Norge donerer F-16-fly til Ukraina, skriver NRK og TV 2.
Dersom opplysningene stemmer, vil Norge bli det tredje Nato-landet som sender F-16-kampfly til Ukraina. Fra før av har Nederland og Danmark gjort det samme.
NRK skriver at etter det de forstår, så er den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget informert om beslutningen om å sende F-16-fly.
Det er foreløpig ikke kjent hvor mange fly Norge sender til Ukraina.
Det ble nylig kjent at landet skal trene opp flygere til å fly disse jagerflyene, og at de skal få hjelp fra Hellas og Romania.
Støre på besøk i Kyiv
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er torsdag på besøk i Kyiv for å markere Ukrainas nasjonaldag. Han møtte Zelenskyj, og lovet en rekke donasjoner til Ukraina for å støtte dem i krigen mot Russland, skriver Nettavisen.
– Norge vil fortsette å støtte Ukrainas forsvarskamp mot Russland så lenge det er nødvendig. Ukraina har et akutt behov for mer militær støtte og materiell støtte nå. De har et stort behov for missiler og ammunisjon til luftvern. Her støtter Norge med det vi kan, sa Støre torsdag formiddag.
Dermed vet vi hva Støre prioriterer. Det er ikke gamle og sjuk hjemme. Det er ikke skrantende jernbaner eller dårlig flomberedskap. Det er våpenindustrien og krig i Ukraina. Å si noe annet er i strid med virkeligheten.
USA frykter at ryktet til F-16 kan bli smadret i Ukraina
Ifølge en analyse som er gjort av MilitaryNewsMagazine frykter USA for at ryktet til F-16 flyene kan bli ødelagt hvis de settes inn mot russiske styrker i Ukraina. Magasinet skriver at blant annet Norge har vært en av pådriverne for å sende F-16 til Ukraina. De skriver videre:
F-16 er et lett enmotors jagerfly som ble designet på 1970-tallet som et lettere og billigere motstykke til tungvekteren F-15 som utgjorde eliten til det amerikanske luftforsvaret. Mot det russiske flyvåpenet er det en svært stor mulighet for at klassen bare vil ha svært begrenset overlevelsesevne på grunn av dens mangel på stealth-evner og dens begrensede evne til å engasjere tungvektsfly i den russiske flåten som Su-35s, MiG-31s og Su-57s. Luft-til-luft-engasjementer vil sannsynligvis være svært ensidig, og å skyte ned F-16-er med egne jagerfly vil øke prestisjen til det russiske luftforsvaret og dets forsvarssektor betraktelig – som allerede nylig hadde fordel av ødeleggelsen av NATOs største langdistanseluftvernsystemet Patriot den 16. mai. Mens nyere varianter av F-16, nemlig Block 70/72-modellen, potensielt kan holde stand mot noen av de nyere russiske jagerflyene, er det så langt produsert mindre enn en skvadron. De svært høye kostnadene for disse nye F-16-ene, på over 120 millioner dollar hver, gjør også leveringen til dem uoverkommelig, med deres små produksjonsskala og lange ordrereserver primært fra Taiwan som effektivt utelukker dette.
Eldre F-16, avhengig av utdaterte mekanisk skannede radarer og mangler tilgang til nye generasjoner missiler som AIM-120D, ville sannsynligvis klare seg dårlig hvis de ble utplassert til Ukraina, selv om de kunne engasjere russiske fly 1:1 og ikke lider av store numeriske ulemper. Trusselen fra russiske langdistanse-overflate- til luftmissilsystemer, som selv fra baser i Hviterussland har demonstrert evnen til å skyte ned fjerde generasjons jagerfly over selve hovedstaden Kiev, vil ytterligere begrense F-16s evne til å operere på grunn av deres mangel på stealth-evner. Som et resultat har USA mye å tape på å se sine F-16-er overføres til Ukraina, på et tidspunkt da fremtidige bestillinger for klassen allerede er i tvil og omdømmet til dens luftmakt er kritisk, spesielt i teatre som Øst-Asia. Prioriteringene til de europeiske allierte, som konsekvent har vært mer fokusert på Russland, har ofte vært svært forskjellige.
