Det USA-oppnevnte haitiske overgangsrådet ber om utenlandsk militær intervensjon, og det er Kenya som er utpekt til å gjøre jobben.
Marie Laurette Numa skriver i Haiti Liberte.
Vesten fortsetter å presse gjennom okkupasjonen av Haiti, ellers kjent som Multinational Security Support Mission, og bruker Presidential Transitional Council som dekke.
De ni medlemmene av Presidential Transitional Council (CPT), de nye forræderne mot nasjonen, er allerede på jobb.
Etter å ha jobbet under diktatet fra den amerikanske koloniadministrasjonen, har de nettopp begått en ny krenkelse mot landet ved å skrive til Kenyas president William Ruto mandag 6. mai for å kreve utplassering av utenlandske styrker som vestmaktene i avtale med FNs sikkerhetsråd for at det skal selge bedre har kalt Multinational Security Support Mission in Haiti.
Forberedelsene for å besudle og krenke haitisk territorium for femtende gang er imidlertid godt i gang. De har allerede skaffet seg en god del land i sin tjeneste som Bahamas, Bangladesh, Barbados, Benin, Tsjad, Jamaica og Kenya for å hjelpe seg i begå sine forbrytelser.
Det er et velsmurt skamprosjekt av hykleri og løgner fra Biden-administrasjonen som fortsetter rovdriften til de tidligere slavemaktene om å straffe Haiti for dets historiske dynamikk og dets bidrag til menneskeheten.
Okkupasjonsstyrker er allerede på vei, ifølge USAs assisterende utenriksminister for Bureau of International Narcotics and Law Enforcement Affairs Todd D. Robinson, planlegger en første utplassering av kenyanske politifolk i Haiti. Alt dette vil utvilsomt begynne med statsbesøket til president William Ruto og hans kone Racheo i Washington 23. mai for å markere 60-årsjubileet for diplomatiske forbindelser mellom de to landene.
I mellomtida er Pentagon ansvarlig, i et erobret land, for byggingen av en militærbase ikke så langt fra den internasjonale flyplassen i Port-au-Prince som kan romme og huse okkupasjonsmakta.
FN sa at et fond på 18 millioner dollar er tilgjengelig for okkupasjonsoppdraget. For en kontrast mellom iveren som ble vist med pomp av vestlige, spesielt USA, Frankrike og Canada, for å komme til unnsetning for dette prosjektet med militære intervensjoner i Haiti mens de lukker øynene for den ekstreme økonomiske situasjonen i landet og den enorme flertallet av den haitiske befolkningen som lever i dyp fattigdom?
Vi må påpeke at denne varslede okkupasjonen er planlagt under fraser om sikkerhet, om å avvikle gjengene og så videre, men det er ikke noe annet enn en stor løgn, en bløff for å trøste de naive og skjule de virkelige problemene i landet.
De har brukt gjengspørsmålet til å skjule den sanne kilden til dette landets ulykke og også til å desorientere løsningen på dette problemet som de selv introduserte. Det er USA, gjennom sin destruktive politikk for landet på økonomisk, sosialt og politisk nivå gjennom de mange orkestrerte kuppene og militære invasjonene og deretter dets støtte til den korrupte regjeringa, som plyndret den ødelagte økonomien i landet og driver befolkninga ned i den ytterste nød.
Den mest overveldende kynismen, Washington har aldri hatt mot til å fortelle sannheten om Haiti, som de beskriver som det fattigste landet på den vestlige halvkule. Så med litt ærlighet burde de heller si: det fattigste landet, offer for mer enn et århundre med forbrytelser, tjuveri og plyndring begått av amerikansk imperialisme.
Alle våre industrier er demontert, slik at vi ikke produserer noe og bare blir et forbruksland. Vår landbruksproduksjon er ødelagt av boikott. Et utålelig arbeidsledighetsnivå, fattigdomslønn for politifolk, hva kan vi ellers forvente?
Gjengene er produkter av fattigdomsnivået preget av innstramminger diktert av IMF, arbeidsledighet, endemisk korrupsjon, permanent politisk ustabilitet og djup sosioøkonomisk krise som er arven etter tiår med imperialistisk undertrykkelse.
I stedet for å hjelpe Haiti med å komme seg ut av denne økonomiske nedgangen og overvinne kronisk underutvikling, foretrekker USA i dag å bruke 60 millioner dollar på våpen, ammunisjon, for anskaffelse av militært utstyr med sikte på å styrke den multinasjonale sikkerhetsmisjonen som skal ledes av Kenya for å presse det lenger inn i glemselen. Hva ville være det konkrete resultatet av dette militærshowet og denne mediehypen om gjenger uten å si noe om de fattige, de hjemløse? Ingenting vil være annerledes enn de 13 årene med Minustah. Alt vil ende i null eller nesten null resultater!
Med den eneste forskjellen er at de 9 medlemmene av Presidential Transitional Council vil ha tid til å samle seg en formue, til å berike seg selv på bekostning av folket. Og noen år senere vil alt starte på nytt med de samme slagordene.