oss 100 kroner!
I en fagfellevurdert artikkel publisert i PMC US National Library of Science, utgitt av Elsevier, skriver den israelske forskeren og professoren dr. Baruch Vainshelboim:
De eksisterende vitenskapelige bevisene utfordrer sikkerheten og effekten av å bære ansiktsmaske som forebyggende inngrep for COVID-19. Dataene antyder at både medisinske og ikke-medisinske ansiktsmasker er ineffektive for å blokkere overføring mellom mennesker til mennesker av viral og smittsom sykdom som SARS-CoV-2 og COVID-19, og taler mot bruk av ansiktsmasker. Bruk av ansiktsmasker har vist seg å ha betydelige ugunstige fysiologiske og psykologiske effekter. Disse inkluderer hypoksi, hyperkapni, kortpustethet, økt surhet og toksisitet, aktivering av frykt og stressrespons, økning i stresshormoner, immunsuppresjon, tretthet, hodepine, nedgang i kognitiv ytelse, predisposisjon for virale og smittsomme sykdommer, kronisk stress, angst og depresjon. Langsiktige konsekvenser av å bære ansiktsmaske kan forårsake helseforringelse, utvikling og progresjon av kroniske sykdommer og for tidlig død. Regjeringer, politiske beslutningstakere og helseorganisasjoner bør bruke korrekt og vitenskapelig evidensbasert tilnærming med hensyn til å bære ansiktsmasker, når sistnevnte blir ansett som forebyggende inngrep for folkehelsen.
Dette er konklusjonen i en artikkel der han går gjennom foreliggende forskning på de relevante feltene:
Pustingas fysiologi
Pust er en av de viktigste fysiologiske funksjonene for å opprettholde liv og helse. Menneskekroppen krever en kontinuerlig og tilstrekkelig oksygenforsyning (O2) til alle organer og celler for normal funksjon og overlevelse. Pust er også en viktig prosess for å fjerne metabolske biprodukter [karbondioksid (CO2)] som oppstår under celleånding. Det er veletablert at akutt signifikant underskudd i O2 (hypoksemi) og økte nivåer av CO2 (hyperkapni) selv i noen minutter kan være alvorlig skadelig og dødelig, mens kronisk hypoksemi og hyperkapni forårsaker helseforverring, forverring av eksisterende forhold, sykelighet og til slutt dødelighet. Akuttmedisin demonstrerer at 5–6 minutter med alvorlig hypoksemi under hjertestans vil forårsake hjernedød med ekstremt dårlige overlevelsesrater. På den annen side, kronisk mild eller moderat hypoksemi og hyperkapni, som for eksempel ved bruk av ansiktsmasker, noe som resulterer i overgang til høyere bidrag av anaerob energimetabolisme, reduksjon i pH-nivåer og økning i cellers og blodets surhet, toksisitet, oksidativt stress, kronisk betennelse, immunsuppresjon og helseforringelse.
Effektivitetet til ansiktsmasker
De fysiske egenskapene til medisinske og ikke-medisinske ansiktsmasker antyder at ansiktsmasker er ineffektive når det gjelder å blokkere virale partikler på grunn av deres forskjell i skalaer. I henhold til dagens kunnskap har viruset SARS-CoV-2 en diameter på 60 nm til 140 nm [nanometer (milliardedel av en meter)], mens medisinske og ikke-medisinske ansiktsmaskeres tråddiameter ligger fra 55 µm til 440 µm [mikrometer (en milliondel av en meter), som er mer enn 1000 ganger større. På grunn av forskjellen i størrelser mellom SARS-CoV-2 diameter og ansiktsmaske tråddiameter (viruset er 1000 ganger mindre), kan SARS-CoV-2 lett passere gjennom hvilken som helst ansiktsmaske. I tillegg er effektivitetsfiltreringshastigheten for ansiktsmasker dårlig, og spenner fra 0,7% i ikke-kirurgisk, bomullsgasset vevd maske til 26% i bomullssøtere materiale. Når det gjelder kirurgiske og N95-medisinske ansiktsmasker, faller effektivitetsfiltreringshastigheten til henholdsvis 15% og 58% når det til og med er et lite gap mellom masken og ansiktet.
Kommentar: Ideen om å stanse virus med ansiktsmaske er blitt sammenliknet med å stanse mygg med et nettinggjerde, og med en forskjell på 1 til 1000 som Vainshelboim oppgir er vel ikke sammenlikninga så ueffen.
Dr. Vainshelboim viser også til at WHO gjentatte ganger har slått fast at «det foreløpig ikke er noe direkte bevis (fra studier på COVID-19) på effektiviteten av bruk av ansiktsmasker på friske mennesker i samfunnet for å forhindre infeksjon av luftveisvirus, inkludert COVID-19».
