oss 100 kroner!
Staten la fram sitt tilbud til bøndene fredag 5. mai klokka 13. Umiddelbart fikk det meg til å tenke på ei gammal vise fra søttitallet:
Bygdevise, kanskje mer kjent som Kor er hammaren, Edvard,
Kor er hammaren Edvard du treng han vel no Når døra skal spikrast igjen For i utbygda Edvard skal ingen mann bo Du skal reise til byen min venn Og sjarken din Edvard ka gjer du med han Nu når garna for godt heng på hjell Ta mesanen punn armen sett sjarken på land For kvar fiskar er tid å ta kveld Og det nyharva stykkjet bak fjøsen ein stad Det får småbjørka få att til års For det veit du då Edvard du skal herifrå Du skal aldri meir stampe til gårds Du skal aldri meir drage eit nattstie bruk Hive uer og torsk kvar for seg Og det hjelp ikkje Edvard å lengte seg sjuk Industrihallen ventar på deg Industrihallen ventar bruk hammaren godt Og få sjarken i støa fortøyd Det du pusla med Edvard det vart altfor smått Økonoman er dårleg fornøyd De har avgjort du Edvard innpå et kontor At den bygda du bor i skal bort Men det kunne du vanskelig vette i fjor Då var valg friar løftet for stort Og fjøset du bygde på lovnad om veg Det får du la stå der det står Og den jorda du pløydde som stort gledde deg Ho vart liggande usådd i år Sei til kjerringa Edvard når alt er gjort klårt Ta fram såkornet bak oss eit brød Vi skal feire vår avskjed om enn det er sårt I fabrikkhallen trengs ikkje frø Kor er hammaren Edvard du treng han vel no Når døra skal spikrast igjen For i utbygda Edvard skal ingen mann bo Du skal reise til byen min venn
Nedleggelse og avvikling av gårdsbruk har vært og vil bli det videre resultatet av dagens politikk, med det resultat at Norsk sjølforsyninga vi gå ytterligere ned. Raseringa av Norsk matproduksjon fortsetter med rask fart. NBS ville lagt fram et krav om de hadde fått lov, som ville stoppe denne utviklinga, legge om jordbruket og som Tor Jacob Solberg, leder av NBS sier; vi vil produsere mat i et evighetsperspektiv. Det er på tide å endre matproduksjonen slik at ord og begreper som bærekraftig og produksjon på lag med naturen får en reell betydning og ikke blir tomme fraser basert på et «grønt skifte» som absolutt ikke har noe med grønt å gjøre
Noen hadde ei litt mer optimistisk tru på at ei regjering med SP ville bli bedre for Bønder og Småbrukere i Norge, noen hadde tru på at forståelsen for hvor viktig matproduksjon i Norge var for vår beredskap skulle være høyere i ei regjering bestående av AP/SP. Noen hadde kanskje også tru på at regjeringa ville forsøke å innfri sin egen regjeringsplattform. Så feil kunne man også ta. Denne regjeringa viderefører en politikk som betyr nedleggelse av gårdsbruk, sentralisering, avfolking av distriktene og lavere sjølforsyning og dermed ytterligere svekka beredskap i Norge. Vi gjør oss avhengig av import i en verden hvor «kampen om kontrollen over maten» blir viktigere og viktigere.
Vi har skrevet mye om angrepene på landbruket både i utlandet og her til lands på Steigan.no og igjen vil jeg vise til en svært god oppsummering av alle de angrepene vi har sett mot bønder og lokal matproduksjon de seinere åra skrevet av Thomas Fazi.
Vi vil alle tape på den globale krigen mot bøndene – The Great Food Reset har begynt.
Tradisjonelt jordbruk rammes imidlertid nå av et angrep uten sidestykke. Små og mellomstore bønder blir utsatt for sosiale og økonomiske forhold der de rett og slett ikke kan overleve. Bondegårder forsvinner i et alarmerende tempo over hele Europa og andre regioner, til fordel for verdens matoligarker – og alt dette gjøres i bærekraftens navn.
