Mose – viktig for jordhelsa

20. mai 2023

Har du mose i hagen, så bare behold den. Mose er stamfaren til alle planter og gir mange fordeler til våre grønne områder.

En global studie ledet av UNSW Sydney har nå funnet ut at mose ikke bare er bra for hagen, men er like viktige for helsa til hele planeten når den vokser på matjord.

Gjennom en studie som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har de tatt jordprøver fra 123 ulike økosystemer rundt omkring i verden.

I en studie publisert i tidsskriftet Nature Geoscience , beskrev hovedforfatter Dr David Eldridge og mer enn 50 kolleger fra internasjonale forskningsinstitusjoner hvordan de samlet inn prøver av mose som vokste på jord fra mer enn 123 økosystemer over hele kloden, alt fra frodig, tropisk regnskog , til golde polare landskap, til tørre ørkener som de som finnes i Australia. Forskerne fant at mose dekker et like stort landområde som hele Canada til sammen.

Studien kan du finne her: https://www.eurekalert.org/news-releases/988077

I denne studien så forskerne på detaljer om mose og hva den faktisk gjør for miljøet. De så på hva som skjedde i jord dominert av mose og hva som skjedde i jord der det ikke var mose, og de ble overveldet over å hva de fant ut.

Det viser seg at mose er livsnerven i planteøkosystemene, at planter har godt av å ha mose som nabo. Forskerne fant ut at mose ga fordeler for jorda og andre planter. I jordflekker der det var mose, var det mer næringssirkulering, mer nedbrytning av organisk materiale og til og med kontroll av patogener som var skadelige for andre planter og mennesker.

I tillegg til dette fant forskerne ut at mose var medvirkende til å reabsorbere karbondioksid. De estimerte at sammenlignet med jord der det ikke var mose, vil mose bidra til lagring av 6,43 gigatonn ,eller 6,43 milliarder tonn karbon fra atmosfæren. Disse nivåene av karbonfangst er av samme størrelsesorden som nivåer av karbonutslipp fra landbrukspraksis som jordrydding og overbeiting.

Ikke bare legger mose grunnlaget for at planter kan blomstre i økosystemer rundt om i verden, den kan spille en viktig rolle for å redusere klimaendringene ved å fange store mengder karbon.

Forskerne sier at de positive økologiske funksjonene til mose sannsynligvis også er assosiert med deres innflytelse på overflatemikroklima, for eksempel ved å påvirke jordtemperatur og fuktighet.

Mose er annerledes enn mange andre planter, de har røtter og blader men røttene deres er svært annerledes, de har rotlignende vekster kalt rhizoider som forankrer dem til jordoverflaten.

Mose har heller ikke rør som en vanlig plante har, som vannet beveger seg gjennom, men overlever ved å plukke opp vann fra atmosfæren, og noen typer mose, som de i de tørre delene av Australia, krøller seg når de blir tørre, men de dør ikke. Vi har tatt mose ut av en pakke etter 100 år, sprutet dem med vann og sett dem komme til live, cellene deres går ikke i oppløsning slik vanlige planter gjør.

Forskerne sier at uten mose ville økosystemene våre vært i store problemer, og vil at vi ikke må se på mose som et problem i urbane omgivelser når den faktisk spiller en viktig rolle i og for naturen.

Mange tror at når det vokser mose på jorda er det noe galt med jorda, men mose gjør nytte for seg den forbedrer kjemien og tilfører karbon og nitrogen. Den fungerer også som stabilisator, holder jorda sammen slik at du unngår jorderosjon.

Mose kan til og med komme til unnsetning i økosystemer som er blitt forstyrret. Etter et vulkanutbrudd i Mount St Helens-vulkanen på begynnelsen av 1980-tallet, hvor det meste av floraen og faunaen var ødelagt i nærheten av fant ut at noe av det første som kom tilbake av livsformer var mose. Aller først kom noen blågrønne alger, fordi de er veldig primitive, og så kom det mose.

Det denne forskninga viser er at der du har mose har du et høyere nivå av jordhelse, for eksempel mer karbon og mer nitrogen. Så den hjelper til med å forberede jorda for retur av trær, busker og gress, og så til slutt ender mosen opp med å bli utkonkurrert i prosessen. Så de er de første som kommer inn og fikser ting, og så først som drar.

Det man ønsker å finne ut er om mose i byer kan skape sunn jord like effektivt som de som vokser i naturområder.

Mose har vært vanlig å bruke til mye, vi kan bruke mose til å oppbevare grønnsaker. Den holder på fuktighet, er lett å bære, er naturlig antiseptsik og er ypperlig å legge mellom rotgrønnsaker som skal lagres kjølig gjennom vinteren.

Mose har en konserverende effekt, og som har vært brukt for å forlenge holdbarheten på matvarer. Det er gjort forsøk som har vist at fisk som er blitt dekket med torvmose eller blitt gravd ned i ei torvmyr har holdt seg i lang tid uten å råtne. Dette er noe som turfolk kan ha i bakhodet når man skal ta vare på fisk eller annen mat på varme sommerdager i fjellet. Og tradisjonen med å vinterlagre rotgrønnsaker i torvmose for å gi økt holdbarhet, kan det nå altså gis en vitenskapelig forklaring på.