USA mister grepet og et nytt strategisk landskap stiger fram

0
Vladimir Putin og Xi Jinping skjønner nå at de må bygge alliansen mellom Russland og Kina sterkere for å motstå truslene fra US.

USAs og den vestlige alliansens nederlag i «den lille verdenskrigen» i Syria markerer et historisk vendepunkt. USA er fortsatt verdens største militærmakt og har kjernefysiske våpen nok til å utslette all sivilisasjon mange ganger, hvis et slikt mål gir noen mening. Men USA er langt fra allmektig og forsøket på å oppnå globalt hegemoni har slått feil. Rivalene Kina og Russland har endelig innsett at de ikke har noe godt i vente fra Washington og de tar strategiske grep for å fri seg fra de systemene som er lagd for å kontrollere dem og holde dem nede.

Libya, Ukraina og Syria

Både Russland og Kina gjorde store politiske feil i FNs sikkerhetsråd da de lot USA og Frankrike få en resolusjon om Libya i 2011 som riktignok ikke åpnet for den bombekrigen som kom, men som satte døra på gløtt for den. De politiske lederne i Moskva og Beijing må ha trukket noen lærdommer av dette. Den første som ble rystet var nok Russlands president Vladimir Putin. Han og den russiske ledelsen så ut til å bli tatt på senga da USA og ledende EU-land la til rette for og gjennomførte statskuppet i Kiev. Men da kom også omslaget. Russland sørget for å sikre seg kontrollen over Krim, slik at ikke USA kunne rette kniven mot Russlands halspulsåre og de ga tilstrekkelig støtte til separatistene i Donbass til at de ikke ble utslettet.

Men Russland burde ha vært advart, for allerede i august 2013 var Barack Obama på nippet til å utløse en storkrig om Syria. En slik krig ville ikke bare vært enda mer ødeleggende for Syria, men også en direkte trussel mot Russland. Da Russland så ble invitert av Syria i 2015 til å støtte landets kamp mot de jihadistiske leisesoldatene som vesten og oljediktaturene har satt inn mot landet, grep Moskva sjansen og sørget i løpet av kort tid for å endre hele det strategiske terrenget.

I Syria har stormaktene vært noen hårsbredder fra å havne i direkte militær konflikt en rekke ganger, og sist i februar i 2018, noe som er bekreftet av USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis.

The Nuclear Posture Review bringer atomkrigen mye nærmere

Ny militærdoktrine

Med sin nye militærdoktrine som utpeker Kina og Russland som hovedmotstandere og med sin Nuclear Posture Review, som gjør kjernefysiske våpen til en integrert del av våpenarsenalet til USAs kommandanter, har USA for så vidt kastet hansken. Krigspartiet i USA er villig til å risikere en verdenskrig for å bevare sitt hegemoni. Så om Moskva og Beijing har vært i tvil tidligere, behøver de ikke langer å være det: Dette er en kamp på liv og død. En slik krig som USAs militærdoktrine legger opp til vil minst koste hundrevis av millioner mennesker livet og det er i høy grad et spørsmål om sivilisasjonen i det hele tatt vil overleve.

Dette har nå både Vladimir Putin og Xi Jinping skjønt, og de tar sine tiltak basert på denne forståelsen.

Det nye strategiske landskapet

Silkeveien økonomiske belte er et prosjekt som Xi Jinping lanserte i 2013, og han la det fram under sitt besøk i Tyskland i 2014, da han skisserte visjonen av et utviklingsprosjekt fra den gamle keiserhovedstaden Xian i Shaanxi-provinsen til Duisburg i Tyskland.

Seinere er dette strategisk konseptet utviklet til One Bridge – One Road (OBOR) og Bridge and Road Initiative (BRI). I 2015 etablerte Kina Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), og på tross av sterk motstand fra USA klarte Kina å få nær sagt alle USAs allierte med segMoney talks!

Som et ledd i Xis masterplan har også Kina forberedt overgangen til petroyuan, et nytt system for verdens oljehandel basert på en gullbasert yuan renminbi. Dette er et slag direkte mot dollarens og USAs dominans.

USAs og Vestens sanksjoner mot Russland har tvunget Russland til å revidere sin politikk overfor Kina. Tidligere var det mye skepsis og rester av vondt blod hang igjen. Men med sanksjonene bestemte Russland seg for alvor for å inngå strategiske allianser med Kina.

Grunnstrukturen for denne alliansen er lagt gjennom Shanghai Cooperation Organisation (SCO), som nå etter folketall og betydning er den største alliansen i verden. Og nå integreres dette med Russlands Eurasia-strategi og omfatter mesteparten av det emorme asiatiske kontinentet.

Effekten av Skripal-saka

Kina har reagert uvanlig skarpt på de vestlige utvisningene av russiske diplomater etter Theresa Mays tale i det britiske Underhuset. Dette kommer til uttrykk på lederplass i det uoffisielle partiorganet Global Times, som bruker svært harde ord til kineserne å være. Men det aller viktigste som kommer fram i artikkelen er en skisse av hva kineserne tenker seg skal komme etter det amerikanske hegemoniet.

Global Times skriver at det Russland nå opplever kan stå som et varsel om hva også andre ikke-vestlige land kan komme til å oppleve i nær framtid. For å opprettholde internasjonal lov er det nødvendig å bygge de internasjonale virkemidlene og redskapene som skal til for å motstå slike aksjoner. Vesten er bare en liten del av verden og ikke så mektige som de en gang trodde at de var. Derfor er det på tide at resten av verden innser dette, tar konsekvensen av det og viser dette i handling.

I klartekst betyr dette at Kina sier at nå har Vesten gått for langt i sin herjing med andre land. Det er på tide at vi bygger et internasjonalt alternativ til det vestlige og særlig USAs hegemoni. Dette har naturligvis ligget i kortene lenge, men først nå blir det så klart uttrykt, og det er faktisk Skripal-saka som nå får Kina til å annonsere sin strategiske tenkning på en mye klarere måte enn før.

Et eksempel: alternativ til GPS

Derfor er det en passende illustrasjon av det nye strategiske landskapet når Kina og Russland nå annonserer at de vil skape et globalt integrert navigasjonssystem som vil være et fullverdig alternativ til GPS, det amerikanskkontrollerte Global Positioning System. Det er snakk om å slå sammen Russlands Global Navigation Satellite System (GLONASS) og Kinas BeiDou. Dette systemet vil antakelig bli felles for SCO-landene og vil kunne bli tilbudt i alle verdensdeler.

Romas fall

Vi har tidligere skrevet her på steigan.no at 2016 var det året globalismen sprakk. Det vi har sett etterpå tyder på at det var en riktig observasjon. 2018 tar dette et langt skritt videre. Nå handler det om kampen mot det amerikanske hegemoniet. Dessverre er det slik at sårede tigre kan bli ekstra farlige, så det er all grunn til å være på vakt mot nye krigsplaner fra USA. De kjører jo fortsatt på med forberedelser til krig mot Russland, enda Putin har forklart dem at det i så fall blir deres egen (og vår) undergang. Og de fortsetter å gjøre Norge til framskutt plattform for denne krigen. Så det er ingen grunn til å slappe av. Tvert om haster det enda mer å bygge opp motstanden mot krigen.

 

Forrige artikkelIsrael brøt den vestlige fronten mot Russland
Neste artikkelAmnesty International ivrer for krig…igjen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).