oss 100 kroner!
Av Philip Giraldi
Det forbløffende poenget med grafen under er at Russland er i stand til å bruke 14 ganger mindre enn USA og NATO tilsammen og likevel få utrettet omtrent det samme. Russland er på ingen måte underlegen USA når det gjelder våpen, og på noen områder, betydelig større. Legg til Kina, et annet land som får til langt mer smell for hver mynt enn USA. Den latterlige, oppblåste, sløsete, teknologisk utdaterte amerikanske militære overlegenhet er simpelt hen utradert.
Denne artikkelen av Philip Geraldi ble først publisert på Unz Review. Geraldi var tidligere anti-terrorekspert i CIA. Siden har han skrevet mange artikler mot krig og militarisering, balnt annet her. Oversatt, bearbeidet og noe forkortet av J. Bjoerkmo for Derimot.no.
Tallene er fra 2008. Situasjonen i dag er at Russland ruster ned mens NATO ruster opp.
USAs republikanske politikere syter og klager over disse «rettighetene». De mener at pensjoner og medisinsk behandling fører landet mot konkurs selv om de øker pengebruken på Pentagon, som nå reiser av gårde med hele 12 prosent av det totale budsjettet. Og det burde vært verd å notere seg at mens arbeidere medvirker til de sosiale programmene under alle årene i arbeidslivet, kommer pengene som går til militæret rett ut fra lommene til skattebetalerne før de blir sløst vekk på måter som knapt er til nytte for noen av de vanlige innbyggerne. Hvis en da ikke seriøst mener at folk i Syria, Iran eller Afghanistan faktisk utgjør en trussel mot De forente stater.
Jeg befant meg i et supermarked i Virginia her om dagen og skulle betale ut da kvinnen bak kassa med en munter stemme spurte meg, «Vil du gi $5 for å støtte troppene våre?» Jeg svarte, «Nei, våre tropper får allerede alt for mye penger som det er.» Hun svarte, «He, he det var en morsom spøk» og jeg sa «Det er ingen spøk.» Ansiktet hennes mistet litt av gløden og hun signaliserte til sjefen sin som satt i kundeservice om hun kunne ta over, med en bemerkning om at jeg hadde vært uforskammet.
Om det finnes noen gruppe i USA som overgår grådigheten til våre politikere så må det være militæret, som opphøyer seg selv til å være «berettiget» som en konsekvens av Deres rolle i den globale krigen mot terror. Jeg er en veteran som startet tjenesten ved et i stor grad utrangert militærvesen der vi fikk utbetalt «tjue-en dollars per dag en gang i måneden».
Dagens USA har 2,083,000 soldater, marinesoldater, US-marines og flyvere i aktiv tjeneste pluss reserver. Nå, når det militære er av vervete og ikke en vernepliktig styrke, er det forståelig at lønn og ytelser skulle være nært opp til eller ekvivalent med sivile lønnsnivåer. Nylig fikk en oversersjant med ti års tjeneste betalt $3968 per måned. En kaptein med ti års ansiennitet får $6271. Det beløper seg til $47,616 og $75,252 pr. år pluss helsevesen, mat, innkvartering, levekostnader. Bonuser utbetales også når man er i kamp.
Selv om det finnes flere muligheter for å pensjonere seg kan man si at vanligvis kan en soldat, en sjøkadett i marinen eller flyver trekke seg tilbake etter 20 år med halvparten av hans eller hennes endelige «topp tre» utbetaling i form av pensjon, som betyr at en 18-åring som verver seg rett etter videregående vil bli 38 og hvis han eller hun oppnår øverste grad som sersjant (E-7) vil personen motta $2338 per måned eller mer for resten av livet justert for levekostnader.
Mange amerikanere ville bli forbauset over at pensjonene som generaler og admiraler får, spesielt siden 80% av dem slutter og går til generøst lønnsomme stillinger som forsvarsentrepenører, enten i aktive posisjoner der de får nye sosiale kontrakter fra sine tidligere kolleger, eller de havner som medlemmer i ulike styrer. General David Petraeus, som omtales som «generalen som tapte to kriger,» drar med seg en pensjon på $220,000 selv om han ble tvunget til å trekke seg tilbake som CIA direktør på grunn av at han røpet klassifisert informasjon til sin elskerinne. Han er også formann i et New York City basert selskap ved navn KKR Global, som er en del av det privateide firmaet Kohlberg Kravis Roberts. Han rapporteres å være betalt med sekssifret lønning pluss bonuser.
Det er åpenbart vanskelig å ta penger vekk fra generaler og flaggoffiserer. En firestjernes general fra luftforsvaret ved navn Arthur Lichte ble degradert til tostjernes i 2017 etter å ha blitt funnet skyldig i å ha voldtatt an lavere rangert kvinnelig offiser. Hans pensjon gikk ned fra $216,000 til $156,000 på grunn av reduksjonen. Normalt sett, derimot, kan USAs tusener av generaler og flaggoffiserer se fram til komfortable pensjonisttilværelser.
Men på toppen av den heller generøse pengemengden er der betydelige andre fordeler. Militært pensjonerte kan få full undervisning og kostnader dekket ved videregående eller teknisk utdanning hvis de velger å vende tilbake til skolebenken. Det er derfor man ser så mange reklamer for online universiteter på tv – de er ute etter soldatenes penger fordi de vet at dette er frie midler. De avgåtte vil også ha tilgang på et høyt subsidiert helsevesen for seg selv pluss familien.
Det vesentlige her er at selv vervet militært personell kan starte en annen karriere ved siden av sin pensjon i og med at mange av dem enda er i trettiårsalderen. Noen som har sikkerhetsklareringer kan hoppe inn i høyt betalte jobber med forsvarskontraktører umiddelbart, mens andre altså finner plasser i byråkratiet i innenriksdepartementet. Det å jobbe to steder for styresmaktene blir kalt for «dobbel dipping.»
Noen vil argumentere med at militært personell fortjener alt det de får fordi deres jobber er veldig farlige av natur, noen ganger dødelige. Faktisk er antallet lemlestede og PTSD-rammede soldater som returnerer fra de endeløse krigene, en nasjonal tragedie, og ta vare på dem skulle være topp prioritet. Men sannheten er at bare en liten fraksjon, ut fra noen anslag er mindre enn 20% av hær- og marinepersonell i såkalte «kampgrupperinger,» noen gang er i fare. Luftstyrkene og marinepersonell opplever sjelden kamper i det hele tatt bortsett fra ved bombing av mål langt unna og avfyring av cruise-missiler mot syrere. Det er sant at den voldelige naturen i krigen mot opprørere på steder som for eksempel Afghanistan, vil mange soldater i støtteroller kunne komme under ild, men det er langt fra normalt og de fleste menn og kvinner i tjeneste vil aldri erfare å se et våpen avfyrt med hensikt å drepe.
Noen tallknusere i Pentagon har allerede slått alarm om at den nåværende lønn, de mange velferdsfordeler og pensjonsnivået for militært personell ikke er bærekraftig hvis USA fortsetter sin verdensomspennende operasjoner mot terrorister og angivelige skurkeregimer. Det vil ikke kunne opprettholdes hvis ikke USA returnerer til en konstitusjonell ordning der nasjonen faktisk blir forsvart av militæret og ikke underkastet av det og flådd av kostnadene.
Oversatt, bearbeidet og noe forkortet av: J. Bjoerkmo
