Krafta er vår! – høyspent arbeideropprør i emning

4
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

Denne gang er det alvor. Opprøret mot EUs energiunion ACER berører den norske industrifolkesjela. Først kom Vestlandsoppropet, så Sørlandsoppropet, og i går kom Fellesforbundets største avdeling på banen og sa at nok er nok.

Sist torsdag sto vi på torvet i Kristiansand i en allerhelsikes snøstorm og et drev av sludd som var våtere enn det blauteste bergenske regnvær og hørte på appeller fra tillitsvalgte i industrien fra hele Vest-Agder. De kom i busser fra smelteverket i Kvinesdal og aluminiumsverket på Lista, slik de kom med fanene fra Glencore Nikkelverk og Elkem Fiskå i Kristiansand. Slik sto folk på nøyaktig samme tidspunkt og med likelydende paroler i snøstorm og sludd i Odda og Mosjøen og Mo i Rana, Orkanger og Sunndalsøra. Dette var bare første trinn av en tretrinns rakett som er innstilt på Stortinget med beregnet landing 16. mars. Men neste oppskyting er allerede tirsdag til uka, på Youngstorget utenfor LOs representanskapsmøte. hva skjer?

Arbeideropprør i dårlig sikt

Fenomenet er ikke til å ta feil av. Dette er et genuint arbeideropprør med fotfeste i både distrikts-Norge og industribyene. Det formelig gnistrer av engasjementet og forbannelsen er til å ta og føle på blant folk med tilknytning til den kraftforedlende industrien land og strand rundt. Men av medieoppmerksomheten å dømme skulle en ikke tro det. I Kristiansand ble fakkeltoget og det etterfølgende folkemøtet der Sørlandsoppropet mot ACER og kraftkabler ble lansert, boikotta av både NRK Sørlandet og landsdelens store regionsavis Fædrelandsvennen. Sistnevnte (som ga initiativet et fint oppslag på forhånd) har til alt overmål flyttet inn i nye lokaler på det samme torvet der faklene lyste gjennom sluddbygene . De kunne bare zoomet inn telelinsa fra et hjørnevindu og sikret dokumentasjon uten å få så mye som et sluddfnugg på seg.

En må til osloavisa Nationen for å finne god dekning av dette landsomfattende opprøret. For til og med i Klassekampen, som har drevet en kontinuerlig dekning av de politiske sidene ved saken, og skrevet sylkvasse ledere mot ACER-tilslutning, så leter vi forgjeves etter reportasjen fra industristedene eller fra bygder og lokalsamfunn som nå kjenner trusselen mot hundreårige industritradisjoner henge over dem.

Fellesforbundet omsider på banen?

Lenge er det LO-forbundet Industri Energi (som organiserer arbeiderne i den kraftforedlende industrien) som har frontet denne kampen. De har, dels sammen med El & IT-forbundet, stått aleine mot tilslutning til den såkalte EUs tredje energipakke hvor energibyrået ACER inngår som en reguleringsinstans, samt i kampen mot utenlandskablene som bygges og drives for maksimal krafteksport av norsk vannkraft til ulike EU-land. LO sentral har ikke maktet å ta et standpunkt fordi de har hatt forbund som organiserer folk med tilsynelatende motstridende interesser. Dette gjelder ikke minst Fellesforbundet som har noen hundre medlemmer som jobber med kabelproduksjon. Denne handlingslammelsen har i realiteten gitt Arbeiderpartiets saksordfører i Energikomiteen på Stortinget, Espen Barth Eide, ryggdekning for hans og Aps ACER-vennlige standpunkt. Dette var tydelig i komiteens høring for to uker siden da LOs representant framsto som «meningsløs».

Nå venter alle på at Fellesforbundet skal komme ut med et standpunkt før LOs repskapsmøte førstkommende tirsdag. Derfor er det avgjørende viktig at Fellesforbundets største avdeling, avd. 5 i Bergen, nå har fattet et vedtak som krever veto i Stortinget mot ACER-tilslutning. «Vi frykter at et dynamisk EU vil få gradvis mer kontroll over hvor og hvordan norske kraftressurser skal utnyttes. Full integrering i EUs energimarkedspakke vil gradvis frata Norge sin suverenitet over energimarkedet», lyder det i Fri Fagbevegelse 22. februar.

– Problemet er at vi ikke vet hva konsekvensene blir: Hva strømprisen blir og hva det vil si for arbeidsplassene, for eksempel. For det vil vi miste kontrollen over. Vi overfører suverenitet og styringen til noen andre. Det er et prinsipielt problem, uttaler leder i avd. 5, Roar Abrahamsen som begrunnelse for å oppfordre Arbeiderpartiet og den øvrige opposisjonen på Stortinget til å kreve veto mot innlemmelse i EUs energipakke og ACER.

