Voldsomt opprør på Haiti

0

Rasende innbyggere har tatt til gatene på Haiti. FNs generalsekretær Antonio Guterres sier at #Haitis masseprotest ledes av gjenger, og ber om en «robust styrke» for å gripe inn, skriver Madame Boukman – Justice 4 Haiti på Twitter.

Madame Boukman.

Statsminister Dr. Ariel Henry på Haiti omtaler opprørerne som «kriminelle gjenger styrt av utenlandske krefter». Det førte til at opprørerne satte fyr på barrikader i hovedstaden Port-au-Prince:

Madame Boukman mener at de kriminelle gjengene er sendt inn blant demonstrantene for å skape situasjoner som kan utløse en utenlandsk inetervensjon.

Og hun skriver:

Hva fikk haitierne til å eksplodere til slutt? IMF innførte innstramninger signert av @DrArielHenry
i juli, noe som krevde at han fullstendig sluttet med drivstoffsubsidier – det eneste statlige tilskuddet som fantes i #Haiti. Ingen subsidiert helsehjelp, ingen gratis skolegang, INGENTING!

IMF-diktat

Kapping av drivstoffsubsidiene er et IMF-diktat, som statsministeren med glede gjennomfører.

IMF skriver i sitt Haiti-dokument:

Drivstoffsubsidier har absorbert minst en tredjedel av innenlandske inntekter og fortrengt produktive utgifter til investeringer, helse og utdanning. De er også svært urettferdige, siden over 90 prosent av fordelene som går til de 10–20 prosent øverste på inntektsstigen på Haiti. I lys av dette planlegger myndighetene å forberede grunnlaget for til slutt å takle dette problemet. Som et første skritt lanserte de i april flere sosiale programmer under Program d’urgence rettet mot gruppene som ble berørt av tidligere justeringer av drivstoffpris.

Opprøret på Haiti har djupe røtter og henger sammen med den ekstreme undertrykkinga som USA og deres leieknekter har utøvd på øya i årevis.

De som drepte Haitis president har tilknytning til USA og oligarkene på øya

Haitis president Jovenel Moïse ble drept om morgenen 7. juli 2021 av en drapskommando som formelig pumpet kroppen hans full av kuler, ifølge hans kone, som også ble skutt, men overlevde attentatet. Det er kjent at drapsmennene kom fra Colombia og at to av dem var amerikanske statsborgere. Colombias forsvarsminsiter Diego Molano har innrømt at noen av attentatmennene var veteraner fra den colombianske hæren.

Ei gruppe væpnede menn drepte Haitis president Jovenel Moïse

Leiesoldater fra Colombia drepte Haitis president

De to haitisk-amerikanerne er blitt identifisert som James Solages, 35, og Joseph Vincent, 55. Solages bor i Fort Lauderdale I Florida hvor han er sjef for selskapet EJS Maintenance & Repair og driver en NGO. Ifølge The Washington Post var han også sjef for sikkerhetsstyrken ved Canadas ambassade. Ambassaden har bekreftet at han har jobbet for dem. Haitian Times skriver at han også har jobbet som sikkerhetsvakt for både Reginald Boulos og Dimitri Vorbe, to ledende medlemmer av det lille, men mektige borgerskapet på Haiti. Boulos-familien er en av de rikeste på øya. Vorbe er toppsjef og visepresident for Société Générale d’Énergie SA, et av de største private selskapene i Haiti.

Vi skrev etter drapet i 2021:

Etter hvert som etterforskninga av drapet på Moïse utvikler seg, ser USA ut til å legge grunnlaget for å sende tropper til Haiti på forespørsel fra en person som de har brukt tiår på å pleie. Ifølge The New York Times ba Claude Joseph, som kjemper med Dr. Ariel Henry om å overta ledelsen for den haitiske staten i kjølvannet av drapet, USA om å sende militærstyrker for å beskytte kritisk infrastruktur, inkludert havna, flyplassen og bensinreservene. Talskvinne for Det hvite hus, Jen Psaki, kunngjorde at USA ville styrke den amerikansk tilstedeværelsen i Haiti med agenter fra FBI og DHS.

Joseph er agent for USA og dets regimeskifteorganisasjon, National Endowment For Democracy. Wikileaks-dokumenter avslørte at han først ble kjent i 2003 som leder for en NED-studentfront kalt GRAFNEH i forberedelsene til kuppet mot president Jean-Bertrand Aristide.

