EU har i likhet med Norge meget ambisiøse klimamål – og utfasing av kull er helt avgjørende for at disse målene skal kunne nås. Det begynte godt, for Teknisk Ukeblad kan fortelle oss at i årene 2011 til 2019 var det så mye som 80 prosent av ny fornybar energi som erstattet kullkraft. Så havarerte denne utviklingen.
Verdien av kull er nemlig høyere enn noen gang. Ifølge Freightwaves transporteres det mer kull over verdenshavene enn det noensinne har gjort. Den globale produksjonen av kull øker kraftig, og det samme gjelder forbruket og transporten av dette råstoffet. Tallene for 2023 slår alle historiske rekorder, melder Det internasjonale energibyrået (IEA).
Hva har skjedd?
Bruken av denne skitne energikilden skulle jo forsvinne til fordel for ren og grønn energi – fornybare energikilder. Men det er bare i Vesten vi opplever en tilbakegang for kull som energikilde. I Asia er det ikke slik. Det gir foruroligende store utslipp av klimagasser, noe som er skrekkelige nyheter for alle som engasjerer seg i miljøkampen. De seneste årenes energikrise har bokstavelig talt båret kull til bålet.
Det er ikke like dårlige nyheter for produsentene av dette råstoffet – eller for dem som frakter det, nemlig eierne av tørrbulkskip. Vestlige land har hentet seg inn igjen etter den verste smellen i form av pandemien og krigen i Ukraina – og igjen redusert bruken av kull.
Kina går på glødende kull
Men historien er en helt annen i Kina, India og sørøst-Asia. Tre fjerdedeler av alt kull som forbrukes på verdensbasis går med i nettopp disse markedene. Og det er stort sett hit kullet fraktes. Og det er enorme mengder det er snakk om. IEA regner med at så mye som nå 1 335 000 millioner tonn kull vil bli fraktet med skip i år. Det slår den forrige rekorden fra 2019, som var på 1 331 000 millioner tonn.
I tillegg til importen, forsøker Kina å dekke stadig mer av sitt eget behov for kull. Skipsmeglingsfirmaet SSY bemerker at hele 86 prosent av de kinesiske kullkraftverkene er anlagt etter 2003. Importen av denne fossile energikilden er likevel svimlende. I tidsrommet januar–juli 2023 økte kullimporten med 77 prosent fra samme periode i fjor.
Og hva bruker Kina alt dette kullet til? Kina bidrar blant annet til at vesten kan fortsette sin streben for å nå klimamålene. Noe vi har omtalt tidligere, er at ifølge markedsetterretningsfirmaet Bernreuter Research, produserte Kina i 2021 mer enn 80 prosent av globalt polysilisium av solenergi, en kritisk innsats i solcellepaneler. Det stopper ikke der. Kina produserer 97 prosent av den globale forsyningen av solcelleskiver, såkalte «wafers», en annen viktig komponent. Dessuten har Kinas mangefasetterte industri generelt et ekstremt energibehov.
Les: Kina produserer mesteparten av verdens solceller – ved hjelp av kull
Hva med USA?
For ett år siden kunne NRK melde om at USA hadde vedtatt en historisk klimalov. «For første gang kan USAs klimamål være innen rekkevidde», skrev statskanalen. Landet var tidligere verdens største kullprodusent, men nå for tiden er produksjonen halvparten av toppnivået i 2008. Det virker jo lovende. Men hva med eksporten?
U.S. Energy Information Administration (EIA) regner med at USA i år vil eksportere 90 millioner tonn kull, noe som gir en økning på 16 prosent fra 2022. Og det stopper ikke der. Eksporten vil angivelig økes til 94 millioner tonn i 2024.
Særlig eksporten til Asia er oppsiktsvekkende. Paul Lang, CEO i Arch Resources, forteller at hele 80 prosent av selskapets produksjon fraktes over havet, der halvparten av det eksporterte kullet havner i Asia og resten i Europa og Sør-Amerika. «For ikke så lenge siden, hadde vi minimal eksport til Asia.»
Den økende skipstransporten tetter igjen flaskehalsene. Transittiden gjennom Panamakanalen er blitt et stort problem. Skipsmeglerfirmaet BRS melder at «skip lastet med kull avviker fra den ellers foretrukne Panama-ruten. Deres kolleger i Braemar oppgir at i august ventet 80 bulkskip på å komme gjennom kanalen, mot 59 i slutten av juli.
Det brune skiftet?
Som nevnt er det i Kina mye av dette kullet havner til slutt. Deres største leverandør er Indonesia, mens de neste på listen er Russland og Australia. Også India har et enormt behov for kull, og selv om etterspørselen er økende, synker importen. Hvorfor? India dekker stadig mer av kullbehovet gjennom egenproduksjon.
Første halvdel av 2023 sank kullforbruket i USA med 24 prosent, mens nedgangen i EU var på 16 prosent. Likevel nærmer vi oss ikke noe grønt skifte globalt, ettersom de to største kullforbrukerne, altså Kina og India, økte forbruket med 5 prosent. Tallene lyver litt, for på grunn av mengden kulle det er snakk om, nuller denne økningen ut all nedgang andre steder. Og vel så det.
