Da Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”

8
Som en annen Samson har Donald Trump gått løs på bærebjelkene i tempelet. Den USA-dominerte verdensordenen står for fall, men den rommer muligheter for mye død og ødeleggelse fortsatt.

Av Pål Steigan.

Det var som om USAs president gikk løs på G7 med en rivningsmaskin, skriver Council on Foreign Relations (CFR), på sine nettsider som en kommentar til splittelsen på G7-møtet i Quebec. CFR er, som vi har vist tidligere, det organet som kommer nærmest til å være det virkelige partiet til overklassen i USA. Der samles de mektigste av de mektige på Wall Street og i de offisielle og uoffisielle maktapparatene. CFR har ikke sjelden staket ut den politikken som ulike administrasjoner i USA har fulgt, uavhengig av om det har vært Demokratene eller Republikanerne som har sittet i regjering. CFR er også en vokter av USAs hegemoni og av den vestlige imperialismen under USAs ledelse. Der i gården er man tydeligvis dypt sjokkert.

”I løpet av bare sytten måneder av hans regjeringstid har Trump fullstendig rystet fundamentene i den internasjonale orden. Han har abdisert fra USAs globale ledelse, som han mener blodtapper USA, og han har gått utenom og forbi multilaterale institusjoner som NATO og WTO, som han mener hemmer USAs handlefrihet. G7-møtet gir et inntrykk av at han bare så vidt har begynt. Han ser ut til å være klar for å forlate det transatlantiske forholdet og til og med begrepet ”Vesten”, som bærebjelker i USAs globale engasjement.”

Det er uten tvil riktig at Donald Trump spiller en stor personlig rolle som rivningsentreprenør i det vestlige byggverket. Med sin brutale stil og sine nærmest barnslige twittermeldinger har han måkt hindringer til side og fått USAs gamle allierte til å stå måpende og rystet tilbake. Men likevel blir det å tillegge Trump for stor betydning å si at det er han som gjør dette. Det er mer sånn at historien velger sine menn – og kvinner.

Romas fall

Globalismen sprakk i 2016

USAs hegemoni var basert på økonomisk og teknologisk overlegenhet. Det er ikke slik at det var ideologien som skapte USAs hegemoni. Ideologien om ”Vesten” og ”de vestlige demokratienes fellesskap” og så videre ble modellert for å befeste økonomiske og militære realiteter, og for å befeste og forsterke dem.

Men det er sytti år siden det økonomiske, teknologiske og militære grunnlaget for dette systemet ble skapt, og virkeligheten i dag er dramatisk forskjellig. Gullalderen for det USA-dominerte verdenssystemet varte fra 1945 til 1971. Det var da Nixon var nødt til å la dollaren forlate gullstandarden. Siden da har USA ført en endeløs rekke kriger for å bevare hegemoniet sitt. Med Sovjetunionens sammenbrudd så det ut som om det nye amerikanske århundret var garantert. ”Historien var slutt,” som Fukuyama sa. Siden da har USA ført en lang rekke kriger og drept og lemlestet millioner av mennesker for å overta kontrollen over det enorme geopolitiske vakuumet som lå igjen etter oppløsninga av Sovjetunionen og Warszawa-pakten, og disse krigene pågår fortsatt.

Jeg skrev her på steigan.no i november 2016:

«Historiske vendepunkter er ofte vanskelige å oppfatte når de skjer. Som oftest ser man dem best i ettertid. Likevel våger jeg meg på å hevde at 2016 ble det året da globalismen sprakk.»

De økonomiske realitetene som gjorde USA til verdenshersker er ikke der lenger. På tjue år har Kina gått fra å være en perifer utfordrer til å bli en stormakt på høyde med USA. På mange områder er Kina allerede forbi, og med de nåværende trendene vil Kina kunne ha det dobbelte av USAs økonomiske styrke innen 2040.

Samtidig har det skjedd en vekst i Asia som stort sett går under radaren for vestlige kommentatorer. Kina har gått fram i det stille og fulgt Deng Xiaopings instruks om å ”ikke bli lagt merke til”. Men den som ikke legger merke til Xi Jinpings Bro og belteinitiativ eller hans Made in China 2025, står overfor det som vil bli en brutal oppvåkning.

