Folkeopprøret i Frankrike stopper ikke sjøl om president Emmanuel Macron har utsatt den hatede avgiften på bensin noen måneder. Det blir nå bare oppfattet som en hån. Opprøret dreier seg allerede om mye mer enn bensinavgiften, slik dette programmet til gilets jaunes viser. Det er et økonomisk og politisk opprør fra grasrota i det franske samfunnet, og den herskende elitens totale mangel på evne til å forstå raseriet har politisert kampen enda mer. Macron er nå enda mer upopulær enn dem sterkt mislikte François Hollande var i samme fase av sitt presidentskap. Den siste meningsmålinga fra YouGov viser at Macron har en oppslutning på fattige 18 prosent.
Det sosiale raseriet har bygd seg opp over tid
Frustrasjonen og raseriet i det franske samfunnet har bygd seg opp så lenge og går så djupt at politikerne ikke klarer å få kontroll over det. Signalene har vært der lenge, men eliten har ikke villet se dem og ikke villet høre dem. Bak sotede ruter i limousinene sine og i de vakre salongene har de vært helt avsondret fra vanlige folk og ved enhver korsvei har de vist at de forakter og ser ned på det samme folket.
Og plutselig har det eksplodert. Myndighetene frykter hva som vil skje når de gule vestene går på gatene lørdag 8. desember. Derfor har regjeringa mobilisert 89.000 politifolk til å møte rasende demonstranter i det som kalle «fjerde akt» av opprøret. Men fagforeninga Vigi som organiserer ansatte i innenriksdepartementet og politiet har gått hardt ut og sier at de støtter opprøret. «Kravene fra de gule vestene gjelder oss alle. Det er på tide å organisere seg legalt og uttrykke solidaritet med dem.» De oppfordrer til streik uten tidsbegrensning fra 8. desember for medlemmer som jobber i innenriksdepartementet.
Skoleelever på knærne
De sosiale mediene i Frankrike har eksplodert etter at avisa Le Monde publiserte en video som viser 153 elever fra skolen Saint-Exupéry på knærne med hendene bak hodet under en politiaksjon mot skolen.
Myndighetene har forsøkt å stemple opprøret som «høyreorientert» fordi det blant annet retter seg mot deres «grønne avgift». Dette er gjennomskuet og avslørt for lengst. Bensinavgiften har en viss likhet med støvskatten før revolusjonen i 1789, og den rammer nettopp de klassene som fra før av lever på kanten av stupet. I franske medier er opprøret blant annet kalt «de glemtes raseri».
Finanskapitalens nikkedukke
Macron ble kuppet på plass som finanskapitalens mann i Elysée-palasset. Han vant riktignok ganske overlegent mot Marine Le Pen, men i parlamentsvalget var det bare 15 prosent av velgerne som stemte for hans sammenraskede «parti». Likevel fikk det absolutt flertall.
Men Macrons oppdrag er umulig. På vegne av finanskapitalen skal han drive igjennom en brutal nedskjæringspolitikk, knallharde arbeidslivslover og vise Tyskland at Frankrike kan være en verdig partner ved å holde på den budsjettdisiplinen som Berlin krever. Denne politikken har ingen støtte i det franske folket så den kan bare drives igjennom med diktatoriske metoder, som vi nå ser.
Folkeopprør
Marine Le Pen og hennes parti RN har støttet de gule vestene fra starten av, men det har også Jean-Luc Mélenchon og hans France Insoumise (FI). Mélenchon mener at de gule vestenes program samsvarer med programmet til FI. Han har også nektet å møte statsminister Edouard Philippe. Han vil ikke hjelpe den upopulære statsministeren med å rake kastanjene ut av glørne for ham.
Dette er utvilsomt et folkeopprør, og kravene er blitt mer omfattende og mer politiske fra dag til dag. «Franskmennene vil ikke ha smuler, de vil ha hele baguetten,» sier talsmann Benjamin Cauchy fra de gule vestene.
Les også: