oss 100 kroner!
Den 3. januar 2024 offentliggjorde hjemmesiden til Kasakhstans president, Qasym-Zjomat Toqajev, et stort intervju med statsoverhodet, gjennomført av avisen Egemen Qazaqstan. Det mest interessante ved intervjuet, som har overskriften ”Som en progressiv nasjon må vi bare se fremover”, er at Toqajev foretar et utilslørt oppgjør med sin forgjenger som president, Nursultan Nazarbajev.
Intervjuet innledes med at Toqajev redegjør for hva som var blitt utrettet i 2023 og hvilke planer han og myndighetene har for fremtiden. Presidenten trekker frem parlamentsvalg, direkte valg av lederne for lokale selvstyringsorganer, virksomheten til Konstitusjonsdomstolen, tiltak for å diversere og avmonopolisere økonomien, fornyelse av infrastrukturen og sosiale reformer. Det viktigste fremtidsmålet er ifølge Toqajev å fordoble bruttonasjonalproduktet innen 2029.
Som svar på et spørsmål om sitt syn på de dramatiske hendelsene i januar 2022 – altså opptøyene og volden som 5.–11. januar rammet store deler av Kasakhstan i det som fortonte seg som et landsomfattende terrorangrep – erklærer Toqajev at disse tragiske begivenhetene skyldtes en kombinasjon av uløste sosiale og økonomiske spørsmål og en degradering av den politiske eliten. Etter å ha blitt valgt til president i 2019 hadde Toqajev innført reformer for å demokratisere det politiske systemet og å modernisere og avmonopolisere økonomien. Men dette hadde utløst motstand og sabotasje fra mektige krefter som oppfattet det som en trussel mot sin makt og privilegerte stilling.
Ifølge Toqajev var resultatet at det oppstod en form for ”dobbeltmakt”. Et maktsentrum dannet seg rundt presidenten, som ifølge forfatningen skulle styre landet, og et annet maktsentrum dannet seg rundt den avgåtte presidenten, Nazarbajev, som fremdeles var sjef for Det nasjonale sikkerhetsrådet.
I januar 2022 forsøkte tilhengere av den avgåtte presidenten – i samvirke med terrorister og kriminelle elementer – å utnytte en lite gjennomtenkt prisøkning på gass, som utløste stor motvilje i befolkningen, til å fremprovosere vold og terror med sikte på statskupp. En stor del av ansvaret for dette gir Toqajev den tidligere presidenten: ”Senere sa jeg rett ut til Nursultan Äbisjuly Nazarbajev at de politiske intrigene til først og fremst hans nærmeste rådgivere på nære nippet hadde ødelagt landet.”
Et så direkte oppgjør med Nazarbajev – hvis støttespillere og tilhengere de fleste mener stod bak volden og terroren i januar 2022 – har Toqajev tidligere ikke foretatt.
Ifølge Toqajev har demokratiseringen av det kasakhstanske samfunnet nå kommet så langt at en tilbakevending til det autoritære og privilegiebaserte systemet man hadde under Nazarbajev ikke lenger er mulig. For det første er det opprettet en konstitusjonsdomstol som er mektigere enn selv presidenten, for det andre er presidentens makt redusert, og for det tredje har parlamentet fått mer makt, samtidig som et virkelig flerpartisystem er under oppbygging.
Toqajev erklærer også at han ikke har noen planer om å endre forfatningen, slik at han kan gjenvelges som president i 2026, når hans syvårige mandatperiode utløper.
Siste del av intervjuet består av en gjennomgang av gjennomførte økonomiske reformer og presidentens og myndighetenes planer og ambisjoner. Toqajev fremstår her som en pragmatiker med tro på desentralisering og markedsøkonomiske løsninger. Presidentadministrasjonens og sentralmyndighetenes makt skal reduseres til fordel for lokale myndigheter og markedet.
Det omstridte spørsmålet om kjernekraft sier Toqajev at befolkningen skal få avgjøre ved folkeavstemning.
Intervjuet avsluttes med at Toqajev fremhever betydningen av å se fremover og å tenke strategisk. Han kommer også med følgende oppfordring: ”Respekt for arbeid og skapende virksomhet må slå rot i samfunnet vårt, kunnskap og kreativ tenkning må seire, pragmatisme og en realistisk holdning til livet må bli dominerende.”
Intervjuet gir et innblikk i Toqajev som leder og hans måte å tenke og handle på. Presidenten virker oppriktig i sine bestrebelser for å demokratisere og modernisere landet han leder. Han har også gjennomført ikke ubetydelige reformer, for eksempel at 30 prosent av plassene på partienes valglister skal forbeholdes kvinner og personer under 30 år, og at lederne for lokale selvstyringsorganer, som har fått mer makt, skal velges direkte av befokningen. Men disse reformene har blitt gjennomført ovenfra, ved bruk av den sterke presidentmakten og et parlament som er dominert av partier som er lojale mot presidenten. Økt lokalt selvstyre og andre reformer har vært noe myndighetene selv har tatt initiativ til og utarbeidet, mens befolkningen bare har kunnet gi sin tilslutning til myndighetenes politikk ved valg og folkeavstemning.
Les mer om opptøyene og terroren i Kasakhstan i januar 2022 her.
Les også en analyse av intervjuet her:
«Kasakhstan kan og bør dra nytte av sin geografiske posisjon som forbinder Kina med Europa. «One Belt, One Road»-prosjektene, Trans-Caspian International Transport Route, Ayagoz-Tachen-jernbanen er alle elementer i et stort økonomisk prosjekt til fordel for Kasakhstan. Samtidig har statsoverhodet merket seg det meningsløse ved sinofobi. Kina har forvandlet seg til en teknologisk avansert stat, som forholdet til er ekstremt viktig, og samarbeidet er lovende.»
Se også vår reportasje fra et besøk i Kasakhstan i januar 2021.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
