oss 100 kroner!
Ung sjåfør på gammel bil
2. juli 1983
Å rulle rundt med gammelt materiell er ikke bare av det gode, men en god ting er at man blir kjent med mange hyggelige verkstedfolk. Bilen min er ikke av de nyeste, men maken til tur som den jeg skal fortelle om i dag er sjelden, heldigvis.
Jeg hadde lasta på Rjukan, og skulle til Narvik. Hadde nylig reparert kilometertelleren og måtte derfor innom bilsakkyndige med tellerboka for å stemple, og forevise plomber.
Etter som vi dro nordover blei bilen mer og mer tørst. På Trofors etterfylte jeg tretten liter vann på radiatoren, og da var det bare å gi opp. Jeg fikk bestilt plass på verksted neste dag i Narvik, alt i orden.
Etter en kveld på Rallaren kro og Restaurant Malmen, var det min tur til å trenge etterfylling, men jeg klarte å manøvrere bilen til verksted. Greie folk på Scania, med mekanikere som etter eget utsagn helst burde ha brusk fra skulder til fingertupp for å gjøre en skikkelig jobb. Røyret som var lekk blei i alle fall skifta, og alt var bra. Etter lossing og lasting bar det sørover igjen.
Vel i land fra ferga på sørsida av Hamarøya begynte motorbremsen å lage uanstendige lyder. I stedet for den sedvanlige fr.fr.fr.- lyden, sa den nå fuuuuck. Jeg hadde med meg en kvinnelig haiker, og det heile blei litt pinlig. Derfor svingte vi inn til Scania i Fauske for å få eksperthjelp der neste morgen.
Det viste seg at eksosanlegget var løst. Av fire bolter var det en igjen, og den satt i siste gjenga.
Etter denne opplevelsen gikk bilen prikkfritt til Trondheim, hvis en da ser bort fra at bakre del av eksosrøyret holdt på å dette av på Maiavatn. Det fiksa jeg sjøl med litt ståltråd og lånt tyggegummi.
I Trondheim lasta vi for Karasjok, og la i vei mot Storlien.
På Meråker oppdaga jeg at høyre dieseltank var i ferd med å falle av. Gummipakningene som sitter innafor spennbånda som holder tanken hadde forskjøvet seg, og tanken var heilt laus. Her var det hjelp å finne på bensinstasjonen. En av gutta fiksa det nesten gratis mens vi spiste middag.
Som problemtur skulle jeg vel nå ha oppfylt kvota, og vel så det, så jeg så fram til noen rolige mil på den indre veien i Sverige. Det fikk vi og, men det var fremdeles mye telehiv. Finland gikk også greit, og vi passerte Kivilompolo, og gikk inn i Kautokeino mens klokka nærma seg midnatt. Tolv- tretten mil igjen til målet, hva kan gå galt nå? Dieselmåleren nærmer seg null, alle stasjoner er stengt.
Skal dette bli skjebnen? Dieseltom på Finnmarksvidda? Søring oppspist av mygg? Nei, vi får purra innehaveren på en av stasjonene. Folk er fleksible i Finnmark.
Men så, da «seieren» er innen rekkevidde begynner hele bilen å riste, det kommer en merkelig lyd som følger takta til bilen. Jeg trykker inn clutchen. Lyden forsvinner ikke. Det må være noe mekanisk. Kan det være et hjullager?
Klokka er halv ett. Det er fristende å gi faen, kjøre videre og late som ingenting. Men fornuften seirer. Jeg stopper, får på kjeledress, jekker opp bilen og røsker i hjula. Ingen ulyd. Slipper jekken ned igjen, ettertrekker hjulbolter. Fem, seks stykker er lause, en knekker tvert av. Der har du lyden, venstre forhjul var i ferd med å falle av. Dette skjedde nøyaktig 16 km nord for Kautokeino, i Mieron, så vi fortsatte i tjue kilometer i timen, stoppa for hver mil for å ettertrekke.
Da vi rulla inn i Karasjok utpå morrasida var seks bolter knekt, og heile hjulet satt i tre- fire bolter.
Nærmeste merkeverksted lå i Lakselv, men i Karasjok var ikke det noe problem. Vi svingte inn på ESSO stasjonen, og mister Olsen fra Arendal mottok oss som gamle venner av familien, vi fikk dusje i privaten, mens nye bolter og muttere blei bestilt fra Lakselv. Nå viste det seg at Lakselv ikke hadde nok muttere på lager, men det var heller ikke noe problem i Karasjok. Et par raske telefoner, så kunne vi dra til en av de lokale lastebilgutta som hadde et vrak stående i hagen. Her forsynte jeg meg med det jeg trengte, mot symbolsk betaling og etter mottoet:
«I dag deg, i morra meg».
At den nye wiren til kilometertelleren streika på vei sørover til Oslo er vel ingenting å nevne – i denne sammenheng?
Denne artikkelen ble publisert i avisa Klassekampen 2. juli 1983-
