeg anta at disse selskapene igjen bare er instrumenter for den finansielle eliten.)

Les også:

Norge og den internasjonale storfinansen

Oljefondet – et Frankensteins monster?

Krigen om vannet er i gang – vårt Nestlé fører an

Eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelEt svært dårlig år for liberalerne
Neste artikkelEØS på steroider
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).