oss 100 kroner!
Dette er 87. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
30. september
3. august 2021 sa Jens Stoltenberg at NATO hadde levert våpen for ytterligere 70 millioner dollar til den afghanske hæren. Altså må han fortsatt ha hatt tro på at hæren ville klare seg. Tolv dager seinere overtok Taliban hovedstaden Kabul, regjeringskontorene, hæren og alle våpnene USA/NATO hadde gitt dem gjennom 20 år.
For to dager siden var Stoltenberg i Kiev der han lovte mer våpen til regimet der. Er det samme i ferd med å skje i Ukraina? Ting tyder på det. Som rapporter om at mer enn ti tusen ukrainske soldater skal ha overgitt seg til Russland. Som Stoltenbergs uttalelse om at hver meter Ukraina vinner er en meter tapt for Russland. Uttrykket ‘meter’ (altså ikke kilometer eller kvadratkilometer) er i seg sjøl et tegn på desperasjon. Sannsynligvis er det Russland som i sum har hatt mest framgang siden den mye publiserte «våroffensiven» til Ukraina.
Dessuten er krigsmotstanden økende i alle NATO-landene, sannsynligvis også i et av de mest propagandiserte landene: Norge. I forrige uke besluttet Polen å avslutte våpenleveranser til Ukraina. Og i dag kan NATO-landet Slovakia få en president som trekker Slovakia ut av krigen.
På den annen side er det Russland som har fordel av at krigen trekker ut, som Stoltenberg håper på. Men intet ville ha vært bedre enn at den tar slutt.
Seinere samme dag:
I dag er det 8 år siden Russland gikk inn i Syria. «Russland gjennomførte luftangrep MOT Syria», lød det da fra Ingvild Bryn på Dagsrevyen. Det var en løgn, da dette var noe Russland gjorde FOR Syria, etter at Syria hadde bedt om hjelp. Skjønt det er ikke sikkert at Ingvild Bryn visste bedre enn det hun ga uttrykk for.
Uansett, da dette skjedde hadde USA, Norge og andre NATO-land ført krig mot Syria i over 4 år, sammen med Israel og araberdiktaturer som Saudi Arabia og Qatar. Dette gjorde de hovedsaklig med leiesoldater, væpnede islamistgrupper/terrorister.
Verden holdt pusten. Men Russland berget Syria. For da Russland gikk inn kontrollerte IS, Al Qaeda og andre terror/opprørsgrupper opptil 80 prosent av Syrias territorium. Og Syria ba Russland om hjelp mot disse. Norge var med på å føre en politikk som hadde ført til at disse terrorgruppene hadde overtatt Syria hvis politikken hadde lyktes. Ja, Norge fører forsåvidt samme Syria-politikk i dag.
Nå har Syria med Russlands hjelp gjenvunnet mesteparten av landet. Men fortsatt okkuperer USA med kurdiske grupper omlag 30 % av Syrias territorium, ’tilfeldigvis’ de mest oljerike områdene hvorfra de stjeler Syrias olje. Og fortsatt bomber Israel Syria, om ikke daglig, så ca hver uke.
Flere av landene som var med i USA/NATOs koalisjon mot Syria har nå trukket seg og er snarere på Syria og Russlands side. Så jeg tror det kun er et tidsspørsmål før USA blir nødt til å avslutte sin okkupasjon og sitt tyveri av Syrias olje. Den som lever får se. Men ‘Syria-operasjonen’ viser at Russland vet hva de gjør, mens NATO-landene tramper inn som elefanter i en porselensbutikk uansett land. Og det har vestlige ledere kunnet gjøre fordi det ikke har hatt negative konsekvenser for seg sjøl. Men nå har de yppet til krig mot Russland…..
1. oktober
Skrekk og gru, Slovakia ligger an til å få en regjering som vil ha fred.
Historien gjentar seg kanskje ikke, men den ligner ofte. Foran EU-avstemningen i 1994 ble vi som stemte nei, 52 % av det norske folk, forsøkt stemplet som høyreekstremister. Nå vil vi som ha fred, en stadig større del av Europas befolkning, stemplet på lignende måte. Dette er en følge av at våpenindustrien så og si eier de store mediene.
Her er Nettavisen Jørn A. Sund-Henriksen. Først gledet han seg over valgdagsmålinger som ville ha sikret fortsatt krig i og om Ukraina. Men gleden ble kortvarig, som jeg påpeker i skjermdumpen, som også viser hvordan han reagerte. For Robert Fico og hans parti, som vant valget, har lovet å slutte med å levere våpen til Ukraina. Og da må han nødvendigvis være nazist og/eller kommunist, skal vi tro Henriksen. Men det bør vi ikke. Verken han eller andre av hans slag er troverdige.
Seinere samme dag:
Fredelig og demokratisk, har norske medier og politikere som Anniken Huitfeldt sagt om Ukraina. Løgn, har jeg og andre sagt, og blitt ‘belønnet’ med å bli kalt putinister, fascister etc.
I blant viser NRK at de kan opptre som uavhengig av Stortinget. På ‘Helgemorgen’ i dag var det en statsviter, Dag Einar Thorsen, som satte Huitfeldt på plass. Han sa at Ukraina er et «hybrid regime», en mellomting mellom demokrati og diktatur eller et mislykket demokrati, «et politisk system med klare autoritære trekk med høy grad av korrupsjon og fravær av åpen politisk konkurranse om den reelle politiske makten».
Som om jeg skulle ha sagt det sjøl. Kristin Skare Orgeret – professor i journalistikk og Maria Dahle, som er direktør for «Human Rights House» – utfyller bildet. Men legg merke til at de også synes å være instruert til å bruke begrepet «fullskala invasjon».
