En bombe av en rettsbegjæring: 11. september-kaprerne var CIA rekrutter

22. april 2023

Minst to av kaprerne fra 11. september-terroren hadde blitt rekruttert til en felles CIA-Saudi etterretningsoperasjon, som ble skjult på høyeste nivå, ifølge et nytt eksplosivt rettsdokument.

Av Kit Klarenberg, The Grayzone, 18. april 2023.

En nylig utgitt rettsbegjæring reiser alvorlige spørsmål om forholdet mellom Alec Station, en CIA-enhet opprettet for å spore al-Qaida-sjefen Osama bin Laden og hans medarbeidere, og to 11. september-kaprere som ledet opp til angrepene. Dette var gjenstand for en dekkoperasjon på høyeste nivå i FBI.

SpyTalk fanget opp innleveringen av en 21-siders erklæring fra Don Canestraro, en ledende etterforsker for Office of Military Commissions, det juridiske organet som fører tilsyn med sakene til de tiltalte for 11. september-terroren. Den oppsummerer klassifiserte avsløringer fra myndighetenes oppdagelser, og private intervjuer han gjennomførte med anonyme, høytstående CIA- og FBI-tjenestemenn. Mange agenter som snakket med Canestraro ledet Operation Encore, byråets avbrutte, langvarige granskning av den saudiske regjeringens forbindelser til angrepet 11.september.

Til tross for å ha gjennomført flere lange intervjuer med en rekke vitner, produsert hundrevis av sider med bevis, formelt etterforsket flere saudiske embetsrepresentanter, og lansert en storjury for å undersøke et Riyadh-drevet, USA-basert støttenettverk for kaprerne, ble Encore brått avsluttet i 2016. Dette var angivelig på grunn av en intern FBI konflikt av bysantinske komplikasjoner over etterforskningsmetoder.

Da rapporten opprinnelig ble utgitt i 2021 som offentlige rettsdokument, ble alle deler av dokumentet sensurert, bortsett fra en «uklassifisert» merking. Gitt det eksplosive innholdet, er det ikke vanskelig å se hvorfor: som Canestraros etterforskning konkluderte med, hadde minst to flykaprerne blitt rekruttert, enten bevisst eller ubevisst, til en felles etterretningsoperasjon mellom CIA og Saudi Arabia, som kan ha gått galt.

«En 50/50 sjanse» for saudisk involvering

I 1996 ble Alec Station opprettet under CIAs overoppsyn. Initiativet skulle bestå av en felles etterforskningsinnsats med FBI. Imidlertid fant FBI-operatører tildelt enheten snart ut, at de var forbudt å overføre informasjon til byråets hovedkontor uten CIAs autorisasjon, og ville møte harde straffer for å gjøre det. Forsøk på å dele informasjon med FBIs tilsvarende enhet, I-49-troppen basert i New York, ble gjentatte ganger blokkert.

I slutten av 1999, med «varselsystemet som blinker rødt» om et forestående, storskala terrorangrep fra al-Qaida i USA, overvåket CIA og NSA nøye en «operativ kader» i en al-Qaida-celle som inkluderte de saudiske statsborgerne Nawaf al-Hazmi og Khalid al-Mihdhar. De to skulle angivelig fortsette å kapre American Airlines Flight 77, som krasjet inn i Pentagon den 11.9.

Al-Hazmi og al-Midhar hadde deltatt på et al-Qaida-toppmøte som fant sted mellom 5. og 8. januar 2000 i Kuala Lumpur, Malaysia. Møtet ble i hemmelighet fotografert og videofilmet av lokale myndigheter på Alec Stations forespørsel, selv om det tilsynelatende ikke ble tatt opp lyd. Underveis reiste Mihdhar gjennom Dubai, hvor CIA-agenter brøt seg inn på hotellrommet hans og kopierte passet hans. Det viste at han hadde flerreisevisum til USA.

