Danskene tanker opp 1 milliard maiskolber, mat for 2,3 millioner mennesker

0

Biodrivstoff: Øker CO2 utslipp.

Av Ove Bengt Berg.

Politikus, 11. november 2023

Hvert år framover skal danske bilister ta maten fra 2,3 millioner mennesker og fylle det i bilene sine. En milliard maiskolber utgjør en tredel av den biomassen som fylles i de danske bilene i året. Uten at målet om redusert utslipp av COoppnås. Det blir faktisk mer CO2-utslipp av denne politikken. Avisa Politiken forteller om dette.

Å bruke ressurser på å tilsette bensinen matvarer er meningsløst.  Sånn er det grønne skiftet: Uten konsekvensvurdering. Med bortkasta økonomi og fattigdomsfremmende følger. En ny inntekstkilde for de rikeste. Når skal venstreorienterte stille spørsmålet «Hvem tjener på det grønne skiftet»?

En vitenskapelig komite under EUs miljøorgan, Det europeiske Miljøagentur, konkluderte allerede i 2011 at ideen om at biobrensel fra avlinger var CO2-nøytrale var basert på en grunnleggende feilaktig måte å regne på. Den danske avisa Politiken skriver 12.09.2023 videre i en rapport bestilt av EU-kommisjonen i 2016 at biodrivstoff i gjennomsnitt hadde 80 prosent høyere utslipp av CO2 og andre klimagasser enn den fossile diesel som de erstatter. Det amerikanske energibyrået fant i 2022 ut at maisbiodrivstoff er minst like så ille og opp til 24 prosent verre enn «fossilt» drivstoff.

Avisa Politiken i Danmark vil være en kvalitetsavis. I fullformat, det dobbelt av VG, med sider på 40 x 56 cm. Politiken har valgt som politisk mål å være den fremste avisa i Danmark for skrekkmeldingene om de påståtte kommende klimakatastrofene som vil ramme hele verden. Det er derfor litt overraskende at det er Politiken som forteller om den danske regjeringas politikk som tar mat og kalorier fra folk og putter det i bilene i stedet.

Tar maten fra de fattige

EU-rådet Transport & Environment anslår at energiinnholdet av de avlingene som hvert år brukes til biodrivstoff tilsvarer kaloribehovet hos 150 millioner mennesker.

I USA fører biodrivstoffet til 30 prosent høyere priser på mais og 20 prosent høyere priser på hvete og soja. «Det er priser, der i siste ende betales af forbrugerne i supermarkedet

Peder Hvelplund i Enhetslisten (Rødts søsterparti) peker på at biobrennstoff får prisen på matvarer til å stige:

«En dansk bileier har større kjøpekraft enn en sulten borger i den tredje verden, hvis vi ønsker å bruke avlingene til første generasjons biobrensel.»

Skog på størrelse med Nederland hogges ned for å lage biodrivstoff 

Det gir økte klimagasser å dyrke mais. Så kommer CO2-utslipp ved produksjonen. I stedet for å bruke maiskolbene til drivstoff, kunne den vært brukt til menneskemat og dyrefor. Avskoging i land som Brasil, Indonesia og Malaysia fører til at enorme mengder karbon bundet i trær og torv i jorda slippes fri. Å utvide arealet for å dyrke matvarer har sia 2021 ført til avskoging i Asia på et område på størrelse med Nederland.

Utgangspunktet for den danske statens politikk er at bruken av biogass reduserer utslippet av det som kalles drivhusgasser. Politiken viser til professor Jannick Schmidt fra Aalborgs universitet som hevder at utslippet blir enten det samme eller heller litt høyere utslipp av drivstoffgasser enn «fossil diesel og bensin». «I tillegg brukes det masse areal, så det ikke blir plass til natur, og de negative effektene på biodiversitet [biologisk mangfold] er ikke regna med. Så det er en katastrofe», sier Schmidt.

Raps ikke noe bedre

USAs matvareforvaltning har regna ut at det trengs det 2,5 kg maiskorn for å produsere en liter biobrennstoff. Tilsvarende 270 millioner kg maiskorn, eller 1 milliard maiskolber. Danske bilister brukte i drivstoffet sitt 19 millioner liter lagd av hvete, 37 millioner liter av sukkerroer og 9 millioner liter fra sojabønner og sukkerroer. I tillegg kommer biodrivstoff laga av dyrefett, brukt frityrolje, industriavfall, kloakkslam og husdyrgjødsel.

Raps utgjør nær halvparten av det som trengs for å lage biodrivstoff. Industrien som lager biodrivstoff og landbruket i Danmark, viser til at raps er bærekraftig fordi raps har flere positive bieffekter. Dyrking av raps brukes ved avlingsskifte og sørger for at kvelstoff bindes i jorda og dermed at det brukes mindre kunstgjødsel. Og at avfallet fra pressing av rapsolje kan brukes til fôr til kveg så det importeres mindre soja.

Jannick Schmidt kommenterer raps sine påståtte fordeler:

«Det er sådant set sandt nok. Men det er allerede indregnet i vores beregninger af rapsens klimaeffekt.…Og samlet set er dansk raps nogenlunde [på samme måte] som diesel. Men dertil kommer effekten på biodiversiteten [biologisk mangfold], som vi glemmer at regne med.»

Hva med Norge?

Den nye standard bensintypen kalles E10. E-en kommer av etanol i biodrivstoff. Dette skriver Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi:

 «Bioetanol er produsert av for eksempel sukker fra sukkerrør eller på stivelsen i forskjellige kornsorter. Bioetanol kan være enten konvensjonelt eller avansert biodrivstoff. Det avgjøres av hvilken råvare den er produsert fra.»

Her går det fram at også i norsk bensin er det fylt opp med matvarer og kalorier. Et søk på nett om hva bensinen detaljert inneholder i Norge, ga ikke noe resultat. Men det må være klart at også i norsk bensin går det store mengder mat og at det ødelegges mye natur som øker utslippene.

Også i Norge snakkes det bare om en del av kretsløpet. Det nevnes bare det som kommer ut av eksosrøret, ikke noe om all natur som ødelegges og all den CO2-en som blir resultatet av matproduksjonen for bensin og diesel.

Det grønne skiftet

Tilfeldige tiltak som ødelegger natur, skaper fattigdom for noen og rikdom for andre.
Klimaavtalene er konstruert sånn at det ikke er helheten som teller, bare utvalgte faktorer. I praksis er det de sterkeste økonomiske kreftene som får gjennomslag for egne fordeler i de internasjonale avtalene. Det ligger ingen rasjonell helhetlig tankegang bak hva som er «løsninga» på problemet. Langt mindre en vurdering av hvor stort problemet egentlig er, og om det er noe problem.

Det grønne skiftet har ikke noe grønt formål eller fører heller ikke til noe grønt resultat. Natur raseres, noen får mindre tilgang på mat som blir dyrere, og andre blir rikere. Er det ikke på tide at de som kaller seg venstreorienterte begynner å se litt nøyere på hva det grønne skiftet dreier seg om, og hvilke sosiale konsekvenser tiltaka har? Og stiller spørsmålet: Hvem tjener på det grønne skiftet?


Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.

På steigan.no har vi over 150 artikler med tema det grønne skiftet.

Forrige artikkelDe ultrarikes makt (1–6)
Neste artikkelSkrekken, Skrekken!