Reformer ovenfra i Kasakhstan

0
Fra Kasakhstans hovedstad Astana / Nur-Sultan. Foto: Shutterstock.

Av Bjørn Nistad.

Den 5. juni 2022 fant det sted en folkeavstemning Kasakhstan der befolkningen kunne si ja eller nei til en rekke konstitusjonelle reformer landets president, Qasym-Zjomart Toqajev, hadde presentert i en tale til Parlamentet 16. mars.

Blant de viktigste av disse foreslåtte reformene var:

– Redusering av presidentens makt og mer makt til Parlamentet.

– Forbud mot at presidenten, lederne for lokale selvstyringsorganer, dommere og diverse grupper av offentlig ansatte kan være medlem av politiske partier.

– Innskrenking av presidentens rett til å overstyre lokale styringsorganer.

– Forbud mot at nære slektninger av presidenten kan inneha topposisjoner i statsapparatet.

– Redusering av antallet medlemmer av Senatet (Overhuset i Parlamentet) utpekt av presidenten.

– Redusering av Senatets makt.

– Overgang fra et valgsystem der 30 prosent av parlamentsmedlemmene velges i enmannskretser.

– Direkte valg av lederne for lokale styringsorganer i hovedstaden og større byer (samtidig som presidenten utpeker kandidatene).

– Gjenoppretting av en konstitusjonsdomstol.

Etter Toqajevs tale ble det etablert en arbeidsgruppe for å videreutvikle forslagene. Den 4. mai vedtok Parlamentet enstemmig å støtte den bebudede folkeavstemningen. Den 5. mai undertegnet Toqajev et dekret om at folkeavstemningen skulle finne sted 5. juni. Samme dag ble det opprettet en nasjonal kampanjeorganisasjon til støtte for presidentens reforminitiativ der de viktigste av de politiske partiene, næringslivet og diverse offentlige organisasjoner var representert. I den påfølgende kampanjeperioden oppfordret tilnærmet alle massemedier befolkningen til å stemme for reformforslagene. Ved avstemningen 5. juni støttet 77,18 prosent av de fremmøtte reformforslagene. Nærmere 70 prosent av befolkningen skal ha deltatt ved avstemningen.

Foto: Aaagaard/steigan.no

Denne avstemningen sier mye om politikk og samfunnsliv i Kasakhstan. Toqajev fremhevet behovet for konstitusjonelle reformer og mer demokrati som en reaksjon på de dramatiske begivenhetene 5. og 6. januar i år da Kasakhstan ble utsatt for omfattende terror og opptøyer i noe som virket som et forsøk på statskupp. Tilsynelatende mener Toqajev og kretsen rundt ham at reformer og fornyelse er nødvendig for å konsolidere det kasakhstanske samfunnet og motvirke kriser.

De nå vedtatte konstitusjonelle reformene truer på ingen måte Toqajevs makt. Men de vil kunne skape et grunnlag for mer demokrati, ikke minst ved at lederne for lokale selvstyringsorganer i de største byene heretter skal velges av befolkningen. I den sammenheng er det naturlig å relatere de konstitusjonelle reformene til Toqajevs initiativ i 2021 for å utvide det lokale selvstyret.

Tilsynelatende er tankegangen at befolkningen skal trenes opp til demokratisk deltakelse ved å få større kontroll over lokale styringsorganer, samtidig som disses makt økes.

Måten det som kan skape et grunnlag for mer demokrati, har blitt innført på, kan ikke kalles særlig demokratisk.

Forlagene til konstitusjonelle reforme har blitt utformet av presidenten og hans rådgivere med liten involvering av befolkningen. Det har knapt vært noen debatt om reformforslagene, som alle – partiene, massemedia, næringslivet og offentlige organisasjoner – har støttet. Bare marginale dissidentgrupperinger oppfordret folk til å stemme nei eller boikotte folkeavstemningen. Kun fire uker var satt av til diskusjon av reformforslagene etter at presidenten 5. mai hadde undertegnet dekretet om folkeavstemning. Befolkningen kunne bare stemme ja eller nei til reformforslagene under ett; det var ikke mulig å stemme for eller mot hvert enkelt av reformforslagene.

Denne type reformer ovenfra der det viktigste har vært stabilitet, har imidlertid kjennetegnet politikk og samfunnsliv i Kasakhstan siden landet oppstod ved Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Tilsynelatende setter befolkningen pris på stabiliteten som gjør at Kasakhstan har unngått alvorlige etniske eller religiøse konflikter, samtidig som folks levestandard har blitt mangedoblet.

Les om terroren og opptøyene i Kasakhstan i januar 2022 her.

Les om utvidelsen av det lokale selvstyret i Kasakhstan her.


Denne artikkelen ble først publisert på Kaleidoskop.


Les reportasjene i steigan.no fra Kasakhstan i 2021 her.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.