En samtidig, intern CIA-kabel, uttalte at denne informasjonen umiddelbart ble sendt til FBI «for videre etterforskning». I virkeligheten unnlot Alec Station ikke bare å informere FBI om Mihdhars amerikanske visum, men forbød også uttrykkelig to FBI-agenter som var tildelt enheten fra å gjøre det.

«[Jeg sa] ‘vi må fortelle FBI om dette. Disse gutta er tydeligvis dårlige … vi må fortelle det til FBI.» Og så sa [CIA] til meg: ‘Nei, det er ikke FBIs sak, ikke FBIs jurisdiksjon’,» har Rossini, en av de aktuelle FBI-agentene, påstått. «Hvis vi hadde tatt telefonen og ringt Spesialenheten, hadde jeg brutt loven. Jeg… ville ha blitt fjernet fra bygningen den dagen. Jeg ville ha fått mine klareringer suspendert, og jeg ville være borte.»

15. januar kom Hazmi og Mihdhar inn i USA via Los Angeles International Airport, bare uker etter at Millennium komplottet ble avverget. Omar al-Bayoumi, en «spøkelsesansatt»* fra den saudiske staten, møtte dem umiddelbart på en flyplassrestaurant. Etter en kort samtale hjalp Bayoumi dem med å finne en leilighet i nærheten av sin egen i San Diego, medsignerte leieavtalen, satte opp bankkontoer for dem og ga $ 1,500 til leien. De tre hadde kontakt flere ganger i tiden som fulgte. *(person som mottar lønn, men ikke jobber. Overs. merkn.)

I intervjuer med Operation Encore-etterforskere mange år senere, påsto Bayoumi at hans sammentreff med de to mulige kaprerne bare var tilfeldigheter. Hans ekstraordinære praktiske og økonomiske støtte var, hevdet han, bare veldedig, motivert av sympati for paret, som knapt kunne snakke engelsk og var ukjent med vestlig kultur.

FBI var uenig, og konkluderte med at Bayoumi var en saudisk spion, som håndterte en rekke al-Qaida-operatører i USA. De mente også at det var en «50/50 sjanse» at han, og dermed Riyadh, hadde detaljert kunnskap om 11. september-angrepene før de ble begått.

Dette bemerkelsesverdige funnet ble ikke kjent offentlig før to tiår senere, da en samling dokumenter fra Operation Encore sin etterforskning ble avklassifisert på Biden-administrasjonens ordre, og det ble fullstendig ignorert av hovedstrømsmediene. Don Canestraros erklæring avslører nå at FBI-etterforskerne gikk enda lenger i sine vurderinger.

En spesialagent fra byrået, kalt «CS-3» i dokumentet, uttalte at Bayoumis kontakt med kaprerne og påfølgende støtte «ble gjort på vegne av CIA gjennom den saudiske etterretningstjenesten». Alec Stations eksplisitte formål var å «rekruttere Al-Hazmi og Al-Mihdhar via et forbindelsesforhold», med hjelp fra Riyadhs generelle etterretningsdirektorat.

En høyst «uvanlig» CIA-enhet

Alec Station’s formelle mandat var å spore bin Laden, «samle etterretning om ham, drive operasjoner mot ham, forstyrre hans økonomi og advare politikere om hans aktiviteter og intensjoner». Disse aktivitetene vil naturligvis innebære å verve informanter til al-Qaida.

Likevel, som flere kilder på høyt nivå fortalte Canestraro, var det ekstremt «uvanlig» for en slik enhet å være involvert i å samle etterretning og rekruttere informanter. Den USA-baserte enheten ble drevet av CIA-analytikere, som vanligvis ikke forvalter menneskelige ressurser. Juridisk sett er dette arbeidet eksklusivt forbeholdt føringsoffiserer «opplært i hemmelige operasjoner» og basert i utlandet.

«CS-10», en føringsoffiser fra CIA i Alec Station, var enig i påstanden om at Hazmi og Mihdhar hadde et forhold til CIA gjennom Bayoumi, og var forbløffet over at enheten hans hadde til oppgave å forsøke å trenge inn i al-Qaida i utgangspunktet. De følte at det «ville være nesten umulig … å utvikle informanter inne» i gruppen, gitt at den «virtuelle» stasjonen var basert i en Langley-kjeller, «flere tusen mil fra landene der al-Qaida var mistenkt for å operere».