I det stille har Kina sammen med Russland bygd opp Shanghai Cooperation Organisation, som til dels har samlet gamle rivaler på det asiatiske kontinentet. Dette har latt seg gjøre fordi SCO ikke er et NATO eller et Komintern. Det er ikke noe forsøk på å skape en sentralistisk organisasjon under ett kommandosenter, men et slags minste felles multiplum for store og små land med til dels svært forskjellig dagsorden. Og så har USA med sine sanksjoner og sine militære trusler gjort Kina og Russland den store tjenesten at de har vært nødt til å legge gammelt agg til side og samarbeide i en mye tettere allianse enn de noensinne har hatt. Sjøl Mao og Stalin var aldri i stand til å samarbeide så tett som det Xi og Putin gjør nå. Og det kan de til dels takke Obama-administrasjonen for.

Gjennom SCO bygger Kina og Russland allianser over hele det eurasiske kontinentet

Vesten er slutt

Det er mulig at det vil bli gjort forsøk på å holde G7 i live ved kunstig åndedrett. Men det blir som en Walking Dead. Trump rev dette byggverket ned i løpet av en formiddag i Canada. Det som står igjen er uten bærebjelke. Og ”G6” eller hva man skal kalle det, har allerede en mindre økonomi tilsammen enn det Kina har alene målt i kjøpekraftsvektet BNP. For ikke å snakke om at de ikke har noe av den dynamikken og vekstkraften som Kina har. Og måler man dem mot SCO, så er sjøl G7 med USA på laget allerede forbigått.

Om det ikke har gått opp for dem tidligere, de liksomlederne som satt igjen med granatsjokk etter at Trump hadde reist, så bør de ha skjønt det nå: Tida for å stole på USAs garantier er slutt. De må lære seg å svømme uten badering. Hvis de hadde vært i stand til å lese statistikk uten ideologiske briller, så skulle de ha sett dette for lenge siden.

Dette skjer samtidig med at EU, dette stolte byggverket av ikke-valgte allmektige byråkrater, også har gått på skjæret. Like lite som det finnes noen transatlantisk enhet, finnes det noen transalpinsk enhet eller noen alleuropeisk enhet. Om det ikke var klart tidligere, bør det være klart etter valget i Italia. Roma våger å tale Berlin midt i mot.

Det er for tidlig å si hva dette vil føre til, men vi lever nå midt under et verdensomspennende geopolitisk jordskjelv der mange gamle strukturer vil rase sammen og nye vil oppstå. Det skal bli svært interessant å følge fortsettelsen.

 

Les også:

Det året globalismen sprakk

USA mister grepet og et nytt strategisk landskap stiger fram

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. FR.ED says:

    Gode poenger. Det ser ut som Trump har skjønt at G7s tid forlengst er forbi. Om Russland hadde vært med i G8 hadde det vært mer meningsfullt for USA å være der. Hadde Russland vært med i G8 kunne “formatet” bli holdt i livet noen år til. G20 er mye viktigere enn G7, G6+1, G8 eller hva det måtte være, fordi store land med raskvoksende økonomier som Kina, India, Brasil er med der. Europa og Japan er en “død hest” uten voksende økonomi og en befolkning som allerede er langt på vei utenfor “den demografiske klippen”, slik den kjente økonomen Harry Dent beskriver det.

    Situasjonen kan forstås slik: På grunn av raskere voksende økonomier i folkerike land med ung befolkning utenfor G7 området, vil vestens og USAs innflytelse reduseres. USAs reduserte innflytelse vil først slå ut i kollektive avtaler, eksempelvis i regi av WTO. Jeg tror Trump ser og skjønner dette. Konsekvensen blir at USA kommer til å skrote alle kollektive avtaler som de er med i og i stedet inngå bi-laterale avtaler. I bi-laterale avtaler vil USA være den sterkeste part og få størst gjennomslag.

    “Samme er vi sterke” er bare noe som gjelder for de aller minste og svakeste landene.

  2. SHO says:

    En teori sier at historien går i sykluser som gjentar seg.
    Først har man en fase med internasjonalisme (etter kanskje først nasjonalisme), deretter en fase med globalisering og til slutt en fase med fragmentering hvor globaliseringen bryter sammen. I nyere tid utgjør den franske revolusjon sammen med Napoleons-krigene en slik periode med framgmentering. Neste periode med fragmentering utgjøres av WW1 og WW2. Og i vår tid kan finanskrisen utgjøre startpunktet for en ny periode med fragmentering (og sammen med finanskrisen var det også en oljekrise hvor oljeprisen ble syv-doblet, hvilket er en veldig alvorlig krise i og med at det er billig energi som driver hele det moderne industrisamfunn).

