De amerikanske børsene reagerte på fredssamtalene mellom Donald Trump og Kim Jong-un med å sende militæraksjene rett ned. Dette skriver USA Today.
Aksjekursen på Raytheon som produserer Patriot og Tomahawk missilene falt med 2,8 prosent rett etter håndtrykket. Lockheed Martin, som leverer F-35-flyet samt diverse anti-luftskyts, falt med 1,3 prosent. Northrop Grumman, som spesialiserer seg på cyberkrig og missilsystemer, falt med 1,5 prosent. General Dynamics, som bygger marinefartøyer, falt med 1,6 prosent. Bare Boeing, som produserer fly og Apache-helikoptre, klarte seg med et så lite fall som 0,1 prosent.
Utsikter til fred, eller i det minste mindre krig, er dårlig nytt for det militærindustrielle komplekset. Men krigsindustrien har fortsatt mye å glede seg over. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg reiser som en vekkelsespredikant omkring og prediker for at alle land skal bruke 2 prosent av sitt BNP på militær opprustning. Det betyr gigantkontrakter til dødens profitører. USAs gigantavtale med Saudi-Arabia om å levere våpen for kanskje hundre milliarder til hodekapperne, er også sånt som gjør militæraksjene sterke i det lange løp.
Militærindustrien i USA lever av kontrakter til Pentagon og til USAs allierte. Raytheon og Lockheed Martin selger for eksempel 70 prosent av sin produksjon til USAs regjering ved forsvarsdepartementet, skriver Bloomberg. Siden 1950-tallet har det i USA vært snakket åpent om det som er kalt ”militær keynesianisme”, altså at våpenindustrien kan holde hjulene i gang når andre deler av det kapitalistiske systemet svikter. Keynes sjøl argumenterte for at regjeringas investeringer skulle bli brukt til å fremme fred og velstand. Men representanter for krigsindustrien bruker argumentene hans ved å si at regjeringa bør øke militærutgiftene for å få økonomien til å vokse.
Og skulle det gå for ille, sett fra krigsindustriens side, og faren for fred bli for overhengende, så lar det seg jo alltid gjøre å få noen til å skape en provokasjon som blir et påskudd for en ny krig eller ny opprustning.