Programlederen spør Huitfeldt om hvordan hun kan være sikker på at de relativt nybevilgede 75 milliarder kronene ( i virkeligheten mer), som Norge skal gi til Ukraina kommer det ukrainske folket til gode. Det er et godt spørsmål, da Norges støtte til Ukraina siden 2014 har bidratt til krig og ødeleggelse av landet. Huitfeldts svar er at «vi samarbeider med andre land». Slik skyver hun ansvaret over på nettopp «andre». Og hun snakker sannsynligvis usant når hun sier at Ukraina har blitt mindre korrupt.
Skal man le eller gråte av politikere som Huitfeldt? De er en fare – ikke bare for land som Ukraina, Russland, Hviterussland og Syria – men også for Norge.
Dessverre er det få i Norge som får med seg det som blir sagt på Helgemorgen, som ikke er Dagsrevyen. Nyt likevel dette fra fra ca 1 time her:
https://tv.nrk.no/serie/helgemorgen-tv/202310/DNRR62007423/avspiller
2. oktober
Den polske statsministeren advarer Ukraina mot å knytte for tette bånd til Tyskland, fordi Tyskland kan komme til å gjøre en avtale med Russland uten å ta hensyn til Polen og Ukraina (som Tyskland har gjort innenfor EU tidligere). Deretter minner han om at det er Polen som har hjulpet Ukraina mest så langt.
3. oktober
Slovakia får antagelig en president som vil avslutte våpenleveranser til Ukraina. Medienes skittkasting begynte før han vant og vil antagelig øke framover. Klassekampen, Sissel Henriksen og Norwegian Helsinki Committee tar ledelsen i dag:
At det prorussiske populistpartiet Smer ble størst i valget i Slovakia lørdag, har først og fremst vekket bekymring fordi leder Robert Fico ønsker å avslutte militærhjelpa til Ukraina. Men både LHBT-rettigheter og kvinners og migranters rettigheter kan bli svekket med Fico som statsminister.
4. oktober
Hvem går Putins ærend, egentlig? (refusert av Klassekampen).
Det å «gå Putins ærend» er noe av det peneste som har blitt sagt om oss som er kritiske til NATO-ekspansjonismen og ikke minst Norge/NATOs våpenleveranser til regimet i Kiev, Ukraina. Ellers har det gått i karakteristikker som putinist, fascist, nazist og quisling. Det har til og med vanket voldstrusler og ønsker om landsforvisning.
Nå som den på forhånd oppskrytte og NATO-væpnede ukrainske våroffensiven ebber ut er det imidlertid flere og flere som tror at krigen vil føre til NATOs endelikt. INTET vil glede Putin mer.
Så hvem går Putins ærend, egentlig? Hvem, om ikke de som har ivret for NATO-utvidelsene, som støttet kuppet/revolusjonen i Ukraina i 2014, som siden da har støttet Kievs krigføring og som har deltatt i trakasseringen av oss som var/er kritiske til alt dette? Dette inkluderer som kjent storting og regjeringer siden 1990-tallet og nesten alle norske medier. Ja, til og med idretts-Norge og andre deler av Norges organisasjonsliv, som Helsingforskomiteen, har deltatt i mobbingen av oss som ville ha slutt på dette fordi vi skjønte at det var farlig.
Jeg har i alle fall god samvittighet, da jeg har advart mot denne utviklingen i mange år. Og særlig fra november/desember 2013 da jeg skjønte at vestlige medier og myndigheter støttet det som skulle bli et blodbad av et statskupp i Ukraina 22. februar 2014. Det var kjent at kuppet kunne føre til opprør i Donbass og på Krim, og dermed fare for krig. Allikevel ble det støttet av norske/vestlige medier og myndigheter. Så igjen: hvem går Putins ærend, egentlig, hvis det virkelig ender med at NATO blir oppløst og USA detronisert som supermakt?
5. oktober
USAs nykonservative ble utskjelt i Norge da de var del av George Bushs administrasjon og gikk til krig mot Irak i 2003. Og det var vel fortjent. Men nå som de er del av Joe Bidens administrasjon og fører krig mot Russland har de blitt ‘snille’. Nå blir de støttet av regjeringen, Stortinget og nesten alle norske medier, bortsett fra Steigan.no. Dette minner ellers om hvitvaskingen av ukrainske fascister.
Seinere samme dag:
Kajsa Ollongren, Nederlands forsvarsminister, sier at Ukraina er en billig måte å bekjempe Russland på.
Billig og til og med lønnsomt for vestlige ledere og våpenfabrikker, ja. Men ikke for de menneskene som har valgt dem og aller minst for Ukraina som kan ha mistet bortimot en halv million mennesker. Og det inkluderer ikke de millionene som har flyktet ut av landet og heller ikke hundretusenvis av ukrainere som har blitt lemlestet for resten av livet.
Samtidig demonstrerer igjen en vestlig leder at dette er Vestens eller NATO/EUs krig mot Russland, vel så mye som en krig mellom Russland og Ukraina. Og årsaken er at USA/NATO/EU i 2014 lyktes med å skaffe et regime av anti-russere som de siden har brukt mot Russland.
9. oktober
Norske mediers krigspropaganda er i blant så vulgær at den er på linje med Hitlers propaganda mot jødene. Som når Nettavisens Emil Johansen intervjuer en ‘ekspert’ som påstår at «Putin elsker at folk dør på bursdagen hans» og at Putin/Russland var delaktig i Hamas angrep på Israel.