Suverenitetsavståelse og 3/4-flertall

Daglig snakker jeg med tillitsvalgte i industrien, de fleste av dem trofaste medlemmer av Arbeiderpartiet. Det er et overraskende samstemt kor av både eldre og yngre faglig tilknytta medlemmer som sier at nå er grensa nådd. «Hvis ikke Ap på Stortinget sier nei til ACER, så vil mange si nei til Ap», er omkvedet. Det er et varsel som har nådd både Barth Eide og partiledelsen, og det foreløpige svaret har allerede kommet; Aps sju «forutsetninger» som må innfris før partiet kan tilslutte seg energipakken og ACER. Men som Dag Seierstad, SVs EU- og EØS-rådgiver på Stortinget, skreiv i sin faste spalte i Klassekampen sist lørdag (17. feb), så fins det bare en måte å legge inn «forutsetninger» på overfor EU-systemet og det er ved å bruke reservasjonsretten som vi har som EØS-medlem. Som kjent har den aldri vært benyttet «frivillig» noen gang av en norsk regjering gjennom 25 år med EØS. Kun en gang har det skjedd, «ufrivillig» da Stoltenbergs regjering ble tatt på senga av et krav om veto mot EUs postdirektiv i 2011. Nå må et liknende krav stilles om veto mot EUs elmarkedsdirektiv og ACER-underkastelse.

For den som leser Barth Eides sju punkter nøye, så ser en at det er en øvelse som tar sikte på å roe gemyttene med friske fraser som «krafta er vår» og «statlig kontroll med eksportkablene». Men Ap vurderer verken et nei til selve ideen om et overordnet EU-elmarked og dets kontrollorgan ACER, eller konkret om vi her står overfor en suverenitetsavståelse. Motstanderne mot ACER krever jo at saken må avgjøres med 3/4 flertall i Stortinget, i henhold til Grunnlovens §115 (den som før het §93). Det er dette som er anstøtssteinen for Arbeiderpartiet, for hvem EØS-avtalen og dermed hele EU-systemet er hellig.

Barth Eide kjenner at noe rører på seg på grunnplanet i egne rekker. Det beste bevis på det er at han i Klassekampen i dag (22.02.) begynner å skylde på sine motstandere som omtolker hans egne poenger i debatten, for så å gå til angrep mot dem. Slik kan han påstå at jusprofessorene Eivind Smith og Petter Ørebech «går til åtak på feil problemstilling». Det kan han fortsette å mene, men da vil han få enda flere vedtak mot seg, som det fra Audnedal Ap som bruker kommunesammenslåing og ACER/EU-sakene som de to eksemplene på at Ap-sentralt har sluttet å lytte til grasrota. Eller han få enstemmige vedtak som det fra Marnardal kommunestyre, under Ap-ordfører, som sier nei til ACER. Eller han får flere ordførere som Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund som ville ha sagd over kraftkablene med baufil, om han hadde kunnet bestemme.

Så hvis ikke dette er et arbeider(parti)opprør, så må vi stryke ordet fra ordboka, og det med øyeblikkelig virkning!

 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Parolen Nei til ACER og Utenlandskabler (eller nei til ACER og flere utenlandskabler) høres ut som en god parole. Det er ikke alle som vet hva ACER er for noe (og ACER er vel egentlig bare det første lille skrittet på veien mot fullstendig fri flyt av energi innenfor EU/EØS og kanskje på sikt også tvangsmessig utbygging av mer vannkraft i Norge, ikke for å dekke Norges behov for energi, men for å dekke EU-landenes feks Tysklands behov for mer energi?). Dette med utenlandskabler er det enklere å forstå konsekvensene av og en slik parole er ganske intuitiv og vil kunne nå fram til flere folk enn en parole som bare sier nei til ACER.

  2. olavboye says:

    Det er ikke slik at EF/EUs strategi for styring med europeisk energi startet med vedtak om ACER i 2009. De som har vært med i kampen mot EUs markedsliberalisme siden før folkeavstemminga i 1972, vet at norsk medlemskap i EF, ville ha ført til store problemer for den kraftkrevende industrien. Harmonisering av kraftprisene, både til husstander og næringsvirksomheter sto på dagsorden, i henhold til EFs konkurranseregler.

    Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sendte ut et rundskriv til departementene, 13. juni 1988, om nå skulle alle nye lover og forskrifter i Norge harmoniseres med EUs rettsakter, det vil si direktiver, forordninger og dommer i EU-domstolen. Det var seks år før et knapt flertall i Stortinget godkjente EØS-avtalen, som en midlertidig ordning før fullt medlemskap.

    Statsråd Eivind Reiten (SP) la fram forslag til en ny energilov, som trådde i kraft fra 1. januar 1991. Den hadde full støtte fra Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene og ble beskrevet som verdens mest liberale energilov. Imperiebyggerne i Brussel, som hadde store problemer med å ta kontroll over EU-statenes energipolitikk, så at utenforlandet Norge hadde tatt grep som de gjerne ville følge opp. I dag er den norske energiloven en del av EØS-avtalen. Det er derfor ikke mulig for et flertall i Stortinget å reversere dette lovverket, før vi har sagt opp EØS-avtalen.

    Hvis Stortinget med nødvendige flertall avviser norsk tilknytning til energibyrået ACER, betyr det ikke at vi vil gjenvinne suverenitet over norsk energipolitikk. Både kampanjen og det politiske fokus på ACER er utmerket, men kampen må fortsette mot EØS-avtalen og deretter den norske energiloven.

  3. Svein says:

    Vi kan anta at en flott karriereavslutning med gunstige pensjoner venter Barth Eide & Co som gjenytelse fra EU (finanskapitalen). Så hva kan vi folket stille opp med for å få de til å stå på vår side? Vår respekt og anerkjennelse? Det betyr lite om de forakter oss i utgangspunktet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

4 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.