Også da viste vi til Justice 4 Haiti:

Haitis kamp for frigjøring

Konflikten på Haiti rører ved hele fundamentet til den vestlige imperialismen. Det første vellykte opprøret mot kolonialismen skjedde nettopp på Haiti. I 1791 gikk slavene til opprør og kastet ut de franske koloniherrene og opprettet en fri republikk. Napoleon sendte franske og polske tropper for å slå ned opprøret, men mislyktes. Men så gikk USA, England, Canada og Frankrike sammen og gjennom militære intervensjonar og støtte til innenlandske rikfolk, militære og dødsskvadroner klarte en hvit elite etter hvert å ta tilbake makta. Det etablerte et hensynsløst diktatur som har vart fram til i dag.

Haiti som NGOane sin republikk

Terje Valen skriver på steigan.no:

«Det er fleire NGOar i Haiti per hovud enn nokon anna stad i verda.» Han viser da til Vijayd Prashad i boka Washington Bullets – A History of the CIA, Coups and Assassinations.

Det er fleire NGOar i Haiti per hovud enn nokon anna stad i verda. Men det er det mange andre stader og. IMF (Det internasjonale pengefondet) forlangar at regjeringar må kutte i budsjetta sine gjennom program for strukturendring og det tener til å krympe staten. I staden for den svekka staten kjem mengder av NGOar, mange av dem for å gi tenester som ein gong var vedtatt i grunnlova at den demokratiske staten skulle gjeva; eller det var i det minste det dei håpa på. Med den svekka staten, og med NGOane over alt, hadde regjeringa mindre grunnlag for støtte frå folket enn før. Andre maktkjelder begynte å tre fram. Desse maktkjeldene hadde ikkje noko formelt ansvar i noko demokratisk prosess; dei skal ofte berre stå til rekneskap for dei som finansierer dei, og i dei viktige sakene viser det seg at er dette er regjeringar i USA og EU. Dagsetelen for land som Haiti blir ikkje sett opp av regjeringa der. Den har berre att oppgåva å halde oppe sikkerheita i landet. Dei som set opp dagsetelen er dei internasjonale institusjonane som IMF og regjeringar i USA og Frankrike, men også av FN. Dei set opp vilkåra for det haitiske folket. Med andre ord dei er herskarane på Haiti.

Clintons forbryterske virksomhet på Haiti

Hillary Clinton var utenriksminster fra 21.01.09 fram til 01.02.13. I desember 2012 fikk hennes bror en lukrativ gullgruvekontrakt der. I løpet av tiden som utenriksminister bevilget utenriksdepartementet gjennom USAID 3,6 milliarder dollar i «nødhjelpstøtte» til Haiti.

Mens hun delte ut milliarder av skattebetalernes penger til uspesifiserte prosjekter på Haiti, fungerte ektemannen Bill Clinton som FNs spesialutending for jordskjelvofre i nært samarbeid med Jean-May Bellerive fra den Haitiske siden (Interim Haiti Recovery Commision). Samtidig var Bill leder for Clinton-stiftelsen som hevdet at den hadde fremskaffet $36 millioner fra private bidragsytere for gjenoppbygging av Haiti. Men Clintonstiftelsen tok også imot penger fra land Hillary Clinton hadde med å gjøre som utenriksminister, f.eks. UAE (Emiratene), Qatar, Saudi-Arabia og Iran. Her vil det oppstå skamløse intresskonflikter om Clinton skulle bli president. I et tilfelle tok stiftelsen imot en gave på $ 500.000,- fra den algeriske regjeringen til å fremme hjelp for de jordskjevrammete på Haiti.

Oppsummert delte Hillary som utenriksminister ut milliarder dollar fra USAID til Haiti. Ektemannen tok imot penger til sin private stiftelse fra andre regjeringer som Hillary hadde med å gjøre som utenriksminister. Når hun slutter som utenriksminister etablerer hun og datteren Chelsea og ektemannen Bill seg som ledere for stiftelsen som heter Bill, Hillary og Chelsea stiftelsen. Og tilfeldigvis fikk altså broren Rodham en lukurativ kontrakt på Haiti samtidig.

Les også Dan Cohen: REVOLUTIONARY FRONT SEIZES HAITI’S LARGEST FUEL TERMINAL AS US WEIGHS MILITARY INTERVENTION

Les mer om Haiti på steigan.no

Forrige artikkelKommisjonen for de gode løsningene
Neste artikkelEU vil straffe Ungarn og strupe landets økonomi