Samfunnet har gått en lang vei siden aksjonene mot utbygging av Alta-Kautokeino fra 1978 og utover. I dag feires Samenes nasjonaldag 6. februar og samene nyter større anerkjennelse enn noen gang tidligere. Men under overflaten finnes det en skarp og til dels svært fiendtlig diskusjon om det samiske spørsmålet som egentlig ikke kommer noen vei. Vi ble utfordret på om vi ville gi plass til denne diskusjonen, så vi fant ut at vi ville prøve. Lar det seg gjøre å få noen fornuftig diskusjon, eller blir det bare skyttergravskrig? Vi får se. I går publiserer vi en artikkel av Jarl Hellesvik, Hammerfest. I dag publiserer vi en kommentar av Svein Lund, Kautokeino/Guovdageaidnu, og hva vet vi, kanskje kommer det andre kommentarer seinere. – Red.
Før var vi samer – så fikk vi juksamaskin
Kommentar til Jarl Hellesviks innlegg «Sannhetskommisjonen sin fortelling om fiskeriene er fordummende»
Det fortelles at på 1960-tallet sa en bonde i Nord-Troms: «Før var vi samer – så fikk vi traktor». Denne historia rant meg i hu da jeg leste Jarl Hellesviks innlegg på steigan.no. 60 år etter denne historia lager han sin egen variant: Før var vi samer – så fikk vi juksamaskin.
Innlegget er et angrep på Sannhets- og forsoningskommisjonen og dens arbeid med å kartlegge fornorskinga av samer og kvener i fortid og nåtid. Kommisjonen blei oppretta av Stortinget i 2018 og leverte sin rapport til Stortinget i sommer. Denne bygger på ei forståing av at det i godt over hundre år i Norge pågikk ei målbevisst fornorsking av samer og kvener, med sikte på å utrydde deres språk og kultur og assimilere dem i den norske befolkning. Kommisjonen bygger også på et visst minste multiplum av norsk samepolitikk i vår tid, i alle fall i prinsippet delt av alle stortingsparti (unntatt FrrP) , formulert i Grunnlovens §108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Jarl Hellesvik og hans organisasjon med det sterkt misvisende navn «Etnisk og Demokratisk Likeverd – EDL» er ikke enig i dette. De er mot Grunnlovens sameparagraf, de mener samene ikke er urfolk og heller ikke et folk. De mener det ikke har vært noen undertrykking av samer i Norge og at fornorskningen var frivillig. De har i tusenvis av innlegg (på ingen måte overdrevet) gjentatt det samme budskapet at samer kom sist til Norge og at det knapt finnes samer igjen i dag. I dette innlegget gjentar Hellesvik sin påstand om at sjøsamene ikke lengre finnes. Argumentasjonen bruker å være at den som ikke har samisk som morsmål kan ikke være same. Da har man i dag ekskludert omlag 2/3 av dem som regner seg som samer. Sjøl krever han respekt for at han, på tross av samisk bakgrunn, har tiltatt seg en norsk identitet. Men han tilkjenner ikke retten til å definere egen identitet for de mange tusen samer som har mista språket og store deler av kulturen. Han vet nemlig best, og alle som gir uttrykk for andre standpunkter i samepolitiske spørsmål har han i omlag 25 år skjelt ut og harselert med, slik han nå omtaler en av de grundigste og viktigste offentlige utredninger i norsk historie som «et fordummende makkverk». Dette er en ordbruk som undertegna og mange andre som har tatt til motmæle mot han kjenner svært godt.
Etter å ha utdefinert de språklig fornorska, forsvenska, forfinska og russifiserte samene, har det neste vært å gå til angrep på deres etternavn og avstamning. Kan det påvises at de har etternavn av annen opprinnelse enn samisk, eller at det finnes folk av andre folkeslag blant deres forfedre eller formødre, kan de defineres ut av det samiske.
Norges storting har slått fast at samer er urfolk i Norge. EDL og Hellesvik godtar ikke det, da de har laget seg sin egen definisjon. Urfolk skal ha kommet først, i alle fall etter istida, de skal være marginaliserte, fattige og uutdanna. Samer kan derfor ikke være urfolk, når de etter hvert har fått både høgskoleutdanning, bil, snøskuter, mobiltelefon – og kanskje til og med juksamaskin.
Les rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen
Sannhetskommisjonens rapport gir i sitt kapittel en god beskrivelse av hvordan fornorskingspolitikken i skole og samfunn virka sammen med næringspolitikken til å svekke sjøsamenes språk, kultur og næringsgrunnlag. Den viser hvordan kapitalkrefter med støtte av staten og Norges Fiskarlag tømte fjordene og fjerna grunnlaget for næring og bosetting for samene i fjordene. Forslaga fra Samekomiteen av 1956 om fjerning av store båter fra fjordene og støtte til mindre båter og spredte mottak blei avvist av ei regjering som ønska sentralisering og fullføring av fornorskingsprosessen. Rapporten viser godt hvordan sjøsamiske fiskere blei kasta på land av kvoteordninger som favoriserte trålere. Den viser også hvordan samiske organisasjoner, kystfiskarlag og andre har kjempa mot denne utviklinga, og fått støtte av bl.a. Sametinget og Kystfiskeutvalget. Dette er hovedsakelig et godt kapittel i en god rapport, og verken fordummende eller makkverk. I et kapittel på 17 sider kan ikke alt komme med, og det er fullt mulig at her er noen av de manglene som Hellesvik skriver om, men det endrer ikke denne konklusjonen. Når han velger å skrive et innlegg for å kritisere kommisjonen er det ikke først og fremst fordi rapporten har mangler, men fordi han er grunnleggende uenig i hele grunnlaget for kommisjonens arbeid.
Mange har spurt hva som er drivkrafta bak at noen kan bruke 25 år av sitt liv på å motarbeide alt samisk og snu historia tilbake til fornorskinga. Det kan jeg faktisk ikke svare på. Det jeg kan si er hvilke interesser EDL og Jarl Hellesvik i praksis tjener i dag, enten de sjøl bevisst ønsker det eller ikke. Det er de kapitalinteressene som ønsker å kunne utnytte det samerettsutvalget kalte «Naturgrunnlaget for samisk kultur». EDLs oppgave er å rive ned alt vern som samer både på kysten og i innlandet kan påberope seg etter norsk og internasjonal lov, mot inngrep som gruvedrift, vind- og vannkraftutbygging, oppdrettsanlegg m.m. Å gi uttrykk for mitt syn på en bevegelse med et slikt formål og funksjon er vanskelig å gjøre uten å måtte ty til sterkere ord enn det som egner seg på trykk. Jeg ser meg derfor nødt til å avslutte innlegget her.
Svein Lund
norsk nordmann i Sápmi