oss 100 kroner!
Av Daniel Ducrocq.
Slåsskamper mellom demonstranter og politiet, brennende bildekk, knuste butikkruter, dette er noen av de bildene som aviser og TV kanaler velger å vise oss fra protestene mot pensjonsreformen i Frankrike. Valg av sensasjonelle bilder går, denne gangen også, på bekostning av grundige analyser.
Hva står bak den franske pensjonsreformen som tar sikte på å forskyve pensjonsalderen med to år? Hvorfor presser den franske regjeringen gjennom en reform som 70% av befolkningen (i følge meningsmålingene) er mot, og som det ikke er parlamentarisk flertall for? Og hvorfor stilner ikke protestene?
Protestene er ikke bare rettet mot selve reformen, men også mot en gradvis oppløsning av kollektive pensjonsordninger. Lønnstakerne er nemlig oppfordret til å sikre sine fremtidige pensjonsinntekter gjennom privat sparing som for eksempel sparing i aksjefond. Oppfordringen er dårlig mottatt hos dem som i dag har vanskelig for å få endene til å møtes. Dessuten vet man hvor risikofullt det er å individualisere fremtidige pensjonsinntekter. Som følge av finanskrisen i 2008 mistet 925 000 eldre i USA sine pensjonsinntekter og måtte begynne å arbeide igjen. 104 000 var over 75 år. (Le Monde diplomatique, mars 2023). Å erstatte kollektive pensjonsordninger med privat sparing, etter modell fra USA, frister ikke de franske lønnstakerne.
Reformen begrunnes med hensyn til nasjonal økonomi. Det må arbeides mer i Frankrike, og det må til en kollektiv innsats for å redde statskassen (og miljøet), hevdes det. I denne »nasjonale dugnaden» har den franske arbeiderklassen all grunn til å føle seg alene. For på tross gode resultater, bidrar franske kapitaleiere mindre og mindre til statskassen.
Gode resultater for selskapene og aksjeeierne
Tidligere denne våren ble årsresultat for 2022 til de store selskapene offentliggjort (tall i euro):
BNP Paribas, overskudd 10,2 milliarder, utbetalt aksjeutbytte 9,8 milliarder.
Crédit agricole: overskudd 5,4 milliarder.
Total Energies: overskudd 20,5 milliarder, forventet utbetalt aksjeutbytte 10 milliarder.
Engie: overskudd 5,2 milliarder, forventet utbetalt aksjeutbytte 3,4 milliarder.
Stellantis (bilkonsern): overskudd 16,8 milliarder, utbetalt aksjeutbytte 4,2 milliarder.
LVMH (luksus varer): overskudd 14 milliarder.
MBDA (missiler): overskudd 4 milliarder.
I 2022 har 95% av franske selskap opprettholdt eller økt nivået for deres utbetaling av aksjeutbytte i 2022, i følge nettstedet til investoren Janus Henderson, sitert av den kommunistiske avisen La Forge. (se faksimile nedenfor)
Synkende beskatning av kapitalinntekter
Franske kapitaleiere bidrar mindre og mindre til statskassen. Beskatning av selskapene etablert i Frankrike har blitt redusert fra 50% på midten av åttitallet til 25% i dag. Denne reduksjonen utgjør for den franske staten et tap på 80 milliarder euro per år, i følge David Cayla som underviser i økonomi på universitetet i Angers.
Hvorfor beskattes kapitalinntekter mindre og mindre? Det er, i følge Cayla, fordi sentralbankene i mindre og mindre grad låner ut penger. Dermed må landene låne på det private markedet, og konkurrerer seg imellom om å tiltrekke seg finanskapital. Allerede i 1998 foretok Irland en gradvis reduksjon av skattenivået. I 2003 betalte selskapene etablert i Irland 12,5% av overskuddet. Dette ga landet et betydelig konkurransefortrinn for å tiltrekke seg utenlandske selskaper.
Dette kappløpet mot lavere selskapsskatt fører til lavere inntekter til kollektive oppgaver (helse, utdanning, samferdsel, osv….). Med mindre og mindre beskatning av kapitalinntekter, hviler opprettelsen av velferdsstaten i større og større grad på arbeiderklassens skuldre. Det er lavere beskatning av kapital som er den grunnleggende økonomiske årsaken til pensjonsreformen. Pensjonsreformen er klassekamp.
EUs rolle i forlengelsen av arbeidsliv
Gjennomsnitts pensjonsalder i Frankrike er i dag 64 år. Ved å forskyve den med to år, sikter den franske regjeringen på et EU mål som innebærer forlenging av arbeidslivet. Den europeiske unionen har nemlig over lang tid vært pådriver for å forskyve pensjonsalderen. Allerede i 2002, erklærte toppmøtet i Barcelona at »Det må gjøres forsøk for å gradvis øke med cirka 5 år, alderen hvor profesjonelle aktiviteter avsluttes i den europeiske unionen.»
Med pensjonsreformen som er presset gjennom av den franske regjeringen, etter påtrykk fra EU, vil den kommende generasjonen måtte arbeide lengre enn den forrige. Dette er enestående i moderne historie hvor hver generasjon har hatt det bedre sosialt og materielt enn generasjonen før seg.
Det er nettopp fordi den franske pensjonsreformen rammer fremtidige arbeidere, at de unge protesterer høylytt i gatene. Dette må vi ha i tankene hver gang media viser oss sensasjonelle bilder, uten å forklare oss noe om bakgrunnen for det vi ser.
Daniel Ducrocq
