oss 100 kroner!
EU-kommisjonen har godkjent, i henhold til EUs statsstøtteregler, en nederlandsk ordning på til sammen 700 millioner euro for å kompensere bønder for frivillig å stenge gårdsbruk i visse områder av Nederland.
Ordningen vil gjelde for prioriterte områder utpekt av de nederlandske provinsene, som inkluderer torvmarker, sandjord, bekkedaler, samt områder i og ved siden av Natura 2000-områder.
Dette gjøres for som de sier å redusere nitrogenutslipp fra landbruket, de skal kjøpe små og mellomstore husdyrbruk ut av produksjonen.
Hva som defineres som små og mellomstore bruk, har ingen klar definisjon, men et lite bruk kan eksempelvis ha færre enn 100 storfe, mens et mellomstort bruk har færre enn 250.
Denne ordningen som har en ramme på 700 millioner euro, vel 8 milliarder norske kroner, gjelder for prioriterte, geografiske områder, som de nederlandske provinsene skal peke ut, men det vil inkludere torvmark, sandjord, bekkedaler og områder som er beskyttet av EU sin Natura 2000*-ordning for å verne om biologisk mangfold.
Agriland.ie er blant mediene som skriver om dette.
*Natura 2000 er et miljønettverk innen EU med den hensikt å beskytte og bevare biologisk mangfold. Områder med natur som er verdifull i henhold til et EU-perspektiv skal inngå i Natura 2000, hvilket innebærer at de klassifiseres som områder med særskilt verdi for beskyttelse og bevaring.
Ordninga skal dekke opptil 100 prosent av kostnadene, inkludert kompensasjon for tap av produksjonsrettigheter og kapasitet, kostnader for demontering og avhending av produksjonskapasiteten, og andre kostnader direkte knyttet til nedstengingen.
I tillegg til denne utkjøpsordninga har Nederland vedtatt å bruke nesten tre milliarder euro (NOK 34 mrd.) i programmene kalt LBV- og LBV-plus. Det er penger husdyrbønder som driver i spesielle naturvernområder kan søke om, hvis de legger ned drifta. Her er målet å redusere nitrogenavrenning i naturvernområdene. Husdyrbønder kan kun søke midler fra én av de tre ordningene.
Den nederlandske regjeringa har en plan med en prislapp på 25 milliarder euro for å bli kvitt bønder, og det hele er finansiert av skattebetalerne.
Den nederlandske regjeringa hevder at den må nasjonalisere halvparten av storfebøndenes landområder, for å redusere nitrogenutslippene.
Vi veit av disse tiltakene for å kvitte seg med bøndene ikke handler om miljøet, men snarere om å ta kontroll over verdifullt land og ta kontroll over matproduksjonen.
Dette har pågått lenge og vi har skrevet om dette i flere artikler på steigan.no
Når vil denne forordningen gjelde for Norge? i EU er denne loven om restaurering av natur (Naturrestaureringsforordningen) merket EØS-relevant.
Det avgjøres endelig i forhandlinger med Efta-landene. Den 28. juni la Klima- og miljødepartementet (KLD) ut et EØS-notat om loven.
Konklusjonen der er at EØS-relevans er til vurdering.
Teknisk Ukeblad skriver dette 1. juli:
Dersom den innarbeides i EØS-avtalen, skjer det etter tilpasningsforhandlinger. Men ettersom dette er en forordning og ikke et direktiv, er det mindre rom for tilpasninger.
KLD har varslet at det i løpet av 2024 vil legge frem en stortingsmelding som vil stake ut kursen for norsk naturpolitikk frem til 2030, men EU-loven legger føringer frem til 2050.
I EØS-notatet beskriver departementet utfordringene Norge står overfor dersom vi skal ha en naturforvaltning på samme nivå som EU.
Departementet konkluderer med at kostnadene med å innføre EU-loven er ukjent, men det vil kreve omfattende skjerping av en rekke norske lover.
Naturrestaureringsforordningen passerte med et hårfint flertall i EUs ministerråd i juni år. Den skal tre i kraft i løpet av to år. Da skal EU-landene ha utarbeidet omfattende planer for å restaurere natur.
Det overordnede målet i forslaget er å restaurere 20 prosent av EUs land- og sjøområder innen 2030. Alle økosystemer som trenger restaurering, skal innen 2050 være tilbakeført.
En av forpliktelsene er at EU-landene skal bidra til å plante minimum tre milliarder trær i EU innen 2030.
Rettslig bindende restaureringsmål settes for forskjellige typer økosystemer. Dette kommer til å koste, men EU-kommisjonen anslår at for hver euro som investeres, vil man få igjen 8 til 38 euro i økonomisk verdi. Dette takket være at det forbedrer «økosystemtjenestene som støtter matsikkerhet, motstandsdyktighet til økosystemer og klima, klimatilpasning og menneskers helse».
EU-landene må utarbeide nasjonale restaureringsplaner som er bindende. Disse oppdateres hvert tiende år og skal kontrolleres av Kommisjonen. Dersom dette blir innlemmet i EØS, vil det være Eftas overvåkingsorgan ESA som får den rollen overfor Norge og de andre EØS-landene. Men dette vil bety en omfattende utvidelse av EØS-avtalens virkeområde. Norge har i dag ingen slik overordnet plan.
I utgangspunktet er ikke naturforvaltning omfattet av EØS-avtalen, selv om visse direktiver som påvirker naturmangfold er en del av avtalen. Det gjelder for eksempel EUs vanndirektiv og direktivet om utsetting av genmodifiserte organismer.
Dersom direktivet skal inn i EØS, krever det omfattende lovendringer i Norge. Naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven, forurensningsloven, jordloven og skogbruksloven er blant dem som må endres, ifølge EØS-notatet fra Klima- og miljødepartementet.
En gjennomføring av EU-loven vil kreve en betydelig grad av samordning mellom myndigheter på alle nivåer i tillegg til private aktører. Dette kommer til å kreve økte ressurser, konkluderes det med.
I notatet gis det et eksempel på der det kan bli behov for ny lovgivning og hvor de økonomiske konsekvensene kan bli betydelige. 77 prosent av norsk produktiv skog er privat eid. Inngripen med restaurering på disse områdene har «i dag mangelfullt hjemmelsgrunnlag, hvis det ikke foreligger avtale med grunneier». Det pekes også på at det vil ha en kostnad for staten å gripe inn med restaurering i for eksempel privat skog.
TU skriver videre:
I EØS-notatet heter det: «I tillegg til de direkte kostnadene ved restaureringstiltak, vil det kunne påløpe indirekte kostnader knyttet til begrensninger i alternativ bruk av restaureringsområder».
Her nevnes konkret redusert matproduksjon, skogproduksjon og utnyttelse av tomter for bebyggelse i urbane strøk.
EU setter nå krav til grøntområder i byer som kan få virkning for fortetning, vern av trær og grønne lunger.
Kostnadene ved restaurering vil variere mye fra forskjellige tiltak og områder.
«Det er stor usikkerhet rundt hvilke totale kostnader tiltakene i forordningen vil lede til i Norge», er konklusjonen.
TU avslutter med dette:
Det er noen områder der det vil være mulig å si nei til restaurering. Militære øvelsesområder er et slikt. I tillegg også der det bygges ut anlegg for fornybar energi, lager av energi og utbygging av nett. Utenfor spesielt vernede områder (Natura 2000) vil utbygging av fornybar energi ha en førsterett. Dette antas å være av overordnet samfunnsinteresse («overriding public interest».)
https://www.tu.no/artikler/ny-eu-lov-kan-utvide-eos-avtalen-til-forvaltning-av-natur/548526
