oss 100 kroner!
NIBIO og NLR (Norsk Landsbruksrådgiving) har i over 20 år invitert landbruksaktørene i Nord-Norge til et årlig seminar om landbruket i landsdelen. Tidligere ble det holdt på Hurtigruta på vei fra Bodø til Tromsø og ble kalt Hurtigruteseminaret. Nå holdes det i Tromsø eller Bodø under tittelen Arktisk landbruksseminar.
Av Romy Rohmann.
Årets seminar ble avholdt i Bodø 29.-30. november.
Landbruket i Norge står overfor store utfordringer og distriktslandbruket i særdeleshet. Landsdelen har både god matjord og store utmarksressurser, men som vi tidligere har skrevet om på Steigan.no foregår det en kamp om utmarka. Dette får betydning for reindrifta og husdyrholdet også i nord.
Lange avstander gir utfordringer både når det kommer til transport av råvarer, innsatsfaktorer og samarbeid et bøndene mellom.
Matsikkerhet er en menneskerett fastslått i menneskerettserklæringen.
Vi må bruke jorda der folk bor og der jorda er, en befolkning i Nord må være sjølforsynt også på ressurser i sitt nærområde. Det er dårlig beredskap å satse på at en landsdel er avhengig av langveis mattransport når mulighetene for godt jordbruk og husdyrhold er nært.
Når vi nå ser at matusikkerheten i verden øker blir også jordbruk i nord viktigere. Opprettholdelse av matproduksjon i hele landet er viktig for nasjonal matsikkerhet.
Et land som baserer seg på import av 60% av maten vi spiser er svært utsatt. Matproduksjon er viktig, men alt rundt må også være på plass, det må være tilgjengelige slakterier, maskindeler, verksteder ol. Det har nok alltid vært krevende å være jordbruker i nord og med endringer både i klima og press på gruve- og vindkraftutbygging opplever bøndene mange utfordringer. Med så mange nedleggelser av gårdsbruk som vi opplever i landet vil et område med allerede svært spredt bosetning oppleve nedleggelser gjør at det blir svært langt mellom brukene og dermed færre å samarbeide med og igjen lengre avstander til tjenestene bøndene er avhengig av. Et levedyktig landbruk er grunnlaget for bosettingsstrukturen i nord, og dermed beredskapen for landsdelen.
Slike treffsteder som dette er viktig for å dele erfaringer og diskutere felles utfordringer.
Liv Jorunn Hind skriver om denne konferansen på NIBIOs sider den 8.12.
https://nibio.no/nyheter/kristisk-for-nordnorsk-landbruk
Karin Eriksen, fylkesråd for plan, næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune understreket at landbruket i nord er spesielt sårbart med få kompetansemiljøer, små produksjonsmiljø og til dels store avstander mellom bønder. Vi har store gras og beiteressurser som har gått ut av drift, vi har veldig lange transportavstander og det er en utfordring å opprettholde servicetjenestene som vi trenger i landbruket. I tillegg er det utfordringer med å sikre rekruttering, ivareta generasjonsskifte, og sikre gode kunnskap- og kompetansemiljøer, innovasjon og utvikling i næringa.
Til stede var også Rakel Nystabakk, styremedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag, og fjerde generasjons bonde på hjemgården Nystabakken i Nordland.
Hun mener at alle i dagens landbruk er optimister på grensen til vanvidd. Pessimistene har sluttet for lenge siden. Men Nystabakk vil snakke om de faktiske utfordringene i landbruket. Det som gjør at det ser så mørkt ut.
Det vi først og fremst trenger nå er å sikre et landbruk der folk kan ha et fornuftig liv med en fornuftig årsinntekt. Jeg er opptatt av at vi må bruke de ressursene vi har lokalt. Vi kan få inntrykk av at det er vanskelig, fordi det er skralt og skrint, kaldt, vått og trasig. Og det er det av og til, sier Nystabakk.
Leder i Finnmark Bondelag, Lise Kaldahl Skreddernes som er verdens nordligste melkeprodusent, fra Bekkarfjord i Lebesby kommune var også til stede på konferansen.
