Covid-pandemien: en oppsummering

0
Shutterstock

Av professor og overlege Halvor Næss.

Halvor Næss.

Det har nå gått snart tre år siden Covid-pandemiens begynnelse, og for de fleste er dette et tilbakelagt kapittel. Hva har vi lært når det gjelder myndighetenes håndtering av pandemien?

Før pandemien fantes det klare retningslinjer for håndtering av alvorlige luftveispandemier basert på kunnskap fra en rekke tidligere pandemier. Det var sannsynlig allerede i mars 2020 at risikoen for å dø av Covid var lav og trolig på linje med alvorlige influensapandemier (men betydelig mindre enn for spanskesyken i 1918 til 1920). Det var også klart at dødeligheten først og fremst rammet gamle. Likevel valgte myndighetene i nesten alle land (med unntak av blant annet Sverige) å legge de gamle retningslinjene til side. I stedet ble det innført tiltak som de gamle retningslinjene advarte mot. Det kunne likevel tenkes at dette nye eksperimentet i håndtering av pandemien ville bli en suksess. Under følger en kritisk gjennomgang av dette eksperimentet.

Nedstengning

De fleste land stengte ned all såkalt ikke-essensiell virksomhet i mars 2020 og innførte hjemmekarantene for både syke og friske. Først var målsetningen å flate ut smittekurven for ikke å overvelde sykehusene. Senere ble målsetningen i mange land inkludert Norge en null-Covid strategi. Helseminister Høie var en ivrig tilhenger av denne strategien. Det finnes nå en rekke studier som viser at nedstengningene ikke virket. Sveriges helsevesen brøt ikke sammen.  Nedstengningene hadde ingen innvirkning på smitten i Italia. En sammenligning av to nabokommuner på Jylland hvor den ene stengte ned og den andre ikke, viste ingen forskjell i smitte.

Andre studier viser at nedstengninger hadde minimal effekt på Covid dødeligheten. Det er ingen forskjell i dødelighet mellom amerikanske stater som stengte ned eller ikke. Færøyene som ikke stengte ned hadde lavere smitte og dødelighet enn Island som stengte ned.

I Norge sammenligner vi oss med Sverige som gjennom pandemien har hatt klart flere registrerte Covid døde. Definisjonen på Covid død har variert i ulike land. Derfor er overdødelighet et sikrere tall når ulike land skal sammenlignes. Det viser seg nå ifølge OECD tall at Sverige er landet i Europa med lavest overdødelighet fra pandemiens start og fram til sommeren 2022. Overdødeligheten er litt høyere i Norge.

Mens ovenstående viser at nedstengninger har hatt minimal eller negativ innvirkning på dødeligheten så viser andre studier at nedstengningene har hatt betydelige skadeeffekter som for eksempel økt fattigdom, arbeidsledighet og dårligere helsetilbud. Mange land står foran en gryende kreftepidemi. Særlig fattige land har vært lidende under nedstengningene.

Stengning av grenser

Stengning av grenser var ikke anbefalt før pandemien. Erfaringene nå er at stengning av grensene utsetter smitten i øystater og perifere stater som Norge. Men det var ikke mulig å hindre at befolkningen etter hvert ble rammet av pandemien slik tilfellet var i Australia og New Zealand. Ved siden av den negative effekten på den økonomisk aktiviteten så har grensestengningene hatt stor sosial og mental skadevirkning på familiesamhørighet på tvers av landegrensene.

Meteren

Det fantes ingen gode studier som viste at sosial avstand hindret virussmitte før pandemien. Det var derfor heller ikke anbefalt. Heller ikke nå finnes det studier som indikerer effekt av sosial avstand på Covidsmitte. Grunnen til dette er at smitten skyldes aerosolspredning og ikke dråpesmitte. God ventilasjon er viktig for å hindre smittespredning. Det er mulig plexiglass kan øke smittespredning ved å hindre god ventilasjon.

