Jordbruksoppgjøret: Er Hurdalsplattformen død?

0
Foto: Nora May Engeseth / NBS

Staten har valgt å bare gå videre med forhandlingene med Bondelaget. Ønsker ikke staten å virkeliggjøre AP/SPs regjeringsplattform?

Av Romy Rohmann.

Dersom det er slik at politikerne ikke ønsker eller har vilje til å sikre norsk matproduksjon, så er det kanskje greit at de sier klart ifra om dette. Bøndene kan finne seg andre jobber, det kan ikke være den enkelte bondes private ansvar å produsere mat til det norske folk.

Som vi har skrevet om her tidligere på Steigan.no viser tallene fra Budsjettnemda at bondens inntekt har økt med 12.700 kr per årsverk, det er 15 000 kr mindre enn fremforhandlet avtale for 2022 og ser man dette i sammenheng med inflasjonen er det ikke en real inntektsvekst. 

Det nærmeste inntektsnivået vi kan referere til er 212.000 kroner, som er beregningene Grytten-utvalget la fram i sin NOU 2022:14.

For å sikre norsk matproduksjon framover må bønder også sikres anstendig inntekt og arbeidsvilkår.

NBS forlot aldri forhandlingsbordet, staten valgte å gå videre med forhandlingene bare med Norges Bondelag, det er første gang dette har skjedd. Det er nok både lettere og antakelig billigere å oppnå en enighet med BL aleine enn om NBS hadde vært med.

Vi ønsket å legge fram vårt krav sier leder Tor Jacob Solberg.

Når bønder nå kjemper en kamp for fortsatt matproduksjon i Norge er dette en kamp som angår alle i samfunnet vårt.

NBS hadde med seg tre sakkyndige inn i forhandlingene som fra hver sin posisjon understreket betydningen av at produksjon av mat i Norge ikke bare er en sak for bønder. Disse tre var:

Jan Davidsen, tidligere leder av Fagforbundet og nå leder i Pensjonistforbundet. Davidsen har også vært medlem av LOs sekretariat.

Anja Bakken Riise, leder for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

Pensjonert generalløytnant Robert Mood. Mood er også tidligere generalmajor i den norske hæren. 

Disse tre har på hver sin måte forklart viktigheten av norsk landbruk og igjen hvorfor denne kampen bøndene fører er viktig for alle. Dette har vi skrevet om her den 19.4.

Det har blitt ført referater fra statens underhåndskontakt med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag i perioden 21. -24 april og sammen med disse referatene leverte faglaga hvert sitt posisjonsnotat.

I posisjonsnotatet NBS la fram 24.4 skriver NBS blant annet:

Videre skriver NBS dette:

I Notatet skriver NBS videre at det er dette de har lagt til grunn når de har utarbeidet innretning og størrelse på tilbudet.

De skriver også at de ber regjeringa på det sterkeste å følge opp egne målsettinger i en tid der verden har for lite mat til å brødfø hele verdensbefolkningen, og FN klart og tydelig oppfordrer alle nasjoner til å sikre egen matberedskap og matproduksjon. Vårt solidariske ansvar som et av de rikeste land i verden er åpenbart ikke å ta ressurser fra andre land, og da fattige land spesielt.

Hele posisjonsnotatet han du lese her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-ber-norges-bondelag-om-a-levere-krav-til-jordbruksoppgjoret/id2973535/

Nå er det altså bare BL som skal føre denne kampen videre på vegne av alle bøndene og andre i Norge. Når staten legger fram sitt forslag 5.mai den blir det kun BL og staten som forhandler videre.

Disse forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai.

Vi får håpe stortingspolitikerne ser sitt ansvar når den framforhandlede avtalen kommer til deres bord.

Næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, advarer mot at det historiske bruddet ikke må bryte med de kravene til jordbruksoppgjøret som Stortinget allerede er enige om og sier i Nationen 25. april:

Det er svært trist at det er blitt brudd i forhandlingene på et så tidlig tidspunkt, og vi oppfordrer partene til å samles igjen for å finne et felles utgangspunkt for å ivareta matsikkerheten og samfunnsoppdraget til jordbruket. Om ikke, får Stortinget en stor utfordring i å ha tillit til forhandlingsinstituttet.

Nationen skriver videre at: Fylkesnes viser til at Stortingsflertallet tidligere har blitt enige om at regjeringa skal levere en tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Opptrappinga skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt tallgrunnlag. Dette er ikke på plass. Det er heller ikke målet om å gjøre en grønn omdreining i landbruket, som stortingsflertallet vedtok under fjorårets jordbruksoppgjør.

