oss 100 kroner!
I samarbeid med forfatteren har vi begynt en serie som skal presentere artiklene til signaturen Steppeulven som i sin tid ble publisert i avisa Klassekampen. Vi har presentert noen av disse artiklene før, og du finner dem her. Til denne serien har vår tegner Niels Gerhard Johansen sammen med forfatteren skapt en ny signaturtegning til Steppeulven, som vi nå bruker for første gang. – Red.
Steppeulven
16. april 1983
Det verste jeg veit i trafikken er å komme bak han læreren du veit, han med hatten. Han holder seg nøyaktig i 75 km i timen, men det er fordi speedometeret hans er feil. Han tror han holder 80. Irriterende å ligge bak når man har liten tid. Problemet blir virkelig stort når den han tar igjen ligger mellom 55 og 60. Da legger han seg tett, tett, med et bein til venstre for den gule stripa, men tør ikke gå forbi. Han må helst ha ei slette på et par kilometer for å våge det, og de er det få av i Norge.
Jeg tok igjen en slik tass ei mils vei øst for Søndeled på E-18 i sommer. Etter at det smalt et dekk for meg i Drammen hadde jeg bare tida og veien til ferga i Kristiansand og var stressa.
Hver gang det var en mulighet for å komme forbi gikk han med hatten helt opp i rompa på bilen foran og stengte. Til slutt var jeg så lei av å ligge i 55 at jeg blåste forbi begge to i ett drag. Ikke helt pen kjøring sjølsagt, hissige sjåfører are no good. Jeg var tungt lasta, og i første bakken med to felt kom læreren ulende. Her var det behov for å gi disse lastebilsjåførene en lærepenge tenkte han, så han kjørte forbi og la seg rett foran – og gikk ned i 75. Hvis jeg prøvde gå forbi speeda han på, og i svingene lå han og trøkka. I bunnen av bakkene slakka han ned til 60, så jeg mistet all farten. Det tok ikke lang tid før temperaturen min var for høy, så jeg gav han noen blink med lysa og noen ul med fløyta. Da rulla han ned vinduet og gav seg til å vinke. Jeg kunne helt tydelig se det sadistiske smilet i nakken hans.
Så skjedde katastrofen. Vi tok igjen det eldre ekteparet i den gule Ladaen. Han kjører aldri over 50. Etter tre og et halvt minutt rant det over for meg, og jeg la ut for å ta begge i en jafs. I det jeg var forbi læreren og på sida av Ladaen, dukka det opp en møtende bil. Dette kunne vært den klassiske forhistorien til en front mot frontkollisjon hvor den fæle traileren sjølsagt hadde all skyld, men denne gang endte det med tre personbiler på stive hjul, og en trailer som fikk kasta seg inn i riktig kjørebane igjen. Jeg så ikke noe mer til læreren den dagen, så han hadde kanskje fått seg en lærepenge han og.
I gamle artikler i Klassekampen sto det alltid noe om linja til slutt. Her kommer linja: Når du blir tatt igjen vil du ofte merke at lastebilen går helt oppi raua di. Da må du ikke bli nervøs og begynne å bremse. Vi gjør det fordi vi trenger mye lenger akselerasjonsavstand enn en småbil. Hold farta du, blink ut og slakk ned først når det byr seg en anledning til å slippe forbi. Gjør du det mot meg skal du få en liten hilsen når jeg er forbi. Og for Guds skyld, ikke gi deg til å trøkke i 70 i bunnen av lange bakker, for der må vi ha litt ekstra fart for å komme opp. De største trailerne veier 50 tonn, personbilene ett.
Vil du forbi en trailer? Blink til venstre, eventuelt gi et blink med lyshornet. Dersom det er ledig gir vi et blink eller to med høyre blinklys. Da får vi bedre flyt i trafikken. Fordel for oss og for deg. Blir du hjulpet forbi på denne måten bør du si takk, det er vanlig høflighet. Det gjør du ikke med blåsa, men med høyre hånd. «Jeg ser deg gjennom vindu i wide-screen». Når du har gitt et vink på denne måten skal du få et blink tilbake, så er vi kompiser.
Det finnes nemlig de dagene vi slipper femti biler forbi og ikke en takker. Nummer femtien blir liggende bak.
Etterord fra 2023:
Steppeulven av i dag vil i klarere grad ta avstand fra trailersjåfører som legger seg tett opp i rompa på personbiler.
«Linja i dag»: Dette må tungbilsjåfører slutte med. Det er uforsvarlig kjøring også av personbilsjåfører. Heldigvis er opplæringa av sjåførene blitt bedre. Jeg tror for øvrig jeg opprinnelig kalte denne artikkelen «Han med hatten».