Les mer her: https://steigan.no/2023/03/the-great-food-reset-har-begynt/
Da AP nå på Landsmøtet behandla et forslag fra Trøndelag AP om å tidfeste inntekstutjevningen innen 2026, den inntektsutjevningen som ble lovet i Hurdalserklæringa og som er en forutsetning for å nå økt sjølforsyning som også ligger i Hurdalserklæringa, blei det stemt ned.
Dersom det er slik at politikerne ikke ønsker eller har vilje til å sikre norsk matproduksjon, så er det kanskje greit at de sier klart ifra om dette. Bøndene kan finne seg andre jobber, det kan ikke være den enkelte bondes private ansvar å produsere mat til det norske folk.
Det nærmeste inntektsnivået vi kan referere til for bonden er 212.000 kroner, som er beregningene Grytten-utvalget la fram i sin NOU 2022:14.
Dette skreiv vi 28.april etter at Staten valgte å gå videre til forhandlinger kun med Bondelaget https://steigan.no/2023/04/jordbruksoppgjoret-er-hurdalsplattformen-dod/
Så står vi nå de den 5. mai:
Staten tilbyr 3,3 milliarder i jordbruksoppgjøret, og kravet fra Bondelaget er på 6,9 milliarder.
NBS sitt krav er dessverre ikke tilgjengelig og åpent for folk flest, det kan først publiseres etter at forhandlingene er avslutta. Men beregninger, som vil bli publisert seinere, viser at alt under ca 6,5 milliarder vil bety nedgang for bøndene slik som dagens situasjon er, og skulle vi ha noen bedring eller endring er det klart at BL krav er altfor lite.
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, kaller tilbudet en hån, skriver kommunikasjonsansvarlig Nora May Engeseth på NBS sin hjemmeside 5.mai etter at Staten la fram sitt tilbud i går.
For bonden betyr dette tilbudet at vi i 2024 skal ha en reell kjøpekraftsnedgang. Dette fører ikke til økt sjølforsyning eller sosial sikkerhet for bonden, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Med dette tilbudet vil norske bønder fortsatt tjene mindre enn minstelønn i samfunnet. Det er et særdeles alvorlig signal regjeringen sender når de ikke tar våre klare virkelighetsbeskrivelser på alvor, sier Solberg.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/solberg-om-statens-tilbud-en-haan/
Bondelaget skal bruke helga på å lese tilbudet og så er forhandlingene i gang. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai. Vi får håpe stortingspolitikerne ser sitt ansvar når den framforhandlede avtalen kommer til deres bord.
Som vi skreiv om på Steigan.no 28.april har SV, Rødt, MDG og Venstre uttrykt skepsis til årets jordbruksforhandlinger:
Når den framforhandlede avtalen og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai bør den være god, og i tråd med Hurdalserklæringa, ellers kan det vel hende at den verken får støtte fra SV, R, MDG eller V og det vil jo by på problemer for regjeringa. Det er ikke lett å spå hva som kan skje dersom Regjeringa vil måtte søke støtte fra Høyre for å få avtalen i havn.
Rasmus Hansson (MDG) sendte følgende spørsmål i Regjeringa i Stortingets spørretime:
Dokument nr. 15:2098 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 02.05.2023
Til behandling
Rasmus Hansson (MDG)
Spørsmål
Rasmus Hansson (MDG): Å øke selvforsyningen til 50 prosent, og å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, er blant de mest sentrale målene for jordbrukspolitikken.
På hvilken måte mener landbruksministeren at Norges Bondelags krav er bedre egnet til å sikre disse jordbrukspolitiske målene enn Bonde- og Småbrukarlagets krav?
Begrunnelse
I Jordbruksavtalen for 2022 slås det fast at formålet med jordbruksavtalen er “å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift.”. Blant de fastlagte målene for jordbruket finner vi blant annet disse:
“Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.” (Hurdalsplattformen)
“Legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel”. (Vedtak 35 i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2022)”
Posisjonsnotatene for jordbruksforhandlingene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag (NBS) er offentliggjort. NBS slår fast at de vil prioritere tiltak som bidrar til å nå fastsatte mål for jordbruket, herunder å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, og å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. NBS skriver også i sitt posisjonsnotat at de vil endre eller fjerne tiltak som vil bidra negativt til å nå de samme målene.
Bondelagets posisjonsnotat er først og fremst et økonomisk krav. Det framgår ikke hvordan kravet vil bidra til å oppfylle vedtatte jordbrukspolitiske mål. Likevel har landbruksministeren valgt å gå videre i forhandlinger med Norges Bondelag, og ikke NBS, der det framgår tydelig at hovedhensikten med kravet er å bidra til å oppfylle jordbrukspolitiske mål.
Jordbruket er avgjørende for samfunnets totalberedskap. Inntektsutjevning er en forutsetning for å øke selvforsyningen, og en forutsetning for å skape framtidstro i jordbruket.
Svar
Svaret er ennå ikke tilgjengelig
Nationen skriver etter å ha snakket med ulike partier:
«Landbrukspolitisk talsperson i Rødt, Geir Jørgensen, mener at tilbudet er oppskrifta på nedlagte bruk og jager folk ut av bygdene.
Dette er et slag i ansiktet på norsk landbruk. Igjen og igjen ser vi at regjeringa ikke tar innover seg den alvorlige situasjonen norsk landbruk står i, sier Jørgensen.
Han går langt i å avvise tilbudet og kaller det et «lusebud».
Det er ganske oppsiktsvekkende at staten kaller dette et meget godt tilbud, det viser kun at de ikke har kontakt med grasrota i landbruket og heller ikke Senterpartiet har kontakt med eget parti. De har lovet inntektsløft og styrking av selvforsyninga i egen regjeringserklæring og dette bringer oss ikke i riktig retning.
Den norske stat sliter ikke finansielt og bør ha alle kort på hånda til å gi bonden en real inntektsøkning, mener Jørgensen.
Å styrke inntekten til bonden er ikke inflasjonsdrivende, det er tvert imot godt for norsk økonomi og handelsøkonomi at vi produserer mer. Så jeg mener at her nytter det ikke å gjemme seg bak renteheving, inflasjon og det man ellers argumenterer for å knipe igjen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) er heller ikke nådig i sine uttalelser:
Helt utrolig. Milliardsummen er langt ifra nok, ifølge Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Vi har ikke tid til skambud. Matsikkerheten trues globalt og norsk jordbruk står i en kritisk situasjon. Et samlet storting har bedt regjeringa betydelig styrke matsikkerheten i den tiden vi er i, sier nestlederen og partiets landbrukspolitiske talsperson.
Fylkesnes viser til at partiet har inngått en avtale med regjeringa om styrking av jordbruket og selvforsyningen.
Da er det svært rart at regjeringen ikke følger dette opp. Med et sånt tilbud vil ikke inntektsgapet mellom bønder og andre i samfunnet tettes før jordbruket ligger brakk.
Han mener tilbudet nå vil være dukken for flere bønder.
Vi står nå i fare for at det blir færre bønder, og at mer jord går ut av bruk. Det motsatte må skje. Det er helt utrolig at vi ikke ser et bedre tilbud fra staten med Senterpartiet ved roret, sier han og tilføyer:
Nei, dette er overraskende og skuffende. Bøndene har en stor jobb foran seg for å mobilisere en bedre avtale før saken kommer til Stortinget.«
Nationen skriver også videre:
«Heller ikke partileder i KrF og tidligere landbruksminister, Olaug Bollestad, er fornøyd med dagens tilbud.
Dette tilbudet er ikke godt nok. Det er mange bønder som teller på knappene nå. Når kun én av fire vil anbefale ungdommen en framtid som matprodusenter, er dette en alvorlig situasjon.
Hun mener det er viktig at staten strekker seg, og advarer mot at alle vil «kjenne på konsekvensen av svekket selvforsyning og svakere distrikter».«
Da er det bare å avvente situasjonen og se hva Bondelaget gjør, vi går noen interessante dager i møte, grasrota i Bondelaget har kanskje noe de mener om dette?
