Kursen mot «Landet som skal Bli»

0
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nordkapp_(North_Cape)_by_Peder_Balke,_1840s_or_1850s.JPG
Nordkapp av Peder Balke, 1840 – 1850

Erik Bye (1926–2004) beskrev en gang Norge som «et påbegynt dikt». Han skrev at vi må be om kursen mot «Landet som skal bli»[i].  La oss forsøke å svare på Erik Byes spørsmål. Hvilken kurs?

Av Bjarne Berg Wig, fagbokforfatter.

Det er to helt grunnleggende avgjørende spørsmål for landet Norge:

  • Det ene er at Norge som alle andre land kan dra nytte av sine naturgitte fordeler.
  • Det andre er at det norske folket selv skal bestemme og sette denne kursen.
    Det kalles demokrati og nasjonal selvråderett.

En nålevende dikter, Jan Kjærstad, skrev i et åpent brev til statsminister Støre.[ii]

«Vi lever i et land som har både forutsetningen og muligheten for å holde en lav kraftpris. Det har vært en avgjørende faktor når det gjelder næringsliv, velferd og livskvalitet. Med det grunnlaget tidligere generasjoner har lagt og med de planene for videre kraftutbygging som allerede eksisterer, skal strøm være billigere i Norge enn i resten av Europa. Når den ikke er det, når strømmen av og til er dyrest i Europa, oppleves det som et politisk svik».

Mine andre bostedsland, Italia og Mexico, er velsignet med mere sol og varme enn Norge. I regionene Sicilia og Sardinia kan de dyrke sitrusfrukter året rundt. Dyktige gårdbrukere har kunnet dra nytte denne fordelen med mer sol og varme enn andre regioner lengre nord. Piemonteregionen har på sin side blitt velsignet med et spesielt godt jordsmonn for vinproduksjon. På samme måte har Mexicos naturgitte fortrinn gitt produksjon av Agave og Guacamole.

Italia og Mexico har enda en fordel – sol kan ikke underlegges markedet.

Norge har fordelen av mye regn og fjell. På Hardangervidda regulerte vi denne naturressursen fra Møsvann og ned mot Vestfjorddalen og videre slik at vi kunne skape eventyret Norsk Hydro. Å skille ut Nitrogen fra lufta og knytte den til fosfat og kalsium, krever enorme mengder energi. Mineralgjødsel fra Yara bidrar til mat for millioner av mennesker. Bare på Herøya produseres gjødsel hvert sekund tilsvarende mat for en hel familie et helt liv.

Med vår unike fordel produserer vi aluminium, mangan, nikkel og mange andre produkter som krever mye energi.  Og på samme måte som vi nyter fordelen av Sicilias rimelige og gode sitroner, kan hele verden der ute, nye godt av produkter som er produsert med rein og rimelig energi, kombinert med en topp kompetente arbeidere og ingeniører.  

Denne nærmest uforståelige politiske dumskapen har fjernet denne norske naturgitte fordelen ved at prisene reguleres av en EU basert og utenlandske eid børs. Ikke bare blir vår importerte strømpris gitt priser basert på olje, gass vi ikke bruker og på avgift på CO2 vi ikke slipper ut. Den forverres av totalt unødvendige mellomledd. En horde av selgere og ekstremt høyt gasjerte direktører. På samme måte som den mer eller mindre korrupte «Casta Politica» i Italia, har vi fått en politiker «kaste» som flokker seg rundt gode styrehonorarer i kraftselskapene.

Støres svar på Kjærstads spørsmål var en oppvisning i tåketale og politisk svada. Mange sinte skribenter bruker krasse ord om dette. Kjærstad kalte det politisk svik. Men er det det?

Da er vi ved Erik Byes spørsmål: På hvilken kurs?

Stortinget består av politikere der flertallet er medlemmer av Europabevegelsen[iii], en bevegelse med mål om Norge som «fullverdig medlem av EU»[iv]. Les denne setningen en gang til: Flertallet på Stortinget ønsker det folket har sagt nei til to ganger, på tross av at eliten og nesten alle avisene iherdig propaganderte for. (Nærmest alt ville gå galt hvis vi ikke ble medlem). Ifølge meningsmålingene er det ennå et stabilt stort flertall mot medlemskap i Europa unionen. Og denne motstanden går i nesten alle politiske partier. Folket i Norge har hele tiden standhaftig forsvart den nasjonale selvråderetten.

Når Europabevegelsens medlemmer ikke fikk det som de ville i 1972 og 1994, fortsatte de ufortrødent videre gjennom EØS-avtalen. Denne avtalen er ikke en handelsavtale (som dessverre mange ennå tror) men en integrering i et system som styres fra Brussel. Det fungerer som en abonnementsordning på ideologien om «fri konkurranse» og at «markedet må få virke».

Her er vi kjernen. Det er ikke dumskap eller svik, men et prosjekt som Stoltenberg, Solberg og Støre her hatt hele tiden. En annen kurs. De har jobbet i lagtempo (byttet på å dra) på en klar felles kurs. Denne peker mot full integrering i EU. Derfor vil den alternative energikommisjonens kompromissforslag om å fjerne Kraftsystemet fra EØS avtalen (slik som fisk) bli slutten for deres prosjekt. Da ville alle argumenter for fullt medlemskap i EU falle døde til jorden.

Flertallet av folket i Norge består av folk i ulike klasser, etnisitet, meninger og trosretninger. Men vi har en ting til felles. Vi vil at landet skal styres slik at vi utnytter våre naturgitte fortrinn.

På samme måte som andre land utnytter sine. Dypest sett er dette et spørsmål om folkestyre. Flertallet i Ap, Sp, KrF, FrP, Fagbevegelsen og bøndenes organisasjoner ønsker nasjonal selvråderett.

Dette er i realiteten den tredje EU-kampen.


[i] Erik Byes bBiografi av Asbjørn Bakke

[ii] Aftenposten 11.januar

[iii] Europabevegelsen https://www.dagsavisen.no/kultur/2011/04/07/europabevegelsen-norges-skyggeregjering/se

[iv] Europabevegelsens §1.

Forrige artikkelPolen sender fly til en tapt krig
Neste artikkelLager arbeidsgruppe for de vaksineskadde: – De må tas på alvor!
Bjarne Berg Wig er fagbokforfatter med organisasjonsteori som spesialfelt. Han har blant annet gitt ut boka Lærende organisasjoner - på vei mot organisasjon 5.0. Andre av hans bøker finner du her: https://www.ark.no/forfattere/bjarne-berg-wig