Til tross for disse kontroversene (han refererer til den faglige diskusjonen om maskene, vår anm. red.) ble de potensielle skadene og risikoen ved å bruke ansiktsmaskerdet klart anerkjent. Disse inkluderer selvkontaminering fra hendene eller at masken ikke blir erstattet når den er våt, tilsmusset eller skadet, utvikling av skader i ansiktshuden, irriterende dermatitt eller forverret kviser og psykisk ubehag. Sårbare populasjoner som mennesker med psykiske helseforstyrrelser, utviklingshemming, hørselsproblemer, de som bor i varme og fuktige omgivelser, barn og pasienter med luftveissykdommer har betydelig helserisiko for komplikasjoner og skade. (World Health Organization. Advice on the use of masks in the context of COVID-19. Geneve, Sveits; 2020)
Fysiologiske effekter ved bruk av masker
Bruk av ansiktsmaske begrenser pusten mekanisk ved å øke motstanden til luftbevegelse under både innåndings- og utåndingsprosessen. … Under normale forhold på havnivå inneholder luft 20,93% O2 og 0,03% CO2, noe som gir et delvis trykk på henholdsvis 100 mmHg og 40 mmHg for disse gassene i arterielt blod. Disse gasskonsentrasjonene endrer seg betydelig når pusten skjer gjennom ansiktsmasken. En fanget luft som er igjen mellom munn, nese og ansiktsmaske blir gjentatt pustet inn og ut av kroppen, som inneholder lave O2 og høye CO2-konsentrasjoner, forårsaker hypoksemi og hyperkapni. … Lavt oksygeninnhold i arterieblodet kan forårsake hjerteinfarkt, alvorlige arytmier, dysfunksjon i høyre eller venstre ventrikkel, svimmelhet, hypotensjon, synkope og pulmonal hypertensjon. Kronisk lavgradig hypoksemi og hyperkapni som følge av bruk av ansiktsmaske kan forårsake forverring av eksisterende kardiopulmonale, metabolske, vaskulære og nevrologiske tilstander.
Forskeren gjennomgår andre studier som han henviser til og kokluderer på grunnlag av dem:
Resultatene viste at det ikke var noen forskjell på å bruke tøymasker, medisinske masker og ingen masker for forekomst av klinisk luftveissykdom og laboratoriebekreftede luftveisinfeksjoner. Imidlertid ble det observert en stor skadelig effekt med mer enn 13 ganger høyere risiko for influensalignende sykdom blant de som hadde på seg tøymasker. Studien konkluderte med at tøymasker har betydelige helse- og sikkerhetsproblemer, inkludert fuktretensjon, gjenbruk, dårlig filtrering og økt risiko for infeksjon, og ga anbefalinger mot bruk av tøymasker .
De psykologiske virkningene av bruk av ansiktsmasker
Psykologisk har bruk av ansiktsmaske grunnleggende negative effekter på brukeren og den personer i nærheten. Grunnleggende menneske-til-menneske-tilkobling gjennom ansiktsuttrykk blir skadet og egen identitet noe eliminert. Disse dehumaniserende virkningene sletter delvis det unike og individualiteten til den som bærer ansiktsmasken, så vel som den tilknyttede personen. Sosiale forbindelser og relasjoner er grunnleggende menneskelige behov, som nedarvet hos alle mennesker, mens reduserte mennesker-til-mennesker-forbindelser er forbundet med dårlig mental og fysisk helse. Til tross for opptrapping i teknologi og globalisering som antagelig ville fremme sosiale forbindelser, viser vitenskapelige funn at mennesker blir stadig mer sosialt isolerte, og forekomsten av ensomhet øker de siste tiårene . Dårlige sosiale forbindelser er nært knyttet til isolasjon og ensomhet, betraktet som signifikante helserelaterte risikofaktorer.
Å møte mennesker som bærer ansiktsmasker aktiverer medfødte stress-frykt-følelser, som er grunnleggende for alle mennesker i fare eller livstruende situasjoner, for eksempel død eller ukjent, uforutsigbart utfall. Mens akutt stressrespons (sekunder til minutter) er adaptiv reaksjon på utfordringer og en del av overlevelsesmekanismen, er kronisk og langvarig tilstand av stress-frykt utilpasset og har skadelige effekter på fysisk og mental helse. Den gjentatte eller kontinuerlig aktiverte stress-fryktresponsen får kroppen til å operere på overlevelsesmodus, med kontinuerlig økning i blodtrykk, pro-inflammatorisk tilstand og immunsuppresjon.
Konklusjon
Dataene antyder at både medisinske og ikke-medisinske ansiktsmasker er ineffektive for å blokkere overføring mellom mennesker til mennesker av viral og smittsom sykdom som SARS-CoV-2 og COVID-19, og taler mot bruk av ansiktsmasker. Bruk av ansiktsmasker har vist seg å ha betydelige ugunstige fysiologiske og psykologiske effekter.
Kommentar:
Dette er et sammendrag av de viktigste punktene i denne forskningsartikkelen. Utvalget av sitater står for vår regning, og det gjør også oversettelsen. Den som vil gå dette nærmere etter i sømmene hennvises til originalen, der de også vil finne de faglige referansene den bygger på. Det er imidlertid liten tvil om at Baruch Vainshelboims forskning er i samsvar med det store grosset av den forskninga som er gjort på ansiktsmasker. Som vi har nevnt tidligere har heller ikke FHI klart å finne noen forskningsbaserte argumenter for maskebruken.
I sitt hoveddokument om masker skriver de (s. 12-13):
The use of facemasks has become highly politicised and controversial internationally and has received a great deal of attention in mass and social media. It is widely perceived to be an effective means of reducing transmission and making it possible to engage in activities where social distancing is not possible. This perception has contributed to a political imperative to encourage or mandate the use of facemasks in the community, despite the lack of robust evidence. (Vår uth. red.)
Det er altså en «utbredt oppfatning» at munnbind er effektivt, og denne utbredte oppfatninga «har bidratt til et politisk imperativ» for å påby bruk av munnbind, til «tross for mangel på robuste bevis».
Norsk og utenlandsk forskning viser det samme som det vi har referert ovenfor:
