oss 100 kroner!
Den franske generalen François Lecointre har vært forsvarssjef fra 2017 til 2021. I et intervju publisert nylig av Algérie patriotique gir han uttrykk for sine tanker om svekkelsen av Frankrikes posisjon i Afrika. Han skisserer også det som i fremtiden bør være Europas forhold til Afrika:
«Europeernes felles skjebne, det er Middelhavet og Afrika. Vi franskmenn har hele tiden forsøkt å få europeere bevist på nødvendigheten av å handle kollektivt i Afrika og i Middelhavsområdet. Jeg er lei meg for å se at vårt engasjement i Sahel ble et nederlag. Men jeg er overbevist om at vi vil måtte vurdere situasjonen på nytt. Vi kan nemlig ikke ha som nærmeste nabo et helt kontinent hvor statsapparater oppløses, hvor kaotiske borgerkrigstilstander truer i mange land, hvor en sårbar befolkning blir utsatt for klimatiske endringer. Dessuten vil Afrika oppleve en demografisk økning som ingen kontinent har opplevd tidligere. Kan vi forestille oss hva som kommer til å skje de neste 10 eller 20 årene? Klarer ikke vi å tenke på konsekvensene for Europa fordi vi lever i en slags boble? Dette er enkelt og greit bevisstløshet.
Jeg mener at felleskapets interesser bør en dag få europeere til å handle som en politisk enhet som forsvarer sine interesser også ved hjelp av militær makt. (…)
Nederlaget i Sahel er et fransk, europeisk og afrikansk nederlag forårsaket av mangelen på forståelsen av at en felles handling var nødvendig.
Gjenreising av staten, gjenreising av administrasjoner må gjøres samtidig og koordinert. Ellers er en dømt til å mislykkes, og det er dette som har skjedd.
Jeg har vondt for å akseptere at de militære operasjonene (i Sahel) var et nederlag, slik noen hevder. I realiteten har det ikke vært noe militært nederlag. Den militære intervensjon var én størrelse. Jeg er overbevist om at om noen år, 10 år eller mer,vil vi bli tvunget til være tilbake for å hjelpe de afrikanske folkene. Det er ikke Kina, Russland eller Wagner som vil være i stand til å skape varige løsninger til de store utfordringene som de afrikanske landene vil bli konfrontert med».
Selv om han er yrkesmilitær nøler ikke Lecointre å uttale seg om det politiske. Svekkelsen av Frankrikes posisjon i Afrika vurderer han ikke som et militært nederlag, men som et politisk nederlag. Han anklager helt tydelig myndighetene i de europeiske landene for mangelen på forståelsen av situasjon i Afrika og for å vise svak vilje til å utøve felles handlinger.
Siden den franske økonomien ikke lenger er i stand til å verne om landets interesser i Afrika, utfordrer Lecointre de europeiske landene til en felles politikk ovenfor Afrika, en politikk som ifølge den franske generalen må kunne bli understøttet militært.
Jakten på mineraler tilspisser rivalisering om afrikanske ressurser. Om denne rivaliseringen skulle bli militær i fremtiden, slik Lecointre antyder, kan Afrika bli den neste slagmarken mellom de gamle kolonimaktene og «resten av verden».
Daniel Ducrocq
