Kjerkol ga ufullstendig og unøyaktig informasjon til Stortinget om lovendring 

0
Ingvil Kjerkol feilinformerte Stortinget på et helt avgjørende punkt.

12. desember skal Stortinget stemme over en ny § 4-3a i smittevernloven. Den foreslåtte forskriftshjemmelen flytter makt fra Stortinget til helsebyråkratene. Stortinget blir i praksis bedt om å gi fra seg makt. Dette skriver professor Morten Walløe Tvedt i KSU.no. Tvedt er professor i rettsvitenskap.

Da den foreslåtte lovendringen ble debattert i Stortinget 8. desember, hevdet helse- og sosialminister Ingvild Kjerkol at det er «Kongen i statsråd» som skal ha hjemmel til å innføre diverse begrensninger i bevegelsesfriheten, men i lovforslaget står det bare «Kongen».

Forskjellen er helt avgjørende, skriver professor Tvedt.

«Formuleringen «Kongen i statsråd» betyr hele regjeringen og innebærer at myndigheten ikke kan delegeres til Helsedirektoratet. Når ordet «Kongen» brukes alene, kan regjeringen overføre myndigheten til å vedta forskrift om isolat til for eksempel helsedirektøren. Helse- og omsorgsministeren ga inntrykk av at bestemmelsen kun skal brukes i helt ekstraordinære tilfeller, men ingenting i ordlyden stiller slike krav. Ordlyden i ny § 4-3a bør klart bruke «Kongen i statsråd», dersom Kjerkol mener at vedtaket må fattes av Regjeringen.»

Etter dagens regelverk kan isolering vedtas for bestemte personer i 7 dager.

Slik lovforslaget er utformet vil Helsedirektoratet kunne vedta isolering, karantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten for en lengre periode og for hele befolkningen.

Dette nevnte ikke Kjerkol i stortingsdebatten 8. desember.

Sett fra et menneskerettighetsperspektiv er det naturligvis mye mer betryggende at en lege fatter et kortvarig enkeltvedtak enn at Helsedirektoratet vedtar en forskrift som gjelder på ubestemt tid.

Professor Tvedt skriver:

I sitt innlegg viste Kjerkol til § 7-12, som er smittevernlovens mest omfattende kompetansebestemmelse. Her gis det hjemmel til å sette andre lover til side for å håndtere en smittevernsituasjon. Bestemmelsen i § 7-12 har imidlertid en demokratisk sikkerhetsventil, som andre deler av smittevernloven ikke har.

Hver gang regjeringen vedtar en forskrift etter denne bestemmelsen, må forskriften snarest sendes over til Stortinget. Stortinget har dermed en umiddelbar lovfestet kontrollmulighet overfor regjeringen. Om den foreslåtte lovendringen vedtas, vil Stortinget ikke ha denne kontrollmuligheten som de har i dag etter § 7-12 for disse aller mest inngripende forskriftene.

Det betyr at hvis Stortinget mener at helsedirektøren har gått for langt etter smittevernloven § 4-3a, vil de folkevalgte ikke kunne oppheve forskriften. En mulighet for å oppheve forskriften bør bygges inn i smittevernlovens § 4-3a. Uten en slik regel har Stortinget ingen umiddelbar kontroll med regjeringen, slik de i dag har for bruk av smittevernlovens § 7-12.

Også i WHO

Som vi har skrevet tidligere foreligger det også forslag til regelendringer i International Health Regulation (IHR) som vil gi generaldirektøren i WHO myndighet til å pålegge medlemslandene rettslig bindende anbefalinger om isolering, karantene og begrensninger i bevegelsesfriheten. Det er også foreslått at henvisningen til menneskerettigheter skal tas ut.

Regjeringas forslag til endringer i § 4-3a forhåndsoppfyller endringesforslagene i IHR som innebærer at Norge vil bli forpliktet til å ha en helseforvaltning som direkte kan sette i verk WHO-generaldirektørens anbefalinger direkte i norsk rett uten at Stortinget involveres.

Helse- og omsorgsdepartementet forhandler om ny helsejus i hemmelighet i WHO.

Professor Tvedt spør:

Hvorfor opplyser ikke Helse og omsorgsministeren Stortinget om sammenhengen til IHR?

Lovendringene som er til behandling på tirsdag er dramatiske for demokratiet og menneskerettighetene. Det er alvorlig at helse- og omsorgsministeren gir ufullstendig og unøyaktig informasjon om lovendringen.


Oppmøte ved behandling i Stortinget

I dag 12. desember klokka 15 skal forslaget opp til behandling i Stortinget. Det hadde vært en fordel om publikumsplassene i salen hadde vært fullsatt slik at så mange som mulig skal være vitner til det som skjer. Samtidig kan politikerne ha godt av å vite at velgerne følger med.

Forrige artikkelKrigsdagbok del 87 – 30. september til 9. oktober 2023
Neste artikkel46 grader i skyggen, men arbeidet venter ikke