Håndtrykket som senket militæraksjene

0

De amerikanske børsene reagerte på fredssamtalene mellom Donald Trump og Kim Jong-un med å sende militæraksjene rett ned. Dette skriver USA Today.

Aksjekursen på Raytheon som produserer Patriot og Tomahawk missilene falt med 2,8 prosent rett etter håndtrykket. Lockheed Martin, som leverer F-35-flyet samt diverse anti-luftskyts, falt med 1,3 prosent. Northrop Grumman, som spesialiserer seg på cyberkrig og missilsystemer, falt med 1,5 prosent. General Dynamics, som bygger marinefartøyer, falt med 1,6 prosent. Bare Boeing, som produserer fly og Apache-helikoptre, klarte seg med et så lite fall som 0,1 prosent.

Utsikter til fred, eller i det minste mindre krig, er dårlig nytt for det militærindustrielle komplekset. Men krigsindustrien har fortsatt mye å glede seg over. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg reiser som en vekkelsespredikant omkring og prediker for at alle land skal bruke 2 prosent av sitt BNP på militær opprustning. Det betyr gigantkontrakter til dødens profitører. USAs gigantavtale med Saudi-Arabia om å levere våpen for kanskje hundre milliarder til hodekapperne, er også sånt som gjør militæraksjene sterke i det lange løp.

Militærindustrien i USA lever av kontrakter til Pentagon og til USAs allierte. Raytheon og Lockheed Martin selger for eksempel 70 prosent av sin produksjon til USAs regjering ved forsvarsdepartementet, skriver Bloomberg. Siden 1950-tallet har det i USA vært snakket åpent om det som er kalt ”militær keynesianisme”, altså at våpenindustrien kan holde hjulene i gang når andre deler av det kapitalistiske systemet svikter. Keynes sjøl argumenterte for at regjeringas investeringer skulle bli brukt til å fremme fred og velstand. Men representanter for krigsindustrien bruker argumentene hans ved å si at regjeringa bør øke militærutgiftene for å få økonomien til å vokse.

Og skulle det gå for ille, sett fra krigsindustriens side, og faren for fred bli for overhengende, så lar det seg jo alltid gjøre å få noen til å skape en provokasjon som blir et påskudd for en ny krig eller ny opprustning.

Forrige artikkelUSA fortsetter med store våpenleveranser til kurdiske YPG i Syria
Neste artikkelDa Trump smadret G7 og ”det transatlantiske fellesskapet”
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).