oss 100 kroner!
Ti norske redaktører ber regjeringa trekke forslaget til endring av offentlighetsloven. De skriver i et åpent brev til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl: «Forslaget om å endre offentlighetsloven vil gjøre pressens vilkår dårligere – og være et tilbakeslag for åpenhet som ikke kler landet vårt i 2023. For regjeringen er det ikke for sent å snu.»
Innlegget er trykt som leserinnlegg i Stavanger Aftenblad og Aftenposten.
Redaktørene skriver blant annet:
Onsdag 5. juli er det høringsfrist på et omstridt forslag om å endre offentlighetslovens bestemmelser. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten.
Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene – og saksbehandlingen – eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling.
For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes.
Ikke for sent å snu
Redaktørene skriver videre:
Allerede i 1970, i forbindelse med Stortingets behandling av den første offentlighetsloven, uttalte stortingsrepresentant Olav Totland (Ap): «Størst mulig offentlighet på tidligst mulig trinn i så vel stat som i fylke og kommune vil medvirke effektivt til at den brede allmennhet kjenner seg engasjert og gjerne også medansvarlig i hverdagens demokrati.»
Det var en visjonær og overordnet forståelse av hva offentlighetsprinsippet handler om.
Ett av målene til dagens regjering er, ifølge Hurdalsplattformen, å «sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter». I Arbeiderpartiets program heter det at partiet «vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven».
Forslaget som nå legges frem, går imot både regjeringens varslede politikk og selve intensjonen i offentlighetsloven.
De ti redaktørene er:
- Tora Bakke Håndlykken, styreleder i Norsk Redaktørforening og nyhetsredaktør i VG
- Steinulf Henriksen, leder Nordnorsk Redaktørforening og sjefredaktør i Folkebladet
- Merete Verstad, leder Trøndelag Redaktørforening og programsjef radio i NRK Trøndelag
- Ole Knut Alnæs, leder Møre og Romsdal Redaktørforening og sjefredaktør i Tidens Krav
- Dyveke Buanes, leder Vestafjelske Redaktørforening og distriktsredaktør i NRK Vestland
- Einar Tho, Rogaland og Agder Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis
- Steinar Ulrichsen, leder VeTeBu Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad
- Tom Martin Hartviksen, leder Oplandenes Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Gudbrandsdølen Dagningen
- Morten Ulekleiv, leder Østfold Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Halden Arbeiderblad
- David Stenerud, leder Oslo Redaktørforening og redaktør i ABC Nyheter
Les: Regjeringa vil avskaffe innsynsretten i interne saksdokumenter
Lederen for Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand: – Jeg er fullstendig sjokkert. Dette viser en regjering som går inn for mest mulig hemmelighold. Dette skrev magasinet Journalisten.
– Jeg er fullstendig sjokkert og tatt på senga over at regjeringen velger å presentere et sånt lovforslag fredag ettermiddag før hele Norge tar ferie, fastslår Strand i en pressemelding.
Lovforslaget legger ifølge offentligshetsutvalget opp til fullstendig hemmelighold av interne saksdokumenter.
– Går dette gjennom kan forvaltningen holde tilbake ethvert spor av det de selv definerer som internt i sin saksbehandling. Forslaget har dramatiske konsekvenser for innsynsretten i Norge og bryter fullstendig med det regjeringen har frontet i regjeringsplattformen om at den er for åpenhet, sier Strand.
Han legger til:
– Dette viser en regjering som går inn for mest mulig hemmelighold. Det norske demokratiet har ingenting å tjene på at offentlige myndigheter skjuler seg bak lukkede dører når de skal arbeide med saker av betydning for landets innbyggere.
Fristen for å levere høringssvar er 5. juli.
Generell innsynsrett blir til generelt hemmelighold
Det ironiske er at hensikten med Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) er:
§ 1.Formål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
Hvor mye blir det igjen av at «offentleg verksemd er open og gjennomsiktig» hvis det blir slik som regjeringa forslår i sitt høringsnotat?
I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd skal § 14 første ledd lyde:
Eit organ kan gjera unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing, og for journalinnføringar eller innføringar i liknande register som gjeld slike dokument. Unntaket etter første punktum omfattar òg tilvisingar til slike dokument og innføringar i ei samanstilling som nemnt i § 9.
Hemmelighold var regjeringa Solbergs hovedprinsipp, slik det gjaldt med alt som hadde med vaksineavtalene å gjøre og hele koronakuppet generelt. Nå fortsetter den «rødgrønne» regjeringa med den samme praksisen og tar den til nye høyder.
