Kasakhstan: velorganisert valg og uro i noen byer

0
Våre utsendte medarbeidere med Rasul Zhumaly mellom seg.

I østerled dag 6.

10. januar var det endelig tid for parlamentsvalget i Kasakhstan. Vi besøkte valglokaler, så på da president Tokajev avga sin stemme, deltok på utspørring av utenlandske observatører og intervjuet en framtredende analytiker. Da exitpoll ble lagt fram kom det meldinger om at det hadde vært uro i minst tre byer.

Av Pål Steigan.


Dette er den sjette i en serie med artikler fra en studie- og reportasjereise til Kasakhstan i januar 2021.


Endelig var det tid for å gå til urnene i Kasakhstan. Og fotograf Knut Erik Aagaard og jeg fulgte innspurten tett. I løpet av de siste par dagene er vi blitt kjent med et par andre utenlandske observatører også, og det gjør at vi kan utveksle kommentarer og vurderinger med flere folk, og på den måte føye til noen innfallsvinkler.

Utspørring av valgobservatørene

Vi har deltatt på fire møter med valgobservatører og møtene var det stort sett obserervatører fra et par land hver gang. Vi har sett det som vår oppgave å utfordre dem alle sammen på hva de mener om valgprosessen som sådan. Har de observert noen feil i gjennomføringa? Har de hørt om feil eller overtramp? Har de fått inn noen klager? Vurderer de valget som fritt og rettferdig?

Det har vært et 30-tall observatører til stede, og jeg har sett det som min oppgave å sette stilen ved å være den første til å stille disse spørsmålene i plenum. Jeg lyktes ikke en eneste gang med å få observatørene til å sette fingeren på en eneste feil i valgprosessen. Tvert i mot var de svært positive og rosende i sine kommentarer. Det lengste de gikk i kritikk var en observatør som kritiserte at det ikke var gardiner foran båsene, men det er til gjengjeld en liten, men viktig feil.

En av observatørene som mente at noen velgere «ikke hadde vært flinke nok til å holde den sosiale distansen.» Det er knapt nok noen kritikk av valget som sådan. Nå er valget i Kasakhstan et av de første som gjennomføre under koronakrisa, og observatørene poengerte at dette hadde skapt ekstra store utfordringer for myndighetene, utfordringer de mente var taklet på en eksemplarisk måte.

En av de glinsende skyskraperne i Nur-Sultan. Foto: Knut Erik Aagard, steigan.no.

Det er ikke vår oppgave å uttale oss om sjølve valgprosessen eller å utdele stilkarakterer. Det har vi ikke hatt redskaper til å gjøre. Derfor har vi vært nødt til å legge press på de som har hatt slike redskaper til å gi sin vurdering.

Det vi derimot vet er at Kasakhstan ikke har noen demokratiske tradisjoner i vår betydning av ordet, og at partiet til den første presidenten, Nursultan Nasarbajev, har hatt bukta og begge endene i stat, medier og politikk siden landet ble sjølstendig. Nå er det et uttrykt ønske fra Nasarbajevs side at landet skal bli demokratisk, og han la til rette for noen skritt i den retninga da han gikk av som president og Kassym-Jomart Tokajev tok over. Tokajev har også lansert en del politiske reformer som har til hensikt å gjøre landet til et mer normalt demokrati. Men det er en lang vei å gå. Det blir også innrømt i Nur-Sultan. Verken folk, medier eller ledere har noe særlig erfaring med demokrati, så sjøl om valget skulle ha vært uten overtramp, er det fortsatt langt igjen. Vårt inntrykk er at myndighetene ble litt skuffet over at ikke flere partier klarte å komme over sperregrensa. Det kunne de lett ha løst på forhånd ved å senke grensa fra de 7 prosentene den lå på ved dette valget.

For myndighetene var det nok ubeleilig at sosialdemokratene boikottet valget. De fikk riktignok bare 1,18 prosent ved valget i 2016, men for demokratiseringsprosjektet hadde det antakelig fungert bedre om de hadde deltatt.

