Tjue tonn pornografi

0

Av Steppeulven.

På Badahoz/Caia, grensa mellom Spania og Portugal som vi brukte når vi skulle til Lisboa før i tida, jobba det en overtoller som het Gud. Hva hans mor hadde døpt han var det ingen av oss som visste, men oppnavnet fortalte med all mulig tydelighet hva gutta mente om ham. Det var de engelske sjåførene som hadde satt navn på han, og jeg  hadde det bestemte inntrykk at Gud etter deres mening måtte være en drittsekk.

På begynnelsen av åttitallet kjørte jeg noen turer på Portugal, og jeg holdt meg mye sammen med de engelske sjåførene. De hadde sine faste vannhull på ruta.

Et av dem lå i Le Souquet i Sydfrankrike og het Echta Ohna, baren til Lily fra Lisboa, eller bare «Lily’s Place».

I dag er Lily’s place en utbrent ruin som nok dessverre aldri blir bygd opp igjen.

En av de mest fargerike engelske sjåføra het Murfey. Han kjørte semi, England – Portugal, og det hadde han gjort i en årrekke.

Murf fortalte denne historia en kveld vi satt hos Lily. Vi var ferdig med middagen og koste oss med resten av vinen.

-«I came into Badahoz one afternoon with twenty tons of photographic equipment». Vakthavende toller fant alt i orden, bortsett fra det faktum at Murf hadde tjue tonn «pornografisk utstyr», og det var FORBUDT å innføre i Portugal.

Murf forsøkte å forklare at det stod «fotografisk», og ikke «pornografisk» i papirene, men til ingen nytte. For etter tollerens mening stod det pornografisk utstyr, og han ville ikke slippe tjue tonn pornografisk utstyr, (hva nå enn det kunne være), inn i Portugal. Så Murfey blei vinka til side for lastekontroll. Dessuten kunne det jo sånn i all forbifart være artig å ta en titt på svineriet før man fordømte det og sendte det tilbake til England. Plombene blei spretta, og man fant tjue tonn plastdunker med fremkallingsveske bak kapellduken. Vel, det forandra jo ikke det «faktum» at det stod pornografisk i papirene, så her var det ikke samsvar mellom teksten i dokumentene og innholdet på tralla. Problem! Tolleren trakk på skuldra og gikk. «And I was stuck in the shit, and had to wait for that fucking God». For Gud var den eneste man kunne sette sin lit til i slike situasjoner, han og ingen andre. Og hvis han også mente det står pornografisk, da er det skikkelig krise, for Guds ord er lov.

Langt om lenge ankommer han. Langsomt og med stor verdighet skrider han inn i tollbua, tar kappa fra skuldrene og tar seg den tida han trenger. Så snur han seg langsomt mot Murfey.

 -«What’s your problem son?»

 -«Jeg har tjue tonn fotografisk utstyr», svarer Murf.

 -«Og hva er problemet med det?»

 -«Ikkeno problem, bortsett fra at en av tollerne her mener det står pornografisk utstyr på TIR-carneet».*

   Gud studerer carneet nøyaktig og lenge, la det så til side og ser en stund tankefullt på Murfey. Så sier han:

 -«Her står det fotografisk utstyr».

Dermed er alt i orden. Murf kan kjøre, flere timer forsinka rett nok, men den allmektige Gud har talt.

   I mange år vil det være slik at enkelte tollere, eller andre maktmennesker i posisjon, vil være allmektige på sitt felt, og vi andre vil være små brikker i deres spill. Narraktigheten deres er endel av livet vårt, og det er ikke alltid vi kan gjøre stort med det.

Men humoren og kulturen kan de aldri ta fra oss, og langt unna deres makt, på kafeene og over walkie talkiene kan vi fortelle historier og flire oss skakke over idiotien deres.

 -«Tjue tonn pornografi?»

 -«Oh God!»

* TIR Carnet, tolldokument som også kan brukes for gods som skal utenfor EU. Denne historia skjedde før 1986 da Portugal og Spania blei medlemmer.

Forrige artikkelEU-parlamentariker ber om sanksjoner mot journalisten Vanessa Beeley
Neste artikkelTidligere amerikansk spesialutsending til Haiti Dan Foote: Send spesialstyrker til Haiti eller 25.000 soldater