Det virkelighetsfjerne grønne skiftet

0

Jon Sandvik skrev en bokanmeldelse av ei bok av Geir Hasnes med tittelen Klimakunnskapskrisen. Sandviks anmeldelse publiserte vi 10. oktober under tittelen Vitenskap og profetier.  Artikkelen ble kritisert av Erik Plahte. Første del av Plahtes artikkel het Virkelighetsfjernt klimastandpunkt. Vi har også publisert et tilsvar fra Jon Sandvik og fra Geir Hasnes. Andre del av Plahtes artikkel publiserte vi her Det ugjennomførlige grønne skiftet. og her kommer et tilsvar fra Geir Hasnes.– Red.


Av Geir Hasnes.

Kommentar til Det ugjennomførlige grønne skiftet av Erik Plahte på steigan.no 8. november 2023, som var del II av Plahtes kritikk av Jon Sandviks bokanmeldelse av min bok Klimakunnskapskrisen. Del I ble besvart av meg i Den virkelighetsfjerne klimakrisen, 7. november.

I min forrige artikkel Den virkelighetsfjerne klimakrisen, nevnte jeg viktigheten av å ha noe å være enige om når man skal debattere. Ingen debatt kan eksistere uten at man er enig om hva man diskuterer. Jeg kunne ta for meg noen av Plahtes påstander og diskutere disse. Om vi ikke er enige er vi i alle fall stort sett enige om hva vi diskuterer, hva enn det er isbjørner eller insekter.

I denne artikkelen kan jeg faktisk ta utgangspunkt i en massiv enighet mellom Plahte og meg selv. Uten at jeg visste hva han skulle komme med i sin del to, nevnte jeg til slutt i forrige artikkel at det grønne skiftet er ugjennomførlig, og at dette er behandlet i flere kapitler i min bok. Den interesserte leser kan finne disse kapitlene som artikler i Universitetsavisa, her, her og her.

Stor var derfor gleden over at Plahte har kommet frem til det samme. Han har som meg funnet at det er store mangler i politikernes planer om å oppnå målet i Paris-avtalen. Han har funnet at den “enorme nye infrastrukturen vil føre til” “nye naturødeleggelser” og at “Det grønne skiftet” er “verken grønt eller et skifte”.

Jeg skal ikke fortsette å sitere Plahte, bare slå fast at det for det meste er massiv enighet her mellom ham og meg. Jeg liker spesielt observasjonen om at miljøet har blitt skadelidende og blir enda mer skadelidende om man skal gjennomføre politikernes grønne skifte. Det har forundret meg at selv de mest miljøprofilerte partiene på Stortinget i årevis har villet ofre miljøet for ‘klimasaken’ og det ekstremkapitalistiske ‘grønne skiftet’ og har svelget deres klimapropaganda så ukritisk.

Rent personlig tror jeg at alle stortingspartiene har blitt samstemte om ‘det grønne skiftet’ fordi de alle er, som Frank Zappa sa det så treffende, “Only in it for the money”. Vis meg en stortingspolitiker som står opp mot klimapropagandaen og jeg skal vise deg en politiker som er frosset ut. Makt og prestisje teller mer for den jevne politiker enn regneferdigheter ut over andre klasse i barneskolen og enkel logikk om vindkraft og solkraft når vinden ikke blåser og solen ikke skinner hele tiden, noe du ikke engang trenger å ha gått på skolen for å kunne observere.

Der Plahte og jeg skiller lag er hvorvidt der faktisk finnes noen klimakrise eller ikke. Plahte har adoptert klimanarrativet slik det finnes, ikke først og fremst i det sammensuriet som kalles FNs klimarapport, men i de grovt overforenklede fremstillingene av klimaets tilstand i hovedstrømsmediene. Her er nemlig premissene ikke bare at der finnes en global middeltemperatur som øker, men at den fører til at klimaet jorden over er i endring og at denne er katastrofal, med en rekke følger.

Det er ikke helt enkelt å skjønne hvorvidt Plahte virkelig tror på alle skremslene som klimapropagandaen lanserer. Ifølge klimarapportens resonnement er det utslipp av karbondioksyd som fører til økt global gjennomsnittstemperatur som igjen skal føre til katastrofer om denne går over 1,5 grader i forhold til før-industriell tid.

Dette hviler på en rekke forutsetninger.

  • Er det før-industrielle nivå av CO2 virkelig klodens optimale CO2-nivå?
  • Er den før-industrielle globale gjennomsnittstemperatur virkelig klodens optimale gjennomsnittstemperatur?
  • Forårsaker økt CO2 virkelig den temperaturøkning som er postulert?
  • Fører en 1,5 graders global temperaturøkning virkelig til alle de katastrofale situasjonene som er postulert i klimanarrativet?

Uten at man dogmatisk hevder disse fire tingene har man intet grunnlag for å snakke om en klimakrise.

Rekonstruksjoner av klodens CO2-nivå viser at det aldri har vært så lite CO2 i atmosfæren som i førindustriell tid omkring 1850. En av grunnene til dette er at havet langsomt absorberer CO2 og omdanner det til faste stoffer som synker til bunnen. Dermed kan man faktisk postulere at mer CO2 i atmosfæren enn det er nå er mer normalt uansett hva det nå fører til.

Rekonstruksjoner av klodens gjennomsnittstemperatur viser at før istidene oppsto har denne vært høyere enn det er idag. De siste par millioner år dominerer istidene og da er temperaturen lavere, mens det i mellomistidene har vært høyere temperaturer. Så klodens førindustrielle gjennomsnittstemperatur kan neppe sies å være optimal. Det normale de siste millioner år er faktisk lavere, men hvem ønsker å leve i en istid?

Sammenhengen mellom økt menneskeskapt CO2 og økt global gjennomsnittstemperatur er postulert, men den er ikke fastlagt. Rekonstruksjonene av disse viser alle mulige kombinasjoner av sam-eksistens. Klimafølsomheten har man ikke funnet noen verdi på i løpet av de siste over 40 år med stadig kraftigere datamaskiner.

1,5 gradersmålet er politisk og ikke begrunnet i vitenskap. Det er et kunstig satt mål, og så har forskere blitt beordret til å finne ut hva som kan skje dersom temperaturen går opp så mye. Undersøker man alle disse tingene som skal bli verre og verre, finner man at nei, det blir de ikke, jfr. Wightstones bok jeg refererte til i forrige artikkel.

Da er spørsmålet simpelthen: Hvorfor har Plahte adoptert klima-alarmistenes argumenter? Hva er grunnen til å stole på FNs klimapanel?

Vi er enige om at kloden er inne i en situasjon hvor menneskene bruker stadig flere ressurser. Står det så ille til som FN vil ha det til?

På noen områder gjør det muligens det. Problemet mitt er at jeg har funnet så mange usannheter i klimarapporten og hos klima-alarmistene at jeg ikke kan stole på noe som helst av det de sier. Ingen ting av det som kommer i avisene biter på meg lenger. Det siste jeg leste var at det “aldri har vært målt så varm oktober før”.

Dette er – rett ut sagt – ren løgn. Denne temperaturen er ikke målt, men beregnet. Grunnlaget for beregningene finnes i endeløse rekker med temperaturer, hvor de fleste verdiene simpelthen er diktet opp i mangel av målestasjoner. Hva man mener med ‘aldri’ aner jeg ikke. Det er vanskelig å se for seg en mer tøvete bruk av ordet. Man har ikke temperaturrekker fra før-industriell tid for den sørlige halvkule. Man har en del temperaturrekker for noen få steder før det. Man rekonstruerer temperatur-rekker ved hjelp av proxy-verdier som uten unntak er gjenstand for fortolkning. Som om ikke det er nok, er temperatur-rekkene forbundet med enorm usikkerhet. Det kunne skrives en hel bok om dette. Så hva betyr ‘aldri’?

Jeg tror ikke på noe som helst som klima-alarmistene kommer med, uansett hva de hevder. De greier til og med å lyve med sannhet, noe jeg beskriver i kap. 50 i boken min.

Jeg tror Plahte kan være enig med meg i at ‘det grønne skiftet’ simpelthen er et sort hull som kun funksjonerer som en fascist-kapitalistisk mekanisme, se kap. 31, 32 og 33 i boken min, for å overføre midler fra statskassen til investorer med politikernes velsignelse. I denne artikkelen, som også er kap. 59 i boken, viser jeg at målene til det grønne skiftet ikke engang er vitenskapelig målbare og aldri kan bli det. Politikernes såkalte klimamål befinner seg kun i teoretiske beregninger uten kontakt med virkeligheten.

Jeg tar Plahte seriøst og tror han er genuint opptatt av klodens tilstand. Men når jeg ser på hans artikkel om at seks av de ni planetariske grensene er brutt, så beklager jeg å si at det tror jeg ikke sånn uten videre på. ‘Climate change’ er en av dem, og det området har jeg altså sett på i detalj og funnet er ren svindel. Det betyr at jeg ikke uten videre tror på hva som hevdes på de andre områdene. Når en slik rapport til dels baserer seg på åpenbar svindel, hva baserer den seg ellers på?

Jeg er klar over at ferskvann er et av de nærmeste målene nå for overtagelse av ekstremkapitalistene, etter at de i her i Norge har fått kontroll over elektrisitetsproduksjonen. Jeg er klar over at ekstremkapitalistene kjøper opp land overalt, til og med i USA og i Ukraina, hvor de får det billig. Det er ekstremkapitalistenes agitasjon vi må kjempe mot. Klimaendringer er bare en del av deres skremselspropaganda. De lyktes med å forlede store deler av verden med pandemitruselen, og de lyktes med å få store deler av Vesten til å demonisere Russland og tro på det korrupte Ukrainas stedfortredende krig for USA. Hvorfor skal jeg tro på forskningsrapporter som er produsert av det samme konglomeratet?

Det finnes ingen klimakrise. Derimot finnes det en rekke natur- og miljøkriser rundt om i verden. Men disse har sannsynligvis ikke den samme appell til profesjonelle politikere som trenger en imaginær og suggererende sak ‘som bare de kan løse’. La oss fjerne klimapropagandaen; bare da kan det tas fatt på de reelle problemene verden har.


Les også:

Jon Sandvik: Vitenskap og profetier.

Erik Plahte: Virkelighetsfjernt klimastandpunkt.

Jon Sandvik: Klimaalarmisme.

Geir Hasnes: Den virkelighetsfjerne klimakrisen.

Erik Plahte: Det virkelighetsfjerne grønne skiftet.

Forrige artikkelTil Gazas barn
Neste artikkelDe ultrarikes makt (3) – De eier våpenindustrien og mediene