(Stealth er en egenskap – eller rettere sagt en samling egenskaper – ved f.eks. kampfly (jagere og bombefly), og ikke navnet på et bestemt fly slik det ofte brukes. Adjektivet ’stealthy’ brukt på denne måten kan best oversettes med ’snikende’, og betyr at et fly med slike egenskaper kan snike seg inn på fienden i størst mulig grad uten å bli oppdaget. Slike egenskaper ved fly har først og fremst blitt utviklet i regi av DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) for bruk i US Air Force (USAF).)
F-16 vinner ingen krig i Ukraina
F16 vil heller ikke vinne krigen eller snu krigens vinder på slagmarka i Ukraina. På den pro-ukrainske nettsida 19fortyfive skriver tidligere oberstløytnant Daniel Davis:
Sorry: F-16 Fighter Jets Won’t Win the Ukraine War
Det er ikke det at F-16 er en dårlig plattform, eller at den ikke ville fungere bra. Det er et solid stykke offensivt våpen. Men det er for få av dem, for få ukrainske piloter som kan mestre F-16 på kort sikt, for mange logistiske og taktiske mangler, og Russlands mottiltak mot Fighting Falcon er for effektive.
For det første har F-16 vært i drift i over et halvt århundre, og ble først tatt i bruk i 1979. Versjonene som vil bli gjort tilgjengelig for Ukraina vil ikke være de nyeste, mest moderniserte versjonene, men blant de eldste. Nederlenderne vil for eksempel donere selve F-16-flyet de allerede hadde utpekt som foreldet og begynte å fase dem ut (før oppgradering til F-35).
For det andre, bortsett fra de betydelige pilotopplæringsproblemene, krever F-16 betydelig infrastrukturstøtte, høyt trent vedlikeholdspersonell, betydelig vedlikehold etter hver kampflyging (hvor store lagre av reservedeler må være tilgjengelige) og bygging av spesielle rullebaner. Alle disse kravene har lange ledetider å produsere og er kostbare å vedlikeholde.
For det tredje er F-16 et solid fly, men kan bare nå sitt fulle potensial når det opererer som en del av et integrert luft- og luftvernsystem. Videre, og kanskje mest kritisk, er det sårbarheten for russiske luftvernsystemer, slik som S-300 eller S-400, og vil være en ulempe i luft-til-luft kamp mot Russlands SU-35 jagerfly.
Dette er fagmilitære vurderinger Daniel Davis slett ikke er alene om.
USA lemper gradvis krigen over i fanget på europeerne
Washington har alt skjønt at det er en tapt krig, så hvorfor ikke la naive europeere sitte med regninga?
Tjenestemenn i sikkerhetstjenestene i USA sier til Seymour Hersh at Biden-administrasjonen fortsatt er full av ønsketenkning når det gjelder krigen i Ukraina, men at de sjøl for lengst har innsett at det handler om et «synkende skip».
CNN skriver:
Vestlige allierte mottar stadig mer «nøkterne» oppdateringer om Ukrainas motoffensiv: «Dette er den vanskeligste tiden i krigen»
De vil si, kanalen bruker formuleringa «sobering», som i «å bli edru», og det passer bra. Vestlige ledere og medier har ruset seg på det man i USA kaller «hopium» og skapt seg et drømmepalass av ukrainsk og vestlig framgang på alle fronter. Bare noen titalls milliarder dollar til nå og noen flere Wunderwaffen så skal komikeren i Kiev nok ordne opp.
Stikker av fra regninga
USAs opptreden og europeernes underkastelse maner for oss fram et bilde av en onkel Sam som rekker troskyldige europeere en taustump og ber dem holde den et øyeblikk mans han er ute et ærend. De naive europeern holder med glede taustumpen uten anelse om at i den andre enden av den står en vill og gal okse klar til å løpe ut.
USA har skjønt at Vesten taper denne krigen, så da er det like greit at europeerne får regninga og ødeleggelsene.
Vi går ut fra at stortingspartiene slutter entusiastisk opp om også denne tåpeligheten.