Hun føler ofte at hun klorer seg fast litt på trass. Når du driver på en slik plass, er det selvfølgelig litt idealisme inne i bildet. Men vi kan ikke leve av idealisme, sier Skreddernes.
Særlig den siste tiden har vi merket de økende kostnadene i landbruket. Da vi kjøpte bruket for 21 år siden tenke jeg ikke så mye på landbrukspolitikken og hvordan den ville påvirke samfunnsutviklinga og drifta mi på mitt bruk. Men etter hvert har jeg sett hvor stor betydning bøndenes rammevilkår har for at vi fortsatt kan ha landbruk i hele landet. Bønder er forskjellige, produksjonene er forskjellige, geografi, klima og struktur på gårdene er forskjellig. Derfor trenger vi mange forskjellige ordninger i landbruket som treffer de forskjellige bøndene på en god måte, sier Skreddernes.-
Snart starter Reindriftsforhandlingene – det vil sjølsagt være avgjørende for ei pressa næring som reindrifta framover.
Reindriftsforhandlingene er årlige forhandlinger mellom Staten og reindriftsnæringen om en næringsavtale. Det er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som er forhandlingspart for reindriftsnæringen.
I begynnelsen av januar fremmer Reindrifta sitt krav og i slutten av januar kommer Staten med sitt tilbud og i februar er det forhandlinger.
Reindrifta har hatt store utfordringer de siste, vinteren 2022 blei den på nytt rammet av beitekrise, bare to år etter den forrige beitekrisen. Låste beiter, som skyldtes et islag ned mot bakken, og store snømengder gjorde det vanskelig for reinen å finne mat. Utviklingen av beitekrisen gikk i negativ retning gjennom vinteren, og krisen omfattet store områder i Finnmark, Troms og Nordland.
Beitekrisen har ført til at kostnadene har økt betraktelig. Høyere bensin- og dieselpriser har ført til betydelige merkostnader og knappere marginer for utøvere i reindriftsnæringen. Beitekrisen har ført til økt bruk av motorkjøretøyer, blant annet for å gjete reinflokken og utkjøring av fôr, noe som ytterligere har forverret den økonomiske situasjonen. I løpet av vinteren og våren ble det belyst at klimakrisen ikke bare påvirket dyrenes kondisjon, men at dette også gikk utover den enkelte reineier og reindriftsfamilier. Beitekrisen påførte reindriftsutøverne et meget stort arbeidspress og en veldig usikker situasjon, fordi man ikke visste hvor lenge krisen ville vare og hvordan dette ville påvirke familiers økonomiske situasjon.
Sametingsråd Hans Ole Eira vil også komme med et innspill til reindriftsavtalen.
Det er nødvendig å utføre en årlig utredning, eller status på arealinngrepene i samiske områder. Blant annet bør det lages kart som viser status og tapet av reinbeitearealer, sier Eira og viser til at Sametinget også har mange andre viktige innspill til reindriftsavtalen, som de vil be avtalepartene imøtekomme.
https://sametinget.no/aktuelt/skal-gi-innspill-til-reindriftsavtalen-2023-2024.23010.aspx
I en situasjon hvor landbruket i Nord-Norge blir stadig viktigere – ikke bare for landsdelen, men for landet for øvrig – har vi noen alvorlige utfordringer vi må samarbeide om å løse.
–
Nye muligheter for nordnorsk landbruk
Solveig Rønning er melkebonde fra Utskarpen på Helgeland, og Tine sin representant i sentralstyret i Norges Bondelag. Hun er enig i at økonomien er den største utfordringen for dagens norske bønder.
– Én ting er inntekt for inntekten sin del, men vi må også ha inntekt som gjør at vi sikrer rekruttering framover. Inntekt er det viktigste middelet politikere har for å sikre fremtidig matproduksjon i hele landet, sier Rønning.
Likevel ser Rønning mange muligheter for både nordnorske og norske bønder generelt, i den tiden vi står i nå.
– Vi har en geopolitisk situasjon som gjør at norsk landbruk er mer politisk relevant enn på veldig mange år – faktisk flere generasjoner. Bevisstheten er løftet, og det gir utrolig store muligheter for norsk landbruk hvis vi klarer å være konstruktive og presentere oss selv som en løsning, sier Rønning.
