Jødehetsen vokser i Ukraina

0
Nazislagord og hets mot jøder er daglig kost i Ukraina.

Av Pål Steigan.

Ukraina har mange fascistiske og nazistiske grupper og en del av dem har innflytelse langt inn i hæren, nasjonalforsamlinga og regjeringa. Dette har vi påvist mange ganger, men det virker som om til og med HL-senteret på Bygdøy, som får et trettitall millioner kroner av staten for å motarbeide slikt, med vilje vender det blinde øyet og det døve øret til det som skjer.

I forbindelse med fireårsdagen for nazistenes massakre av 48 mennesker i Fagforeningenes hus i Odessa holdt fascistorganisasjonen Pravij sektor en demonstrasjon der en av lederne deres, Tatyana Soykina, sa at landet ikke lenger skal tilhøre ”oligarkene og jødene” eller zhidi som hun kalte dem, med en sterkt nedsettende betegnelse.

I april 2018 marsjerte hundrevis av nazister gjennom gatene i Lviv til minne om en avdeling av Waffen SS med mange lokale frivillige. Demonstrantene ropte blant annet ”død over zhidi”. I byen Ternopil i Vest-Ukraina ble et Holocaust-minnested satt fyr på 26. april.

En roma-leir i Lysa Hora bla angrepet av den fascistiske gruppa C14 natt til 21. april og satt fyr på. Sjøl USAs offisielle utenlandsorgan, Radio Free Europe, slår fast at Ukrainas innenriksminister har utnevnt høyreekstremister til framtredende posisjoner og har sett gjennom fingrene med det når slike grupper har brukt vold.

Nå er ikke det så merkelig for Avakov er sjøl knyttet til de fascistiske miljøene og har sørget for å integrere folk fra den fascistiske Azov-brigaden i Nasjonalgarden. Nazister opptrer mer og mer åpenlyst, slik som på en konsert i Kiev 10. mai da ei stor gruppe nazister opptrådte med naziflagg, nazihilsen og ropte nazislagord.

Ukraina har gjort fascistlederen Stepan Bandera til nasjonalhelt og vedtatt et lovforbud mot å kritisere nazikollaboratørene og folkemorderne i UPA og OUN. Til tross for at jeg har sendt flere eposter til HL-senteret på Bygdøy og bedt dem om å ta avstand fra dette, så har de til nå unnlatt å svare, og de har heller ikke reagert mot den voksende fascismen og nazismen der. Også NRK har vært med på å klorbleke nazismen i Ukraina, som Peter M. Johansen skrev i Klassekampen.

Og regjeringa Solberg har gitt hundrevis av millioner kroner i gaver til dette regimet, som er et av de mest korrupte i verden. Det bekymrer tydeligvis ikke statsministeren at jødehatet og nazismen blomstrer under beskyttelse av regimet i Kiev. Og Jens Stoltenberg ivrer etter å gjøre Ukraina til NATO-medlem.

 

Les også:

Odessamassakren 2. mai 2014 fortsatt et åpent sår

Norsk rapport: Paramilitære ultranasjonalister får herje i Ukraina

Hagtvet, HL-senteret og fascismen i Ukraina

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelEuropeisk domstol: – Romania og Litauen drev bevisst hemmelige CIA-fengsler
Neste artikkel#Ukasnyheter4; De verste sanksjonene i historia, – om USA, Iran og Israel.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).