«CS-10» vitnet videre om at de «observerte andre uvanlige aktiviteter» på Alec Station. Analytikere innen enheten «ville dirigere operasjoner til føringsoffiserer i felten ved å sende offiserene kabler som instruerte dem om å utføre en spesifikk oppgave», som var «et brudd på CIAs prosedyrer». Analytikere «manglet normalt myndighet til å instruere en føringsoffiser til å gjøre noe som helst».

«CS-11», en operasjonsspesialist i CIA, utstasjonert på Alec-stasjonen «en tid før 11. september-angrepene», sa at de også «observerte aktivitet som syntes å være utenfor normale CIA-prosedyrer». Analytikere i enheten «holdt seg for det meste for seg selv og samhandlet ikke ofte» med andre. Når de kommuniserte med hverandre gjennom interne kabler, brukte de også operasjonelle pseudonymer, som «CS-11» beskrev som merkelig, da de ikke jobbet undercover, «og deres ansettelse i CIA ikke var klassifisert informasjon».

Enhetens uvanlige operasjonelle kultur kan forklare noen av de merkeligere beslutningene som ble tatt i denne perioden vis a vis al-Qaida-informanter. Tidlig i 1998, mens han var på et CIA-oppdrag for å trenge inn i Londons islamistiske miljø, fikk en felles FBI-CIA-informant ved navn Aukai Collins et fantastisk tilbud: bin Laden selv ville at han skulle dra til Afghanistan slik at de kunne møtes.

Collins videreformidlet forespørselen til sine overordnede. Mens FBI var for å infiltrere al-Qaidas base, avviste hans CIA-sjef ideen og sa: «Det var ingen måte USA ville godkjenne en amerikansk operatør som gikk undercover inn i Bin Ladens leirer.»

På samme måte, i juni 2001, møtte CIA- og FBI-analytikere fra Alec Station høytstående tjenestemenn i byrået, inkludert representanter for sin egen al-Qaida-enhet. CIA delte tre bilder av personer som deltok på Kuala Lumpur-møtet 18 måneder tidligere, inkludert Hazmi og Mihdhar. Imidlertid, som en antiterroroffiser i FBI, med kodenavnet «CS-15» husket, ble datoene for bildene og viktige detaljer om personene de avbildet, ikke avslørt. I stedet spurte analytikerne ganske enkelt om FBI «kjente identiteten til personene på bildene».

En annen FBI-tjenestemann til stede, «CS-12», tilbyr en enda mer fordømmende beretning. Alec Station-analytikerne unnlot ikke bare å tilby biografisk informasjon, men antydet feilaktig at en av personene kunne være Fahd Al-Quso, en mistenkt i bombingen av USS Cole. Dessuten nektet de direkte å svare på spørsmål knyttet til fotografiene. Likevel ble det bekreftet at det ikke var noe system på plass for å varsle FBI hvis noen av de tre kom inn i USA, en «standard etterforskningsteknikk» mot terrormistenkte.

Gitt at Hazmi og Mihdhar så ut til å samtidig jobbe for Alec Station i en eller annen kapasitet, kan møtet i juni 2001 godt ha vært et falskt tilbud om å skifte side. Ingen etterretningsverdi kunne hentes ut av å spørre om byrået visste hvem deres kontakter var, bortsett fra å fastslå om FBIs antiterrorteam var klar over deres identiteter, fysiske utseende og tilstedeværelse i USA.

Ganske mye coverup

En annen av Canestarros kilder, en tidligere FBI-agent som gikk under navnet «CS-23», vitnet om at FBI-hovedkvarteret og feltkontoret i San Diego etter 11.9., raskt fikk vite om «Bayoumis tilknytning til saudisk etterretning og deretter eksistensen av CIAs operasjon for å rekruttere» Hazmi og Mihdhar.

