Indonesia brenner mer kull enn noensinne – av hensyn til «det grønne skiftet»

0
Coal Power Plant PT. Indonesia Power UJP JABAR 2 1050-megawatt (MW) coal-fired station Pelabuhan Ratu Jawa Barat Indonesia August 2016

Indonesia brente 33 % mer kull i 2022 enn året før, noe som bidro til en økning på 20 % i landets karbonutslipp fra fossilt brensel, viser en analyse av offisielle data.

Dette vil sannsynligvis føre Indonesia opp til å bli verdens sjette høyeste CO2-utslippskilde, bak Japan, ifølge analysen.

Denne økningen i kullforbrenning er i tråd med innsatsen for å skape økonomisk oppgang etter COVID-19-«pandemien», inkludert rekken av nye kullfyrte kraftverk som nylig kom på strømnettet, samt utvidelsen av nikkelindustrien.

Smelteverk som behandler nikkel og andre metaller bruker 15 % av landets kullkraftproduksjon. Nikkelproduksjonen skjer ikke minst for å forsyne den «miljøvennlige, grønne» teknologien.

Dette skriver Mongabay.

Nikkel og kopper er helt sentrale mineraler for den «grønne» teknologien. I verden som helhet produseres de først og fremst ved hjelp av kull.

Indonesia brente mer kull i 2022 enn noe annet år, viser en foreløpig analyse, og gjør at landet er i ferd med å bli en av de største karbonutslipperne fra fossilt brensel i verden.

Data fra det indonesiske departementet for energi og mineralressurser viste at kullforbruket utgjorde 745,72 millioner fat oljeekvivalenter (BOE) i 2022, en økning på 33 % fra 558,78 millioner BOE i 2021.

Dataene viser at landets kullforbruk er det høyeste noensinne med meget stor margin.

Sammen med andre økninger i fossilt brenselforbruk, som olje (12 %) og gass (1,2 %), førte disse økningene til at Indonesias totale karbondioksidekvivalenter (CO2e)-utslipp fra fossilt brensel økte med 20,3 %, ifølge Robbie Andrew, medlem av Global Carbon Project og seniorforsker ved det norske CICERO Senter for internasjonal klimaforskning.

Det «grønne skiftet» er et blendverk

Etter innbyggertall er Indonesia verdens fjerde største land med ca. 280 millioner innbyggere. Om ikke mange år vil det passere USA i folketall. Når en slik gigant av et land øker bruken av ikke minst olje og kull så dramatisk – for blant annet å dekke behovene til «det grønne skiftet» – forteller det oss flere ting.

Det forteller oss at det slett ikke foregår noen overgang til «grønn teknologienergi» i verden. Primærenergikildene er fortsatt olje, kull og gass for over 80 prosents del.

Det forteller oss at «klimatiltak» som ødelegger norsk natur, økonomi og næringsliv for å gjøre Norges grønne energiproduksjon «grønnere» bare er meningsløse og skadelige, og at det ikke vil gjøre verden «grønnere»

Og det forteller oss at de «grønne» teknologiene ikke er så grønne at det gjør noe. Man har bare flyttet utslippene til andre land og andre sektorer.

Kina produserer mesteparten av verdens solceller – ved hjelp av kull

I sin siste rapport spår IEA at Kina vil fortsette å dominere solenergiproduksjonen, og levere over 50 prosent av solcelle-PV-prosjekter globalt innen 2024.

IEA bemerket at i 2022 steg Kinas produksjonskapasitet for wafere, celler og moduler 40-50 prosent og nesten doblet seg for silisium. Faktisk, ifølge markedsetterretningsfirmaet Bernreuter Research, produserte Kina i 2021 mer enn 80 prosent av globalt polysilisium av solenergi, et kritisk element i solcellepaneler. 

Det vanligste halvledermaterialet for solceller er krystallinsk silisium

I Norge prduseres silisium ved hjelp av vannkraft. I Kina produseres den med kull. Slik er det nødvendigvis i Indonesia også.

Forrige artikkel– Norge sender flere F-16-fly til Ukraina
Neste artikkelDirected Energy Weapons (DEW) er ikke scifi, de er her allerede og klare til bruk
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).