BRICS skriver verdenshistorie

0
Vladimir Putin taler via videolink til BRICS-møtet i Johannesburg.

Med utvidelsen av BRICS med seks nye medlemmer vil grupperinga kontrollere 80% av verdens oljeproduksjon og stå for 31,7% av verdens BNP (mot G7 30%) det vil si omtrent 30.000 milliarder dollar. BRICS+ vil representere 46% av verdens befolkning.

De nye medlemmene er Saudi-Arabia, Egypt, Emiratene, Argentina, Iran og Etiopia. Fra før er som kjent Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika medlemmer. Kort tid før møtet hadde India markert sin egen historiske seier. Som fjerde land i verden har landet lykkes med en mjuk landing på månen med sin Chandrayaan3, og denne gangen på månens sørpol, noe ingen har gjort før dem.

Dermed har Afrika nå tre av 11 medlemmer i BRICS, og det harmonerer godt med prognosene som sier at i 2050 vil Afrika ha en firedel av verdens befolkning. De to gamle erkefiendene Saudi-Arabia og Iran har funnet plass under samme tak. Dette skyldes ikke minst Kinas pragmatiske diplomati. Når også Emiratene er med betyr det en ny dynamikk i Midtøsten.

Dette er verdenshistorie.

Den 24. august kunngjorde Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa på BRICS-toppmøtets spesielle pressekonferanse at seks land Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater var invitert til å slutte seg til gruppa. Den mye etterlengtede lista over nye BRICS-medlemmer ble dermed avslørt. Antallet BRICS-samarbeidsmekanismer vil øke fra fem til 11 i ett trinn, noe som overgår forventningene. Dette er et viktikurvg skritt for BRICS-samarbeidet og et stort skritt for global styring. Etiopias statsminister Abiy Ahmed uttalte at for Etiopia er dette «et stort øyeblikk», skriver det offisielle kinesiske avisa Global Times.

I alt er det 23 land som har søkt formelt, og dersom den vedtatte utvidelsen går så bra som man tror, er det helt sikkert at BRICS vil få mange nye medlemmer i løpet av kort tid.

«For tidlig å snakke BRICS-valuta»

Sør-Afrikas BRICS-sherpa, som de kaller det, Anil Sooklal som talte på sidelinjen av toppmøtet tirsdag, sa: «En felles valuta diskuteres, men la meg presisere: Det handler ikke om en BRICS-valuta. Det er for tidlig å snakke om en BRICS-valuta.»

«Det vi snakker om er å skape mer finansiell inkludering når det gjelder globale finansielle transaksjoner, global finansiell handel og hvordan vi utfører betalingen vår,» la han til.

Han sa at Brasil, India, Russland, Kina og Sør-Afrika vil diskutere «utdypende samhandling oss imellom ved å bruke lokale valutaer».

Afrikanske sentralbanker har allerede begynt å implementere et pan-afrikansk betalingssystem for å lette handel med lokale valutaer, sa Sooklal.

Afrikanske nasjoner forventer at det vil spare dem for milliarder av amerikanske dollar årlig i valutaomregningskostnader.

Under en henvendelse til BRICS forretningsforum gjennom en videolink sa Russlands president Vladimir Putin at avdollariseringsprosessen innen BRICS er irreversibel, og at andelen av amerikanske dollar i handelen var synkende.

«Den objektive, irreversible prosessen med å avdollarisere våre økonomiske bånd tar fart.

– Det arbeides med å utvikle effektive mekanismer for gjensidige oppgjør og monetær og finansiell kontroll.

«Som et resultat er andelen av dollaren i eksport-import-transaksjoner innenfor BRICS synkende: i fjor utgjorde den bare 28,7%,» sa Putin.

Dilma Rousseff, president for BRICS’ New Development Bank (NDB) sa at planene var i gang for å starte utlån i de sørafrikanske og brasilianske valutaene for å redusere den globale avhengigheten av amerikanske dollar, rapporterte Financial Times.

Med utlån i den sørafrikanske randen og brasilianske real og med redusert avhengighet av amerikanske dollar, planlegger NDB å fremme utviklinga av et mer multipolart globalt finanssystem, skrev avisa og siterte bankens president.

I mellomtiden ønsker afrikanske land at Kina skal skifte fokus fra å bygge infrastruktur på kontinentet til lokal industrialisering, sa Kinas øverste diplomat i Afrika på en briefing på sidelinja av toppmøtet.

«Afrikansk integrasjon eskalerer allerede, og mange afrikanske land (har) bedt Kina om å vurdere (en) endring (av) vårt fokus,» sa Wu Peng, generaldirektør for Kinas avdeling for afrikanske anliggender ved utenriksdepartementet.

Wu sa at endringa var nødvendig, spesielt med tanke på Africa Continental Free Trade Agreement (AfCFTA), som ble lansert i begynnelsen av 2021 og er ment å gjøre det mulig for afrikanske land å handle tollfritt i framtida.

Kina vil snakke gjennom sine planer for afrikansk industrialisering med afrikanske ledere på torsdag ved en spesiell rundebordskonferanse på sidelinja av toppmøtet.

En felles BRICS-valuta krever mye

Det er sikkert klokt av BRICS å skynde seg langsomt når det gjelder felles valuta. Spør grekere og italienere om deres erfaringer med euroen. Det er veldig mye større forskjeller på landenes økonomi og politiske system innenfor BRICS i dag enn det var i EU da euroen ble innført.

Men en «valutakurv» eller et regime for bruk av nasjonale valutaer kan innføres i dag, og er alt i ferd med å bli innført. «Vi er her allerede,» som Thorbjørn Jagland ville ha sagt.

BRICS-banken vil også gi utviklingsland et rimelig alternativ til Verdensbankens og IMFs nyliberale regime. Gjennom utvidelsen og de utvidelsene som følger har BRICS fått en helt ny dynamikk og de gamle imperialistmaktene skjønner knapt hva som skjer.

Forrige artikkelJournalistikken er død – leve journalistikken
Neste artikkelNorsk psykologi – på kollisjonskurs med virkeligheten
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).