Maktesløs Löfven bruker kraftuttrykk for å tildekke at han ikke har noen politikk

7

– Jeg blir ordentlig forbannet. Og mitt spørsmål til de som gjør det her er: «Hva faen holder dere på med,» sa Sveriges statsminister Stefan Löfven som sin første reaksjon på at over 100 biler ble påtent i flere svenske byer. I en annen uttalelse sa han at «Det ser ju ut som väldigt koordinerat. Det ser nästan ut som en militär operation.»

Men bortsett fra kraftuttrykk og sammenlikning med en militær operasjon, viser Löfven at han ikke har noen politikk å stille opp med. Det har vært spekulert mye rundt hvem som kan ha stått bak bilbrannene, og på deler av venstresida håper man på at det skal vise seg at det er nazister eller folk knyttet til Sverigedemokraterna som står bak. Dette er ønsketenkning.

Svensk politi har god oversikt over hvem som sto bak bilbrannene. SVT skriver:

«Polisen har identifierat flera av de ungdomar som var på plats vid bränderna i Trollhättan. Misstankar finns om att aktionen koordinerats.
Brottsrubriceringarna är grov mordbrand, skadegörelse, våldsamt upplopp och uppvigling på de olika platserna. Polisen säger att man har en god bild av vilka det är som varit aktiva i oroligheterna.
– Vi har redan på morgonen börjat föra orosamtal med föräldrarna till de ungdomar som var på plats. Vi valde att inte gripa några utan har identifierat dem och pratat med dem, säger Ulla Brehm.»

At politiet skulle føre urosamtaler med foreldrene til nynazister kan man jo drømme om hvis man har behov for det, men det har ikke noe med realitetene å gjøre.

Sverige har et kjempeproblem i det politiet kaller «utsatta områden», men svenske politikere vegrer seg med å sette bjella på katten, for dermed ville de måtte innrømme at hele integrasjonspolitikken deres er totalt mislykket. Derfor forsvant også bilbrannene raskt fra overskriftene i de svenske mediene.

Stefan Löfven har også tidligere brukt militære metaforer på situasjonen i landet.

– Det är inte min första åtgärd att sätta in militär, men jag är beredd att göra vad som behövs för att se till att den grova organiserade brottsligheten ska bort, sa Sveriges statsminister Stefan Löfven i en debatt i Riksdagen om gjengkriminaliteten i landet. Löfven sa også:

Förra året skedde 300 skjutningar, 40 människor dödades. Det nya året har inletts med nya skjutningar. Vi ser kriminella med total avsaknad av respekt för mänskligt liv, det är en fruktansvärd utveckling som jag är fast besluten att vända.

Vittige hoder sier at det mest overraskende i denne uttalelsen er utsagnet om at Sverige har militære, men spøk til side. Det er djupt tragisk at Sveriges statsminister innrømmer at Sverige har et kriminalitetsproblem så stort at han vurderer å bruke militære midler samtidig som han er fullstendig ute av stand til å gripe problemet ved roten.

Vi skrev som en kommentar til Löfvens utsagn i januar:

«Sverige har gjennomført det største sosiale eksperimentet i Norden i nyere tid, kanskje noen gang, og nå må man finne ut av hvordan det skal takles. Det er ikke vår oppgave å gi söta bror noen råd om hvordan problemene skal håndteres, bortsett fra på ett punkt: innrøm at de finnes og at de er alvorlige. Få fakta på bordet og hodene opp av sanda.»

Særskilt utsatte områder

Svensk politi har definert et stort antall områder i Sverige som «utsatte områder». Dette går fram av denne rapporten fra Polisen.se. Der finnes det også et kart over hvor disse områdene befinner seg.

Innenfor disse områdene finnes det som politiet definerer som «særskilt utsatte områder», og de defineres slik:

«Ett särskilt utsatt område inbegriper även i viss mån

  • parallella samhällsstrukturer
  • extremism, såsom systematiska kränkningar av religionsfriheten eller starkt fundamentalistiskt inflytande som begränsar människors fri – och rättigheter
  • personer som reser iväg för att delta i strid i konfliktområden
  • en hög koncentration av kriminella.»

Ingen har tilbakevist politiets beskrivelse av situasjonen, men svenske politikere evner ikke å ta så store problemer på alvor.

Klassespørsmål

I disse særskilt utsatte områdene bor arbeiderklasse av ulike nasjonaliteter. Når bilene brenner er det stort sett arbeidsfolk som mister bilen sin. Ei svensk avis hadde et intervju med ei fattig dame på 77 år som hadde mistet bilen og nå ikke visste hvordan hun skulle få hverdagen til å henge sammen.

Når svenske politikere lar ekstremister og kriminelle gjenger ta over de fattige bydelene, er dette et gigantisk svik mot arbeiderklassen i det som en gang var folkhemmet. Det er også et svik mot innvandrerne, for det store, store flertallet av innvandrerne i Sverige er lovlydige borgere som trodde at de kunne bygge seg et bedre liv i Sverige.

Det som har skjedd er at Socialdemokraterna har gått fra å være et sosialdemokratisk klasseparti med solid forankring i arbeiderklassen til å bli et nyliberalt parti med forankring i øvre middelklasse.

Lars Trägårdh, som er professor i historie ved Ersta Sköndal högskola, skrev en interessant kronikk om dette i GöteborgsPosten under tittelen Socialdemokraterna har övergivit sin berättelse.

«Redan i Per Albins Hanssons berömda folkhemstal från 1928 stod det klart att hans folkbegrepp inte i första hand avsåg folket som ett kollektiv, för att inte tala om en etnisk eller rasbaserad gemenskap, vilket var fallet i det närliggande tyska begreppet Volksgemeinschaft som torgfördes av Hitler under samma tid.

Istället var titeln för talet ”Folkhemmet, medborgarhemmet”. Betoningen låg alltså på folket som demos, en sammanslutning av medborgare; fria individer som tillsammans skapade ett gemensamt samhälle. Denna post-marxistiska och nationaldemokratiska folkhemspolitik öppnade även upp för reformutrymmen som fokuserade på att skapa jämlika förutsättningar för social rörlighet och individuell frihet. Man bekämpade det gamla klassamhället genom att ersätta filantropi med skatter och välgörenhet med sociala rättigheter.»

«Denna samhällsordning har en stark folklig förankring. Knappast några partier ifrågasätter den i grunden. Men sedan Berlinmurens fall har dess fundament – nationalstaten, individualismen och det universella medborgarskapet – ändå kommit att utmanas på ett sätt som är speciellt fatalt för S.

Å ena sidan har nationalstaten blivit föremål för en kritik där globalister från höger och vänster kommit att se nationalism i enbart negativa termer. För den neoliberala högern har det främst handlat om en kritik av staten och vad man uppfattar som krångliga regelverk och onödigt höga skatter. Utopin om det globala marknadssamhället har hägrat. För vänstern har fokus legat på nationstanken som man sett som uteslutande och främlingsfientlig.»

I det sosialdemokratiske ledersjiktet har man erstattet det universelle medborgerskapet, som hadde sterk forankring i arbeiderklassen med tankegods som identitetspolitikk, interseksjonalitet og rasifieringsteorier. Trägårdh konkluderer slik:

«Deras klassiska berättelse baserad på nationalstat och medborgarskap har slagits sönder. De som var hjältarna i arbetarrörelsens gamla berättelse utses idag stundtals till vita demoner som ses som bärare av en kollektiv arvskuld. Att detta har skapat en öppning för Sverigedemokraterna som inte minst LO nu måste hantera borde inte förvåna någon.»

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Jeg leste i avisen i dag at slike bilbranner som dette er vanlig ved slutten på skoleferien. Gjengene som driver med narkotikahandel mm er nå tilbake etter ferien og da må gjengene markere hvem som har makten og hvem som bestemmer i lokalmiljøet. Mulig at en slik forklaring kan ha noe for seg.

  2. Disse ungdommene eller hva de er er jo helter, bilen er en forbannelse og de er en velsignelse. Vi har blitt Kjøpesenterlandet, det ville vi ikke blitt uten bilen. Forstår ikke at en kommunistisk blogg ikke heller lovpriser denne motstandskampen mot forfeilet borgerlig konsumer-ideologi og utslettelsen av fellesskapsløsninger og den tradisjonelle byen!

    Mass motoring effects an absolute triumph of bourgeois ideology on the level of daily life. It gives and supports in everyone the illusion that each individual can seek his or her own benefit at the expense of everyone else. Take the cruel and aggressive selfishness of the driver who at any moment is figuratively killing the “others,” who appear merely as physical obstacles to his or her own speed. This aggressive and competitive selfishness marks the arrival of universally bourgeois behavior, and has come into being since driving has become commonplace. (“You’ll never have socialism with that kind of people,” an East German friend told me, upset by the spectacle of Paris traffic).

    The automobile is the paradoxical example of a luxury object that has been devalued by its own spread. But this practical devaluation has not yet been followed by an ideological devaluation. The myth of the pleasure and benefit of the car persists, though if mass transportation were widespread its superiority would be striking. The persistence of this myth is easily explained. The spread of the private car has displaced mass transportation and altered city planning and housing in such a way that it transfers to the car functions which its own spread has made necessary. An ideological (“cultural”) revolution would be needed to break this circle. Obviously this is not to be expected from the ruling class (either right or left).

    -The Social Ideology of the Motorcar

    Må innrømme at jeg ikke hadde lest ferdig artikkelen før jeg kommenterte, og er enig i følgende sitat av Steigan:

    I disse særskilt utsatte områdene bor arbeiderklasse av ulike nasjonaliteter. Når bilene brenner er det stort sett arbeidsfolk som mister bilen sin. Ei svensk avis hadde et intervju med ei fattig dame på 77 år som hadde mistet bilen og nå ikke visste hvordan hun skulle få hverdagen til å henge sammen.

    Ja, skal man først angripe bilen som et symbol på vettløs borgerlig konsumer-ideologi, får man gå til verks i borgerlige områder. Arbeiderklassen er de første ofrene når man ikke lenger har råd til å eie bil og de offentlige transportsystemene har gått nedenom grunnet bilfanatismen. Husk at General Motors i sin tid kjøpte opp trikkeselskapene i de amerikanske storbyene, hvoretter de etter få år reiv opp skinnegangene!

    Glemte å nevne at bilen er den største bidragsyteren for mikroplast til havet:

    Likevel er den minste plasten et kanskje enda større miljøproblem. En plastbit mindre enn fem millimeter – på størrelse med et sandkort, kalles mikroplast. Mikroplasten i havet kan stamme fra større plastbiter som er revet opp i møte med naturens krefter og UV-lys. Men mikroplasten kommer også fiks ferdig fra land – i størst mengde fra veibanen og slitasje fra bildekk, men også fra for eksempel kosmetikk og rengjøringsmidler.

  3. ABC says:

    ‘Sverige har gjennomført det største sosiale eksperimentet i Norden i nyere tid…’ Ja og det går jo ikke så bra…

  4. baluba says:

    Professor Arntsberg beskriver en million eller så som ikke vil arbeide om noen få år i Sverige. Det er omtrent ti prosent av folket og det vil kollapse ganske så raskt. Ser vi på Norges statsbudsjett så hadde det økt med 12,6 prosent årlig fra 2006. Da var det ikke særlig større enn NAV posten i dag på 505 milliarder. Hvor mange blir det å forsørge for oss/de som er igjen her, hvis en ser bort fra de palestinske områdene og resten av U-hjelpa?

  5. Svein says:

    Sverige er selveste modellen på velferdsstaten. Nå har de gjort et eksperiment i å introdusere multikultur i denne modellen. La oss anta at mange av de som står bak denne bilbrenningen mest sannsynlig lever på underhold fra staten. Og at det samme gjelder foreldrene deres. Og la oss også anta at de fleste av de som fikk bilene sine brent er netto bidragsytere til den staten som deler ut disse godene. Hva forteller det oss om fremtiden? Hvor mye ville du bidratt til å opprettholde dette samfunnet?

  6. Olav says:

    I disse særskilt utsatte områdene bor arbeiderklasse av ulike nasjonaliteter. Når bilene brenner er det stort sett arbeidsfolk som mister bilen sin. Ei svensk avis hadde et intervju med ei fattig dame på 77 år som hadde mistet bilen og nå ikke visste hvordan hun skulle få hverdagen til å henge sammen. Når svenske politikere lar ekstremister og kriminelle gjenger ta over de fattige bydelene, er dette et gigantisk svik mot arbeiderklassen i det som en gang var folkhemmet.

    Overklassen / øvre middelklasse - denne gangen inkludert den koopterte sosialdemokratiske “nomenklaturaen” - har bare nok en gang basert egen makt på utvidelsen av et “Lumpenproletariat”. Problemet er sånn sett ikke bare de regelrett kriminelle, men at selve klassebevisstheten er svakt utviklet eller knapt eksisterer i den forstand som den kunne gjøre blant arbeidere da industrisamfunnet brøt frem, vokste og konsoliderte seg i de “vestlige” landene. Å stable på beina en tilsvarende bevissthet uten tilgang på tilsvarende økonomisk-industriell utvikling er da knapt heller mulig. Mye av årsaken til den nyliberale begeistringen for masseinnvandring og “multikultur” finner en da nettopp også der. I en fase hvor det nå handler om å etablere en form for “nyføydalt” system fordi en historisk unik periode med ekstrem “økonomisk vekst” ganske enkelt er over, så spiller disse fattige bestående av i hovedsak innvandrere og deres barn en noe tilsvarende rolle som nettopp det “Lumpenproletariatet” Marx og Engels beskrev omkring midten av 1800-tallet…

  7. baluba says:

    Kan AFA (antifa) spille en rolle ved disse brannene? Venstreradikal miljøforkjemper om dagen, bilbrenner om natten. Skulle ikke forundre meg om Sebbe Stax og gjengen hans vet noe om dette?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere