oss 100 kroner!
Justisminister Emilie Mehl (Sp) møter sjeldent sterk motstand fra hele opposisjonen, LO, NHO og flere viktige grupper. Dermed kan regjeringen bli presset til å droppe planene om å stramme inn offentlighetsloven.
Dette skriver Aftenposten.
Forslaget fra Ap- og Sp-regjeringen om å stramme inn retten til innsyn i offentlige dokumenter, sables ned av blant annet presseorganisasjonene, LO, NHO, KS, advokatforeningen og juridiske eksperter.
Sjelden har så mange gitt så kritiske merknader til et lovforslag. Mest alvorlig for regjeringen er at deres egne allierte i LO er blant de sterkeste motstanderne.
De mener forslagene vil kunne føre til «unødig hemmelighold av diskusjoner og uenigheter internt i forvaltningen».
– LO ser ikke behovet for endringer. Forslaget gir mindre åpenhet og kan unødig bidra til å skape usikkerhet og mistillit til prosessene i forvaltningen, heter det.
Kjernetroppene imot
Aps kjernetropper, de statsansatte som forvalter loven i det daglige, vender også tommelen rett ned.
LO-forbundet NTL, med 55.000 statsansatte medlemmer, frykter at «økt hemmelighold vil kunne gå ut over tilliten til offentlig forvaltning».
– NTL er overrasket over at disse endringsforslagene fremmes av en regjering utgått av Sp og Ap, skriver NTL.
Regjeringen må ha flertall på Stortinget for å få gjennom endringen, men også der er motstanden stor.
Frp, SV og Rødt er imot, og Venstre-leder Guri Melby sier at forslaget «er en katastrofe for pressens arbeid, for folks mulighet til å se politikerne i kortene og for tilliten til norske politikere».
Og det er slett ikke sikkert at Høyre vil berge regjeringa.
– Med de massivt negative høringsinnspillene som har kommet, forventer jeg at regjeringen skroter hele forslaget. Eller eventuelt gjør store justeringer, sier Tage Pettersen, som er mediepolitisk talsperson i Høyre.
Ti norske redaktører ber regjeringa trekke forslaget til endring av offentlighetsloven. De skriver i et åpent brev til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl: «Forslaget om å endre offentlighetsloven vil gjøre pressens vilkår dårligere – og være et tilbakeslag for åpenhet som ikke kler landet vårt i 2023. For regjeringen er det ikke for sent å snu.»
Innlegget er trykt som leserinnlegg i Stavanger Aftenblad og Aftenposten.
Redaktørene skriver blant annet:
Onsdag 5. juli er det høringsfrist på et omstridt forslag om å endre offentlighetslovens bestemmelser. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten.
Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene – og saksbehandlingen – eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling.
For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes.
Generell innsynsrett blir til generelt hemmelighold
Det ironiske er at hensikten med Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) er:
§ 1.Formål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
Hvor mye blir det igjen av at «offentleg verksemd er open og gjennomsiktig» hvis det blir slik som regjeringa forslår i sitt høringsnotat?
I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd skal § 14 første ledd lyde:
Eit organ kan gjera unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing, og for journalinnføringar eller innføringar i liknande register som gjeld slike dokument. Unntaket etter første punktum omfattar òg tilvisingar til slike dokument og innføringar i ei samanstilling som nemnt i § 9.
Hemmelighold var regjeringa Solbergs hovedprinsipp, slik det gjaldt med alt som hadde med vaksineavtalene å gjøre og hele koronakuppet generelt. Den «rødgrønne» regjeringa følger den samme praksisen og tar den til nye høyder.
Men kanskje har de styrt skuta rett på skjæret denne gangen.