Munnbind

Munnbind har vært det mest synlige smitteverntiltaket. Før pandemien var munnbind ikke anbefalt ved luftveisinfeksjoner. En rekke vitenskapelige studier hadde ikke vist effekt av munnbind. En dansk studie i 2020 viste heller ikke at munnbind hindret Covidsmitte. Grunnen til at munnbind ikke virker, er at viruspartiklene er så små at de uhindret passerer gjennom porer i munnbindet. Det er faktisk mulig at munnbind øker risikoen for å bli alvorlig syk ved Covid infeksjon da munnbindet hindrer bæreren i å kvitte seg med potensielt farlige bakterier i nese og svelg.  

Skolestengning

Før pandemien advarte folkehelseeksperter mot skolestengning. Likevel ble dette gjennomført i mange land ikke minst etter press fra lærerorganisasjoner. Nå vet vi at dette har hatt betydelig skadelig effekt på barns mentale helse og opplæring. Studier viser klart dårligere prestasjoner på skoletester nå sammenlignet med før pandemien.

Vaksinene

Vaksiner har vært en av medisinens store suksesser de siste 200 årene. De første coronavaksinestudiene var lovende og tydet på at vaksinerte hadde betydelig redusert risiko for å bli syk enn uvaksinerte. Men etter hvert har det sneket seg inn økende skepsis til vaksinene. For det første er langtidsbivirkninger usikre. Observasjonsstudier tyder på at vaksinene trolig hindret alvorlig sykdom under deltabølgen mens det etter deltabølgen er dokumentert høyere dødelighet blant de vaksinerte enn blant de uvaksinerte. For det andre er det aldri vist at vaksinene hindrer smitteoverføring. De opprinnelige vaksinestudiene var ikke designet for å vise dette. For det tredje er det sannsynlig at vaksinene øker antallet virusvarianter da vaksinene ikke er steriliserende. Disse momentene var delvis kjent allerede i begynnelsen av 2021. Polariseringen av befolkningen i vaksinerte og uvaksinerte er derfor høyst uakseptabel. Innføring av vaksinepass var et overgrep mot de uvaksinerte.

Konklusjon

Pandemihåndteringen brøt med retningslinjene før mars 2020. Studier viser at det ene tiltaket etter det andre var uten tilsiktet effekt, men med forutsigbare alvorlige konsekvenser for folks liv, helse, livskvalitet og økonomi. Håndteringen har vært en eneste lang serie av feil eller unødvendige tiltak.   

Hvordan kunne dette skje? En mulig grunn er at verden ble grepet av panikk vinteren 2020 og iverksatte tiltak som tilsynelatende fungerte i Kina. Datamodellen fra England som spådde et stort antall døde uten nedstengning, var også viktig for den frykten som oppsto i mars 2020. Politikere overtok derfor styringen av pandemien. I Norge ble råd fra Folkehelseinstituttet delvis satt til side, og det kan se ut til at nesten alle tiltak var basert på legmannsvurderinger. Nedstengninger av skoler og andre ikke-essensielle virksomheter, meteren, munnbind og grensestengning for å hindre smitte, død og overbelastning av helsevesenet synes tilsynelatende fornuftige ved første øyekast.

Men som tilfellet så ofte er når det gjelder sykdom og helse, så har tilsynelatende fornuftige tiltak senere vist seg å være skadelige eller uten effekt. Også mange leger (inkludert assisterende helsedirektør Nakstad) lot seg forføre av slike legmannsbetraktninger. Det ekstraordinære hva angår Covidpandemien er at det fantes gode erfaringsbaserte retningslinjer for pandemihåndtering på forhånd. Sverige var et av få land som fulgte disse, og det er derfor ikke overraskende at nettopp Sverige er landet i Europa som har klart seg best.

At Sverige ikke ble grepet av panikk og at det allerede i mars 2020 var kjent at dødeligheten av Covid var relativt lavt, kan tyde på at det var andre årsaker enn panikk som førte til nedstengningene.

En viktig lærdommen er at vi må tørke støvet av de gamle retningslinjene for håndtering av fremtidige pandemier. De står enda sterkere nå enn før pandemien. Panikkdrevne tiltak løsrevet fra erfaringer over mange år var dømt til å mislykkes og inkluderte brudd på både smittevernloven og menneskerettigheter som Koronakommisjonen antydet i sin rapport. Samtidig må vi være på vakt for at andre årsaker enn panikk kan ha vært grunnen til det største overgrepet mot sivilbefolkningen siden andre verdenskrig.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.