oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
«Woke»-tilhengerne fikk seg et tilbakeslag da Christian Krohgs maleri ikke skulle henges opp på Nasjonalmuseet fordi den svenske kunstneriske lederen der sa at «Det er et kolonialistisk bilde». Da blei woke-kulturen — kanselleringskulturen, utstøtingskulturen — brakt ut til langt flere mennesker som nå lettere kan forstå hva det dreier seg om. At det er et prinsipp om omfattende udemokratisk sensur — og ikke bare om ett maleri.
Les: «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» og wokeideologien
Woke-ideologien har et diktatorisk formål der små sjøloppnevnte grupper mennesker har fått opinionsledere, offentlige sjefer og mediene med på at det skal innføres fjerning av alt som disse, «oppsynet for høy moral», har dømt «ut». Med utstøting av dem som bryter den udemokratisk sjøloppnevnte sensurinstansen, moralens oppsyn. Woke-ideologien har møtt litt motstand nå, men den er fortsatt mektig nok til å tyrannisere og føre kampen mot en urettferdig verden på avveier.
Kamp mot urett og undertrykking er viktig. Kamp mot urett og undertrykking er kamp mot grunnleggende samfunsstrukturer, viktigst mot det økonomisk styrende systemet kalt kapitalismen på dens utviklingstrinn: fra imperialismen. Men «woke» er ikke svaret på den strukturelle undertrykkinga. Klassekampen vaskes vekk med pigmentanalyse.
«Woke (engelsk for «våken, oppvåknet») er et uttrykk fra afroamerikansk slang som …innebærer å være spesielt opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet», skriver wikpedia. Ordnett (Gyldendal) omtaler det om en «som har høy bevissthet rundt rasisme, manglende likestilling og annen sosial rettferdighet». Det finnes et godt norsk ord for dette, vekkelse, som er knytta til religiøse fenomener.
Det har skjedd mye forferdelig i historia, og det skjer fortsatt like ille overgrep i dag. Det dreier seg om utallige bestialske overgrep, etterfulgt av hedring av mange av dem som har leda sånne overgrep. Det er viktig å lære av historia og hvilke faktorer som bidrar til disse overgrepene hvis vi skal unngå å gjenta sånne overgrep. Men wokekulturen domineres av den samme fordømmende moralismen som overgriperne står for. Vekkelsen domineres av dem som vil fjerne all historie, og den altomfattende politiseringa har egentlig som grunnlag at alt bør være som det er i dag, og at alt som har skjedd før i seg sjøl er uakseptabelt og ikke må nevnes.
Heldigvis behandla Nasjonalmuseets to ledere den offentlige debatten om bildet til Krohg med Eiriksson utafor Amerika på en måte som Dagbladet i en leder karakteriserte som «imponerende dårlig».
En av de mange woke-enstusiastene i Norge er han som slo seg gjennom i den offentlige debatten som malersvenn og som slo seg helt opp fra steinkasterne i Blitz til å bli rådgiver for Jonas Gahr Støre og som nå debatterer offentlig som «LO-rådgiver», Jonas Bals. Bals, som LO-rådgiver, blei utvalgt av både Dagsavisen og Klassekampen til å anmelde boka til Janne Haaland Matlary, «Demokratiets langsomme død — Den nye intoleransen», som mye handla om «woke». Bals likte boka særdeles dårlig, det var nok også det Dagsavisen og Klassekampen antok at han ville gjøre siden Bals fikk oppdraget fra dem.
Forlaget presenterer innholdet i boka på baksida sånn: «Med eksempler fra både Norge og utlandet viser hun hvordan sunn uenighet ødelegges av offermentalitet og moralisme. Vestlige politikere har fjernet seg fra velgerne i spørsmål som innvandring, familiepolitikk og overnasjonale løsninger uten demokratisk forankring». Matlary ser på dette som et uttrykk for polariseringa i Vesten mellom folk og elite.
I forordet karaktiserer Matlary sånn hun oppfatter situasjonen nå:
«Man argumenterer sjelden, man moraliserer. Det er stadig mer intoleranse i den offentlige debatt — i verste fall en fryktkultur som manifesteres i den såkalte identitetspolitikken, kalt wokeism, i Vest-Europa og USA. Få setter pris på reelt mangfold av meninger. Mangfold er dessverre blitt et korrekt ord som ofte impliserer det motsatte.»
Matlary hevder at moralisering brukes som hersketeknikk overfor dem som er uenige — at en påstår at eget standpunkt moralsk er det eneste rette og som da blir umulig å imøtegå uten å representere et umoralsk syn. Sånn brukes moralisering til stempling av legitime standpunkter. Så nevner hun i boka si fra 2021, før den reelle kanselleringa i år av det «kolonialistiske bildet», at «Det er blitt uakseptabelt å snakke om nasjonal identitet».
Matlary nevner i boka si særlig påstanden i USA om at staten er så «gjennomsyret av strukturell rasisme» når en alt i barnehagen skal lære at hudfargen avgjør om de er undertrykkere eller undertrykte og til og med at universiteter pålegges omlegging av pensum til å reflektere strukturell rasisme-påstanden. Hun mener det er en autoritær tendens fra identitetspolitikken.
En særlig grov side ved woke-kulturen er etterapinga av den sovjetiske kulturen med i stort omfang å karakterisere og fordømme uønska politiske syn med psykiske diagnoser. Som«islamofobi». Det er ikke nok å være uenig med kritikerne av islam, men en må understreke uenigheten med å psykologisere, dehumanisere, dem med «galt syn». Helge Rønning har skrivi treffende om wokernes ideologi i Islamofobi, et begrep i strid med demokratiske prinsipper.
Der Matlary mener at alle forsøk på å stanse ytringer, kriminalisere og demoralisere dem ødelegger nødvendig offentlig debatt, oppfordrer Jonas Bals i anmeldelsen av boka i Dagsavisen 30.06.22 til mer «woke» — mer utestenging i samfunnet. Bals er en offensiv forsvarer for EU-kommisjonens udemokratiske markedsorienterte direktiver og enig i alle USAs og Norges kriger på vegne av USA. (Støtten til USA kan nok Bals og Matlary klare å enes om.)
Den moralske stemplinga og utstøtinga i woke-ideologien brukes for å avvise motargumenter og å tvinge gjennom sitt syn som det eneste moralsk akseptable og dermed tillatte. Det er ensretting og diktatur. Det er kjernen i woke.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Ordforklaring:
Ordet woke er fortidsform av det engelske verbet wake, «våkne (opp)» eller «vekke (opp)». I amerikansk slang er ordet en variant av det engelsk adjektivet woken, det vil si «våken, oppvåknet, oppvakt og oppmerksom». Det brukes både som hedersbetegnelse av tilhengerne og nedsettende av motstanderne.