    Disse periodene med fragmentering ser ut til å komme med jevne mellomrom på litt over 100 år, så nå kan det være på høy tid med et nytt sammenbrud. Periodene med globalisering ser ut til å være drevet av en form for overoptimisme hvor man ikke begrenser seg og lager en løsning feks for internasjonal handel som ikke er robust eller bærekraftig i det lange løp. Hovmot står for fall kan man si, og man har heller ikke lyttet til Aristoteles råd om å befinne seg på den gyldne middelvei - litt moderasjon er ikke å forrakte, kanskje man kunne ha ungått at delstater i USA hadde blitt av-industrialisert med et annet WTO-regelverk?

    Hvordan blir framtidens World Order? Vil vi oppleve at USA oppfører seg som en uhemmet bøllenasjon? Det ser ut som det foregår et samrøre mellom USA og Saudi Arabia. Kan det i framtiden feks tenkes at alle land som underkaster seg USA vil få en lavere oljepris enn de land som ikke underkaster seg USA?

  3. Svein says:

    For de som tror på den bestående orden og status quo er dette en katastrofe. Jo mer fremtredende posisjon de besitter - i media, akademia, finans eller politikk, jo mindre skjønner de. De tror at folket er de dumme mens realiteten er at de selv står parkert på historiens sidespor.

    Se på Trumps historiske møte med Kim! Journalistene og deres «eksperter» er så sure og prøver febrilsk å male det hele inn i negativitet. Det er rett og slett patetisk. De tror at enten må man elske Trump eller så må de hate ham. Slik er nivået i vår intellektuelle elite, de er som tenåringer!

  4. Kina har gjort som tjeneren i Lukas 16. De har brukt de amerikanske pengene sine til å kjøpe seg venner rundt om i verden. Investeringer, som det kalles. Det som forunder meg, er at noen fortsatt tror at det er mulig å ha produksjonen på et kontinent og innovasjonen på et annet. Det er ikke slik det fungere, og det gjenspeiles i virkeligheten.
    USA utvikler våpen og overvåkning, finans-instrumenter og manipulerte organismer. Kina produserer det nyttige. Og de holder seg inne med Russland, som vil stå for maten (og en god del mer).
    Jeg kunne ønske at Norge hadde forstått at selv om 1940 muligens bekreftet Napoleons-krigene, så var vi jo tross alt fortsatt en sjøfartsnasjon. Det er vi jo ikke lenger. Heldigvis, ville vel Terje Vigen ha sagt.

  5. SHO says:

    Jeg ser at Geir Lundestad uttaler til Aftenposten at Trump er prinsipiell motstander av multilaterale avtaler når det gjelder slikt som klima og handel, og at Trump er helt kategorisk i slike spørsmål og ikke er til å rokke. Trump vil ha avtaler med ett og ett land og ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Trump er ingen pragmatiker i slike spørsmål iflg Lundestad og mange har ikke forstått dette. Og resultatet vil bli kunne bli dramatisk for USAs tidligere allierte og venner, en hel verdensorden holder nå på å bryte sammen.

    Tenk om Norge på egenhånd skal fremforhandle en handelsavtale med USA, hvilken styrke skal Norge kunne sette bak sin krav når USA feks forlanger fri import at matvarer til Norge (samtidig som USA er på vei til å bli selvforsynt bla med olje og gass og innfører toll på import av aluminium, dessuten har USA allerede overtatt styringen med det norske militæret).

  6. Steigan, du glemmer en vesentlig part.
    U.S.A. 's økonomi er ca. dobbel så stor som Kina, noe du utelot. Forglemsel?
    Det igjen ødelegger det meste i ditt resonement, etter det du skrev om Kina og økonomi.

    Du begynte artikkelen helt ok, men så slår ‘den-våte-drømmen’ din inn på atotopilot ,…igjen Steigan
    Knus U.S.A.
    Som palestineren hater jøder og vil knuse det folkeslaget, ved hjelp av dine venner, får jeg samme assosiasjoner vedr. deg og U.S.A

  7. FR.ED says:

    Ulike land har ulike kostnadsnivå. Man får mer for de samme pengene i et land enn i et annet. Det er et sentralt grunnlag for internasjonal handel. Kina f.eks. produserer det meste selv og til en lavere pris enn de fleste andre land. Kineserne får mer for pengene enn det f.eks. vi i vesten gjør. Lav kostpris i Kina gjør også at vi vil kjøpe kinesiske varer. Å omgjøre alle lands BNP til dollar og sammenligne dette vil pga. ulik kjøpekraft gi et feilaktig bilde av økonomien i landet. Da ser jeg også bort fra “svart handel/svart arbeid” som kan utgjøre en vesentlig andel av økonomien i et land.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

8 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.