Stemmelokale og president

Vi var til stede under en del av avstemning i Barnas palass der også president Tokajev skulle avgi sin stemme. Det var en rolig og avslappet atmosfære. Det fantes ikke noen synlige sikkerhetsstyrker, og vi så ingen våpen, slik det er blitt mer og mer vanlig i Europa når toppolitikere skal «møte folket».

President Tokajev avga stemme i valglokalet vi besøkte, og det budkskapet han sendte var: vanlig mann som stemmer slik alle andre gjør. Vi den utenlandske pressa befant oss bare noen meter fra ham og det var ikke noe reelt sikkerhetsoppbud rundt presidenten. (Foto: Knut Erik Aagaard, steigan.no.)

Resultatet

I morgentimene 11. januar 2020 foreligger et foreløpig resultat som ser slik ut:

Valgets vinner ble ikke overraskende partiet til Nasarbajev, Nur Otan. De fikk ca. 72 prosent, så vårt tips i observatørgruppa gikk inn. Av de to partiene vi spurte ut på forhånd fikk Folkepartiet 9 prosent og ADAL 3 prosent. De sa sjøl til oss at de regnet med 12–15 prosent. Nå blir de altså ikke representert.

Les: Hans majestets lojale opposisjon

Det som later til å være problemet med dette resultatet er at det blir ei nasjonalforsamling som ikke gjenspeiler de reelt stridende kreftene i det kasakhstanske samfunnet. Tokajev har sagt at han ønsker å lede ei «lyttende regjering», og det er vel og bra, men da må det være noen som sier noe, og de må si noe som betyr noe.

Uro og arrestasjoner i flere byer

PÅ valgdagen var det uro i minst tre byer i Kasakhstan, mest omfattende i Almaty der et trettitall folk ble arrestert. De arrestert skal ha blitt sluppet ut ganske raskt. USAs regjeringskanal Radio Free Europe skriver om dette her. Kanalen skriver også at internett skal ha vært nede en periode i Almaty på valgdagen.

I den samme artikkelen har RFE en liten video om eiendommene til oligarker i Kasakhstan.

Intervju med Rasul Zhumaly

Da valgdagsmålinga forslå ved midnatt så vi at en av TV-kanalene intervjuet en som våre ledsagere sa er politisk ekspert, nemlig Rasul Zhumaly, som er tidligere pressetalsmann for regjeringa, diplomat, attaché ved ambassaden i Israel, rådgiver for generalkonsulen i Emiratene osv. . Vi ba derfor også om et intervju med ham, noe vi fikk.

Hva mener du om en valgoppslutning på 63 prosent? Er det godt eller dårlig?

– Det er greit nok, sjøl om vi hadde håpet at det skulle bli høyere. Flere ting kan ha spilt inn, ikke minst situasjonen med koronaviruset. Noen folk kan ha vært redde for å gå til valglokalene?

Hva sier du til at partiet Nur Otan fikk omtrent 72 prosent?

– Det er omtrent som forventet. Det hadde vært bedre om flere partier hadde kommet inn. Men vårt land har ingen lang demokratisk tradisjon, så det vil nok ta lang tid for å lære opp både politikerne og folket til å ha demokratiske vaner.

Sosialdemokratene boikottet valget. Hvilken betydning hadde det?

– Det er sant, og det er beklagelig. Men det er kanskje andre opposisjonsgrupper som er vel så viktige. Det finnes en del sterke personligheter i disse opposisjonsgruppene. En grunn til at gruppene er så svake er at disse lederne ikke kan bli enige om hvem av dem som skal lede. Noen av dem har noen gode ideer, som jeg gjerne skulle ha sett hadde blitt en dela v den offentlige samtalen.

Nyhetsmediene forteller om uro og arrestasjoner i noen byer. Hva er din kommentar til det?

– Ja, det stemmer. President Tokajev skal ha kritisert politiet for framgangsmåten deres. Det er ikke slik vi vil ha det. Det må være lov å gjennomføre fredelige demonstrasjhoner.

Den forrige artikkelen i denne serien finner du her:

Valgdag i Kasakhstan

Vår studie- og reportasjereise til Kasakhstan er sponset av utenriksdepartementet i Nur-Sultan.

Forrige artikkelKoronapandemien viser hvor farlig staten er
Neste artikkelReisen til kontinentets indre
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).