Forskere advarer: Samfunnsøkonomien ødelegger planeten vår

0
Illustrasjon og copyright: Bjørn Richter

«Naturen og miljøet er på katastrofekurs fordi vi er besatt av økonomisk vekst, lyder oppropet.Bedrifter skal vokse. Politikere lover økonomisk vekst. Vi går til coach for å sørge for vekst i vårt eget liv. Vi har vært besatt av vekst i flere tiår. Forbruket og den økonomiske velstanden har vokst. Vi har fått større hus, større biler, mer luksus. Men nå må vekstfesten stoppe, advarer forskere. Nok er nok.»

Dette skriver ABC Nyheter om oppropet fra 236 europeiske forskere som er publisert i den danske avisa Politiken. ABC Nyheter skriver videre:

«Vekst er en quick fix som gir oss midlertidig nytelse. Men på sikt ødelegger det både planeten og trivselen, advarer deler av vitenskapen.

– Klodens og dermed menneskets framtid blir rammet av dette vekstprosjektet. Vi bruker allerede mer ressurser enn kloden kan levere, sier John Holten-Andersen, som er forsker ved Aalborg universitet. Han er kjemiingeniør og tidligere forskningsleder ved Danmarks Miljøundersøgelser.«

«John Holten-Andersen er blant 236 europeiske forskere som i et åpent brev oppfordrer EU om å legge om den økonomiske politikken. Brevet ble nylig publisert i en rekke store europeiske aviser, blant annet danske Politiken.

– I de siste 70 årene har vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) stått som de europeiske landenes viktigste økonomiske mål. Men i takt med at økonomien har vokst, har det samme skjedd med vår negative påvirkning på miljøet, står det i forskernes brev til politikere og befolkning.

– Vi overskrider nå det forsvarlige spillerommet for menneskehetens aktiviteter på denne planeten, og det er ingen tegn til at de økonomiske aktivitetene blir koblet av fra ressursforbruket eller forurensningen, fortsetter brevet.»

Kommentar

Dette oppropet peker på noe vi har understreket her på steigan.no mange ganger, men som det tydeligvis er svært vanskelig for mange, ikke bare politikere, men også vanlige folk som bokstavelig talt har vokst opp med denne vekstmodellen: prosentvis vekst i det lange løp er en fysisk umulighet. Og vekst er hele kapitalismens vesen. «Akkumulér eller dø,» skrev Karl Marx om loven for kapitalakkumulasjon.

Vi har forklart dette i artikkelen Om dommedagsprofetier og den lille gangetabellen. Der heter det blant annet:

Lineær og eksponentiell vekst

Folk flest har vanskelig for å skille mellom lineær og eksponentiell vekst. De ser på en 4% vekst som ei rett økende linje som stiger jamnt framover. Dette kommer av at de tenker i et kort perspektiv. Den lineære kurven og den prosentvise kurven skiller seg ikke så mye de første åra.

Hvis vi har en vekst på 4% i året, vil en mengde på 100 ha økt til 122 etter fem år. Hvis vi hadde gjort om det til en lineær vekst (økning på 4 enheter hvert år) hadde vi hatt 120 etter fem år. Forskjellen er helt ubetydelig og får svært lite å si i så kort tidsspenn. Etter tjue år vil den lineære veksten ha brakt oss opp i 180, mens den prosentvise veksten har fått oss opp i 219. Forskjellen begynner å bli tydelig, men det er ikke noe dramatisk. Med vekst på 4% begynner det først å ta av etter 40–50 år. Etter 50 år har den lineære veksten nådd 300, mens den prosentvise har nådd 711. Og derfra blir det fart på sakene. Legg på femti år til, så vil den lineære ha nådd 500, mens den prosentvise har nådd 5050. En økonomi som vokser lineært, vil i vårt eksempel ha blitt fem ganger så stor på 100 år, vokser den derimot med 4% i året, vil den ha blitt femti ganger så stor.

Norge fylte nylig 200 år som sjølstendig stat, så det er et tall vi kan forholde oss til, sjøl om vi ikke kjenner noen som ble født i 1814. Nå hadde det unge Norge nesten ingen vekst i sine første tiår, men la oss likevel se på hva som hadde skjedd dersom landet hadde hatt en vekst på 4% siden da. Hadde vi snakket om lineær vekst, hadde økonomien blitt 9 ganger så stor på 200 år, og det er et tall det går an å forstå. Dersom vi snakker om en vekst på 4% i året, hadde økonomien vært 2550 ganger så stor – to tusen fem hundre og femti ganger! Det er et ubegripelig tall.

La oss si at vi snakker om befolkningsvekst. Vi har et greit utgangspunkt fordi Norge passerte sin første million i 1822. Med lineær vekst som over, ville vi da være 9 millioner i 2022. Mye folk, javisst, men mindre enn Sverige av i dag. Dem ville vi fått plass til. Hvis Norge derimot hadde hatt en befolkningsvekst på 4% (noe som bare skjer i helt spesielle situasjoner i et lands historie, men la oss likevel si det), så ville vi ha vært 2,55 milliarder!

I den bratte delen av kurven

Det de fleste i min generasjon ikke har innsett, og som de antakelig ikke kommer til å innse så lenge de lever, er at vi har levd i den bratte delen av kurven. På drøye seksti år er det blitt forbrukt mer lagerressurser enn i hele menneskehetens historie fram til 1945.

La oss si at vår type mennesker, homo sapiens, har eksistert i 200 000 år. I løpet av de siste seksti åra har min generasjon klart å bruke mer olje, kull, mineraler og andre lagerressurser enn alle de foregående generasjonene tilsammen! Det er et uhyrlig faktum. Og fortsatt tror de fleste at neste generasjon kan bruke fire ganger så mye som min generasjon har brukt. (Med bare 2% vekst i 70 år, blir forbruket fire ganger så stort som i dag.) Dette kolliderer ikke bare mot jordas fysiske tåleevne, det kolliderer mot grensene for sunn fornuft.


Les også:

K-ordet i kapitalismens tid

Bruddet i stoffskiftet mellom natur og samfunn



KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.