Imidlertid undertrykte «høytstående FBI-tjenestemenn etterforskninger» av disse sakene. «CS-23» påsto videre at byråagenter som vitnet for fellesundersøkelsen av terrorhandlingene «ble instruert om ikke å avsløre det fulle omfanget av saudisk involvering med Al-Qaida».

Det amerikanske etterretningssamfunnet ville ha hatt all grunn til å skjerme Riyadh fra granskning og konsekvenser for sin rolle i 11. september-angrepene, da Saudi Arabia var en av deres nærmeste allierte. Men FBIs ivrige medvirkning til Alec Stations dekkoperasjon kan ha vært motivert av egeninteresse, ettersom en av deres egne var nært involvert i enhetens innsats for å rekruttere Hazmi og Mihdhar, og skjule deres tilstedeværelse i USA fra relevante myndigheter.

CS-12, som deltok på møtet med Alec Station i juni 2001, fortalte Canestraro at de «fortsatte å presse FBIs hovedkvarter for ytterligere informasjon om motivene på bildene» i løpet av den sommeren. 23. august snublet de over en «elektronisk kommunikasjon» fra FBIs hovedkvarter, som identifiserte Hazmi og Mihdhar, og bemerket at de var i USA.

«CS-12» kontaktet deretter FBI-analytikeren i Alec Station som forfattet kommunikasjonen. Samtalen ble raskt «opphetet», med analytikeren som beordret dem til å slette notatet «umiddelbart», da de ikke var autorisert til å se det. Mens hun ikke var navngitt i erklæringen, var den aktuelle FBI-analytikeren Dina Corsi.

Dagen etter, på en konferansesamtale mellom «CS-12», Corsi og FBIs sjef for bin Laden-enheten, ba «tjenestemenn ved FBI-hovedkvarteret» eksplisitt «CS-12» om å «trekke seg tilbake» og «slutte å lete» etter Mihdhar, da byrået hadde til hensikt å åpne en «etterretningsinnsamlings-etterforskning» mot ham. Dagen etter sendte «CS-12» en e-post til Corsi og sa rett ut at «noen kommer til å dø» med mindre Mihdhar ble forfulgt kriminelt.

Det var sikkert ingen tilfeldighet at Alec Station to dager senere, den 26. august, endelig informerte FBI om at Hazmi og Mihdhar var i USA. Da hadde paret gått inn i den siste fasen av forberedelsene til de forestående angrepene. Hvis det hadde blitt åpnet en kriminaletterforskning, kunne de blitt stoppet. I stedet, som varslet av tjenestemennene som var i kontakt med «CS-12», ble det iverksatt en etterretningsetterforskning som hindret enhver leteaksjon.

I dagene umiddelbart etter 11.9.-angrepene deltok «CS-12» og andre New York-baserte FBI-agenter i en annen konferansesamtale med byråets hovedkvarter. Under samtalen fikk de vite at Hazmi og Mihdhar ble navngitt på Flight 77s passasjerliste. En analytiker kjørte parets navn gjennom «kommersielle databaser», og fant raskt dem og deres hjemmeadresse oppført i San Diegos lokale telefonkatalog. Det viste seg at de hadde bodd sammen med en FBI-informant.

«CS-12» kontaktet snart Corsi «angående informasjon om kaprerne.» Hun svarte med å gi et fotografi fra den samme overvåkingsoperasjonen som produserte de tre bildene som ble presentert på møtet mellom Alec Station og FBI-agenter i juni 2001; de skildret Walid bin Attash, en hovedmistenkt i al-Qaidas bombing av den amerikanske ambassaden i Øst-Afrika i 1998 og angrepet på USS Cole.

Corsi var ikke i stand til å forklare hvorfor bildet ikke ble vist til FBI-agenter tidligere. Hvis det hadde blitt gjort, hevder «CS-12» at de ville ha «umiddelbart knyttet» Hazmi og Mihdhar til bin Attash, som «ville ha skiftet fra en etterretningsbasert etterforskning til en kriminaletterforskning». FBIs feltkontor i New York kunne da ha brukt sine «fulle ressurser» på å finne kaprerne før den skjebnesvangre dagen 11. september 2001.