Selv om staten nå ikke forhandler videre med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, må jordbruksforhandlingene følge opp føringene Stortinget har gitt for jordbrukspolitikken, påpeker Fylkesnes.

Vi forventer at regjeringa følger opp den enigheten som ligger til grunn fra Stortinget om hva som skal være førende for staten i jordbruksoppgjøret. Økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet. Og det haster, fortsetter Fylkesnes og advarer:

 Det at bøndene ikke får det inntektsløftet de er forespeilet vil gjøre at vi får store problemer i landbruket framover. Det er ikke i tråd med det Stortingets mål for jordbruket, matsikkerheten, distriktspolitikken og den bærekraftige utviklingen verden trenger å se.

SV er ikke det eneste partiet som kommenter at Staten bare har valgt å gå videre med forhandlingene med BL.

Geir Jørgensen i Rødt ber Borch ta hva han kaller «politisk ansvar».

NBS er en organisasjon som har styrket seg betydelig i medlemstall siden sist. Selv om det er mulighet i jordbruksavtalen til å forhandle med kun én, er det direkte uklokt. Jeg forventer at Sandra Borch også forhandler med NBS og tar de inn til samtaler i kommende uker, sier han til Nationen.

Bruddet i forhandlingene er, ifølge Jørgensen, alvorlig.

Situasjonen er betegnende for hvor vanskelig det er i norsk jordbruk, og hvor stor avstand det er mellom den jevne bonde uavhengig av faglag, og det som er virkeligheten.

Jørgensen er kritisk til at Borch enda ikke har levert på Stortingets krav om inntektsutjevning.

Det inntektsløftet bonden har blitt lovet er ikke kommet. Her må man velge å se hele landbruket under ett og å samtale med begge. Begge organisasjonene har rimelige krav som regjeringa må forholde seg til.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne er også tydelig på hva han mener og  retter en lignende advarsel til landbruksministeren også i Nationen.

Det er ikke snakk om å knipse Småbrukarlaget av bordet, selv om de har litt færre medlemmer enn Bondelaget.

Han er spent på hvordan Borch vil ivareta synspunktene til NBS videre i forhandlingene.

Det som jo er en selvfølge er at landbruksministeren er nødt til å forholde seg til begge faglagene. Det ville være helt uhørt om hun lot være å snakke med en organisasjon som representerer en masse bønder. Om hun gjør det i samme rom som Bondelaget eller på et annet vis, mener jeg ikke noe om. Men at hun er nødt til å også ha en fullverdig dialog med NBS helt fra starten, antar jeg som en selvfølge. Jeg ville reagere veldig sterkt hvis ikke hun gjorde det.

Hansson i MDG omtaler bruddet som «veldig synd», men gir også støtte til NBS.

De er det helt tydelige på sitt grunnsyn. Det er nyttig og avklarende. Så har det alltid kostnader når man er minstemann og setter hardt mot hardt. Men jeg har respekt for at de gjør det, sier han, og kaller tilnærmingen «aktverdig».

Stortingspolitiker Alfred Bjørlo i Venstre går også ut med Støtte i NBS, Nationen skriver:

Norsk Bonde- og Småbrukarlag får også støtte fra Venstre.

Jeg forstår veldig godt at de gjør som de gjør, nettopp ut ifra det at det vi etterlyser: En mye mer grunnleggende diskusjon om norsk mat og landbrukspolitikk, sier stortingspolitiker Alfred Bjørlo.

Han viser til at NBS på sine nettsider oppgir at jordbruksoppgjøret handler om mer enn bondens inntekt, og viser til regjeringas mål om økt selvforsyning av mat, styrket matsikkerhet, god dyrevelferd og bærekraftig produksjon.

Jeg forventer at Borch ser at norsk landbrukspolitikk befinner seg i en kritisk fase, sier Bjørlo.

Venstre-politikeren etterlyser at det kommer en helhetlig, politisk sak til Stortinget, om hvor regjeringa vil med mat- og norsk landbruk.

Når den framforhandlede avtalen og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai bør den være god, og i tråd med Hurdalserklæringa, ellers kan det vel hende at den verken får støtte fra SV, R, MDG eller V og det vil jo by på problemer for regjeringa.  Det er ikke lett å spå hva som kan skje dersom Regjeringa vil måtte søke støtte fra Høyre for å få avtalen i havn.

Forrige artikkelStorbritannia: 92 % av covid-dødsfallene var blant dem som hadde tre eller flere vaksiner!
Neste artikkelKina skifter gir i Ukraina-mekling