Alec Station-operatører mislykkes oppover

Alec Stations utrettelige innsats for å beskytte sine al-Qaida-informanter, reiser det åpenbare spørsmålet om Hazmi og Mihdhar, og muligens andre kaprere, faktisk jobbet for CIA på dagen for 11. september.

De virkelige motivene bak CIAs avvisning vil kanskje aldri bli kjent. Men det synes klinkende klart at Alec Station ikke ønsket at FBI skulle vite om eller blande seg inn i deres hemmelige etterretningsoperasjon. Hvis enhetens rekruttering av Hazmi og Mihdhar var utelukkende dedikert til informasjonsinnsamling, snarere enn operativ ledelse, er det uforståelig at FBI ikke hadde blitt informert om det, og i stedet ble aktivt feilstyrt.

Flere FBI-kilder konsultert av Canestraro spekulerte i at CIAs desperasjon etter å trenge inn i al-Qaida fikk dem til å gi Alec Station makten til å rekruttere informanter, og presset den til å gjøre det. Men hvis dette virkelig var tilfelle, hvorfor nektet Langley da muligheten til å sende Aukai Collins, en erfaren under cover agent som hadde infiltrert flere islamistiske gjenger, for å trenge inn i bin Ladens nettverk i Afghanistan?

En alternativ forklaring er at Alec Station, et mektig CIA-team som ikke var ansvarlig overfor noen, forsøkte å infiltrere terrorgruppen for sine egne skumle formål, uten autorisasjon og tilsyn som vanligvis kreves av Langley under slike omstendigheter. Gitt at Collins var en felles informant delt med FBI, kunne han ikke stoles på for å delta i en så sensitiv svart operasjon.

Ingen medlemmer av Alec Station har blitt straffet på noen måte for de antatte «etterretningsfeilene» som tillot 11.9. å gå videre. Faktisk har de blitt belønnet. Richard Blee, enhetens sjef på tidspunktet for angrepene, og hans etterfølger Alfreda Frances Bikowsky, sluttet seg begge til CIAs operasjonsavdeling, og ble svært innflytelsesrike figurer i den såkalte krigen mot terror. Corsi på sin side ble forfremmet i FBI, etter hvert steg hun opp til rangen av vise-assisterende direktør for etterretning.

I en pervers vri fant Senatets etterretningskomités rapport om CIAs torturprogram, at Bikowsky hadde vært en sentral aktør i etterretningsbyråets black site-intriger, og en av deres viktigste offentlige forsvarere. Det er stadig tydeligere at programmet var spesielt opptatt av å fremkalle falske vitnesbyrd fra mistenkte for å rettferdiggjøre og utvide USAs krig mot terror.

Offentlighetens forståelse av 11. september-angrepene er sterkt påvirket av vitnesbyrd levert av CIAs torturofre under den mest ekstreme tvang man kan tenke seg. Og Bikowsky, en veteran fra Alec-stasjonen som sørget for dekning for minst to mulige flykaprere, hadde hatt ansvaret for å forhøre de påståtte gjerningsmennene bak angrepene.

FBI-veteranen Aukai Collins avsluttet sine memoarer med en skremmende refleksjon som bare ble forsterket av Don Canestarros bombeerklæring:

«Jeg var veldig mistroisk til det faktum at bin Ladens navn ble nevnt, bokstavelig talt timer etter angrepet. Jeg ble veldig skeptisk til alt noen sa om hva som skjedde, eller hvem som gjorde det. Jeg tenkte tilbake på da jeg fortsatt jobbet for dem og vi hadde muligheten til å gå inn i bin Ladens leir. Noe hadde bare ikke luktet riktig … Den dag i dag er jeg usikker på hvem som sto bak 11. september, og jeg kan heller ikke gjette … En dag vil sannheten åpenbare seg, og jeg har en følelse av at folk ikke vil like det de hører.»

Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone: