Hvem står bak transagendaen?

0

Det de farma-støttede mediene ikke vil at du skal høre

Av Jennifer Bilek.

Den 24. mars 2023 ble firebarnsmamma og kvinnerettighetsforkjemper fra Storbritannia Kellie Jay Keen-Minshull, nesten trampet i hjel av en vill og rasende mobb av New Zealandere. Keen-Minshull har drevet kampanje for kvinners og jenters rettigheter til sikkerhet og privatliv i rom kun for kvinner i årevis med sine Standing For Women-arrangementer som nylig turnerte i USA, Australia og New Zealand.

Hennes kampanje «Standing For Women» består i å inspirere og hjelpe til med å organisere små grupper av kvinner til å komme ut i det fri og snakke i mikrofon om sine rettigheter. Det har født Twitter-hashtaggen #LetWomenSpeak. Dette har sentrert seg om skadene til kjønnsindustrien, men enhver kvinne kan si sitt om rettighetene sine. Det er et enkelt konsept, som media og politikere i New Zealand har ansett som så truende at de sammenligner hennes opptreden i landet deres med det nazistiske tredje rikets gjenkomst.

Man kan spekulere i at media som oppildnet denne voldelige mobben som nesten knuste den lille skikkelsen på 157 centimeter – selv om hun var flankert av sikkerhetsvakter – skyldtes en gruppe av påståtte nazister som samlet seg i nærheten av hennes Standing For Women-presentasjon i Melbourne, Australia, den 19. mars. Flere grupper av hovedsakelig menn, kledd i svart og maskert hadde samlet seg i nærheten av gruppen kvinner som talte, og mediene gikk i spissen og hevdet at de var der for å støtte kvinner som talte for sine rettigheter. Som Keen-Minshull uttalte i et intervju i etterkant, «det er absurd å tro at en gruppe nazister overhodet ville bry seg om kvinner som samles for å snakke om rettighetene sine.» Og det ér absurd.

YouTube player
Kellie Keen-Mishull ble fysisk angrepet og måtte evakueres. «Jeg fryktet jeg skulle dø» sier hun.

For å lære mer om Keen-Minshull og oppsikten hun vekker for å våge å ta til motmæle mot det våre farmasøytisk- og finansstøttede mediekonglomerater selger oss med konseptet «transpersoner» eller kroppsdissosiasjon som progressivt, besøk YouTube-kanalen hennes og nettstedet Standing For Women.

I dette innlegget vil jeg dele HVORFOR’et bak dette dristige forsøket fra media og politikere på å framstille Keen-Minshull og de vanlige kvinnene hun har inspirert til å stå frem i Storbritannia, USA, Australia og nå New Zealand å snakke om sine rettigheter som nazister. Anta at vi skal forstå hvorfor kvinner som snakker utenfor mediekonglomeratets forsøk på å kontrollere narrativet rundt det som antas å være en bevegelse for rettighetsløse, har oppildnet media og politikere i en slik grad. I så fall må vi forstå bedriftsinvesteringene i narrativet og hvordan farmasøytisk og finansiell industri kontrollerer dem. Å se og/eller lese intervjuet nedenfor vil hjelpe deg å forstå hvorfor de er innstilt på å framstille en mor til fire som en nazi-sympatisør.

Jeg håper du deler denne informasjonen med de du kjenner og bryr deg om.

Kommentar fra redaksjonen i Steigan.no: Innlegget til Bilek er i videoform. Vi har transkribert det hun sier og har redigert det til skriftlig form.Teksten har likevel noe muntlig preg. Videoen ligger nederst på siden.

Det var rundt 2013 at folk plutselig ble de-plattformert for å erkjenne den biologiske virkeligheten, at vi er en seksuelt dimorf art, at det bare finnes mannlig kjønn og kvinnelig kjønn. Vi er en seksuelt dimorf art, av bare hanner og hunner, og det er ikke noe i mellom.

Transseksualisme har trolig eksistert i USA siden 1950-tallet, men det var egentlig ikke en del av vårt folkelige eller sosiale hverdagsspråk i det hele tatt. Det var noen få menn som hadde denne fetisjen, denne voksne mannlige fetisjen med å tilegne seg kvinnelige syntetiske etterligninger av kvinnelig biologi for egen seksuelle tilfredsstillelse. Det pleide å være bruk av kvinnetøy, transvestitter, og så snart det medisinske industrielle komplekset avanserte til et punkt hvor de kunne lage rimelig gode etterligninger av kjønn, begynte de å tilegne seg kvinnelig anatomi.

På 1940-tallet ble William Sims Bainbridge født. Han ble uteksaminert fra Harvard som sosiologiprofessor. Han har skrevet mange bøker om kulter, religioner, teknologi, spill, fremtiden til psykologisk tankekontroll. Og han jobber nå som leder for National Science Foundations Cyber Human Program, som overser etikken involvert i menneskelig cyber-sammensmelting. Og du kan se denne banen på slutten av 1990-tallet, begynnelsen av 2000-tallet, det var et stort skifte i kulturen fra data, fra den digitale tidsalderen og informasjonsalderen, og den beveget seg inn i kunstig intelligens, transhumanisme, roboter, nanoteknologi, bioteknologi, osv. Så det er hit vi er på vei nå, dette er fremtidens bane.

Men Silicon Valley har presset på en transhumanistisk agenda siden begynnelsen av 2000-tallet, eller slutten av 1990-tallet. Da møter Bainbridge en annen interessant karakter, Martine Rothblatt, som også er transhumanist. Rothblatt er transseksuell. Han er en mann som har tilegnet seg imitert kvinnebiologi. Og han kaller seg transperson eller transseksuell. Han har reist rundt i kulturen i mange forskjellige kretser fordi han har oppnådd så mange forskjellige ting. Han er veldig godt kjent og veldig godt verdsatt for sine prestasjoner.

Han har vært i teknologisektoren, han har vært i den medisinske sektoren, han har vært over hele Hollywood, vært på Oprah og på en myriade av forskjellige programmer med sin robotkone, som han selv har skapt. Rothblatt skrev en bok som egentlig er en blåkopi av det som skjer i kulturen nå. Dette er hans ideologi, som bygger på arbeidet til Bainbridge, vi kommer til å desintegrere kjønnene, grensen mellom kjønnene, det vil ikke være noen ungdom eller alder, det vil ikke være mann og kvinne, transhumanisme er som grenseløshet, du er der ute i cyberspace.

Til syvende og sist, på vei dit, er det en augmentation – oppgradering – av menneskeheten, en sammensmelting av deg med maskiner, overføring av menneskelig reproduksjon til teknologisektoren. På slutten av 1980-tallet kom han sammen med en gruppe andre transvestitter, advokater og transseksuelle, og de skapte et dokument som var det aller første lovforslaget om kjønn, som bringer kroppsløshet inn i loven, den seksuelle objektiveringen av kvinnelig biologi delt opp i biter og skaper en menneskerett ut av det.

Det vi er på vei til er fullstendig kroppsløshet, hvor alle bor i cyberspace, lever i en virtuell virkelighet, ikke i kroppene våre lenger, vi skal lastes opp til cyberspace. For å selge dette, transhumanisme og kroppsløshet som et liv til publikum, må du groome dem og få dem dit.

Og måten å gjøre det på er å skape denne ideologien som sier at du kan velge kjønn. Det er kroppsdissosiering, av-kroppsliggjøring. Men du kan ikke velge kjønn. Du er kroppen du ble født som, uansett hva som skjer med deg. Om 200 år, hvis de graver opp knoklene mine, kommer de til å finne en hunn. Du kan ikke endre det. Men ideologien fremmer ideen om at du kan. Og de driver denne ideologien inn i barneskolene.

Ikke bare inn i barnas skoler, de driver det inn i underholdningen deres, de sosiale medieplattformer barna bruker. Alle organisasjonene som henvender seg til barn hiver seg på denne ideologien. Og dette har skjedd i løpet av bare de siste ti årene. Før dette hørte vi ikke om dette ordet. Vi hørte ikke transgenderisme. Vi hørte ikke engang om transseksuelle.

I 2014 var Laverne Cox [mann som hevder å ha blitt til kvinne] på forsiden av magasinet Time eid av Marc Benioff, og det kunngjorde et trans-vippepunkt da det egentlig ikke var noe forut for det som ville forberedt at det ville være et vippepunkt. I 2014 ble det bare dumpet inn i kulturen, og fra da av var det som en sang om og om igjen, du hørte «trans-rettigheter», «trans-rettigheter er menneskerettigheter». Disse enorme NGO-ene, disse veldig store, mektige ikke-statlige organisasjonene som betjener LHB-samfunnet [LHB – Lesbiske, homoseksuelle, biseksuelle], jobbet hånd i hånd med internasjonale advokatfirmaer som Hogan, Lovell og Denton og Ruders Next Law og Open Society Foundation-advokater for å sette i gang med å lage juridiske guider for transkjønnede barn. Så de begynner konstruksjonen av denne installasjonen av transkjønnede barn for å drive frem denne fortellingen om at du kan bli «født i feil kropp».

Og så fikk vi høre vi alle de innledende historiene om disse stakkars barna født i feil kropper, som nå, et tiår senere, har forandret seg til «bare uttrykk deg selv». Du kan være mann, du kan være kvinne, du kan være ikke-binær. Du kan ha begge kjønnsorganene, dette handler om selvuttrykk nå. Så i løpet av ti år har det virkelig forvandlet seg til retten til å skape et augmented [forsterket] selv på den måten du selv finner det passende.

Bainbridges teknologiske religiøse kult møter Rothblatts fetisj, og de tar fart sammen, og de er begge nå i det teknomedisinske feltet. De driver denne religionen, og det er en kult. De kjører det over media, og folk kjøper det. Fornuftige mennesker, intelligente mennesker sier «ja, du kan bli født i feil kropp». Dette prosjektet er støttet av Big Finance, Big Pharma, Big Tech. Og alle selskaper, internasjonale selskaper, internasjonale finanshus, internasjonale advokatfirmaer, de driver alle den samme fortellingen. Du må spørre deg selv, hvorfor skulle dette skje i løpet av ti år når menneskerettighetsbevegelser ikke opptrer slik, de kommer ikke opp på denne måten.
De kommer opp mot slike enhetene, korporasjonene, for å bekjempe undertrykkelse, ikke for å tilby dem mer profitt. Alle disse menneskene på toppen tenker alle på det samme og tenker på det på samme måte. Rothblatt og Bainbridge kom sammen, de har denne ideologien som de danner. Rothblatt har faktisk skrevet om det. Han har skrevet om den teknologiske overtakelsen av menneskelig reproduksjon. Han har skrevet om transgenderisme som et påløp til transhumanisme og hvordan man kan drive det frem. Han har holdt konferanser overalt om hvordan man gjør det. Så han er midt i det. Han spiller hovedrollen i denne filmen, og han prøver å drive denne ideologien gjennom institusjonene våre.

Du hadde alle de homofile mennene som led gjennom AIDS-krisen. Selv om de ikke led selv, så de brødrene sine, søskenbarna sine dø. LHB-menneskerettighetsbevegelsen var veldig ung da AIDS rammet. Så umiddelbart seilte det medisinske industrielle komplekset inn og blir en del av denne bevegelsen. Og disse filantropiske organisasjonene dukker opp for å serve dem og for å serve publikum. Så når AIDS forsvinner, har du imidlertid disse mammutene som da var LHB-organisasjoner som lærte dem om sikker sex og hvordan AIDS overføres og hjelper mennesker. Så de fikk alle disse pengene, og Big Pharma tjener på AIDS-medisinene, og så plutselig forsvinner AIDS ut.

Så ble tema for disse organisasjonene homofilt ekteskap. Og sent på 90-tallet, 2000, var da de to første store, nåværende LHBT-organisasjonene dukket opp i USA. Tim Gill grunnla Gill Foundation, John Stryker startet opp Arcus Foundation, som sannsynligvis er den mest betydningsfulle LHBT-organisasjonen i verden. Arcus Foundation, samt Gill Foundation sender millioner og atter millioner av dollar til våre utdanningsinstitusjoner, våre medisinske institusjoner, fengsler, organisasjoner som tjener samfunnet, kirker.

De er overalt. Pengene deres er overalt. Denne finansieringsmekanismen er betinget av å vedta denne ideologien om kjønnsideologi. Og så begynte disse transorganisasjonene å dukke opp, og dette var ikke for å tjene transpersoner eller mennesker som trodde de var født i feil kropp, men det var for å avstigmatisere denne fetisjen til voksne menn i bedriftsverdenen, i samfunnet, i skolene.

Når du sender millioner og atter millioner av dollar til disse institusjonene som sliter med begrensede midler, slik som universiteter og skoler, og alt de trenger å gjøre er å komme på banen med denne progressive ideologien. De har blitt fortalt at det er progressivt. Hvem bryr seg? Det er en del av LHB, ikke sant? De tenker egentlig ikke over hva de gjør.

Og så fremmer media samtidig dette igjen og igjen som en menneskerettighet. Vel, det er tusenvis, titusenvis av barn som identifiserer seg som transpersoner nå, og du har tusenvis av barn på disse pubertetsblokkerne som forstyrrer veksten deres, ødelegger knoklene deres, forårsaker alle slags komplikasjoner, vann på hjernen, og meget mer.
Og de fortsetter vanligvis på krysskjønnshormoner [testosteron til hunkjønn, østrogen til hankjønn], som er enda farligere, og de kommer til å ta dem i en mannsalder, og de kommer til å bli sterilisert. Jeg tror den første barnekjønnsklinikken dukket opp i 2007, og nå har vi hundrevis av dem over hele USA. Hvor kom de alle fra? Og hvorfor? Ingen undersøker problemet. Hvorfor skjer dette? Hvorfor er det plutselig barn som, «begår selvmord i hopetall, de hopper ut av bygninger fordi de vil være det motsatte kjønn»? Vi har aldri hørt om dette før. Hvis Big Pharma kunne ha gjort bank – profittert- på dette for 50 år siden, ville vi ha hørt om det.

Dette er totalt en toppstyrt ordning av makt og kommer fra de høyeste lag i samfunnet innen finans, og grunnleggeren av Outright Leadership, som er LHBs forretningsnettverksarm, kommer fra bankvirksomhet. Fyren som driver det kommer fra bankvirksomhet. John Stryker, leder av Arcus Foundation, kommer fra bankvirksomhet. Det er ingen Harvey Milk-karakter her. Det er ingen grasrotaktivist her. Disse er alle sammen über forretningsmenn. Så du har et vinningsmotiv. Absolutt.

Legemidler, operasjoner, kirurgisk utstyr, og ikke bare hormonene og pubertetsblokkerne, men du har antibiotika, du har anti-avstøtingsmedisiner, du har en myriade av operasjoner som folk vil ha etter at de har fått dette angrepet, i utgangspunktet på sitt kjønn, et medisinsk angrep på kjønnet deres. Så vil de fikse halsen, de vil få fjernet adamseplet, og de vil ha kjeven meislet. Og det er som en tvangsadferd, og det er drevet frem gjennom teknologi. Det er en forbrukerorgie, og det er vi mennesker som blir konsumert. Kjønnet vårt blir faktisk dekonstruert. Det er ikke bare en idé, eller en ideologi. Det skjer faktisk. De fjerner unge kvinners reproduktive organer ved store sykehus.

Så kjønn blir faktisk medisinsk dekonstruert, så vel som ideologisk, juridisk og språklig i kulturen. Hvis du overbeviser en hel generasjon barn om at de kan velge kjønn, kommer de ikke til å vite hvor de kommer fra. De kommer ikke til å vite hvem eller hva de er, fordi vi som art er knyttet til den virkelige verden, til den naturlige verden, av kjønn. Det er slik vi er bundet til alt annet.

Alt i universet, i den biologiske verden, er reproduksjon, regenerering, død. Fornyelse, død. Fornyelse, død. Men barn blir lært at de kan leve evig, at de kan velge kjønn, at de kan velge hva de vil. Og dette er galskap. Det er absolutt galskap fordi det går på tvers av virkeligheten. Hvorfor driver de en ideologi om fysisk dissosiasjon fra kjønnet ditt til virkeligheten? Dette er hva som skjer her. Hvorfor skjer dette? Konfronter dét om og om igjen og om igjen.

Vel, alt dette er en del av den medisinske teknologisektoren de kommer til å tjene på. Hvis du steriliserer en hel generasjon barn, vil de trenge reproduktive tjenester. Du kan ikke bare lage en baby i hagen din med partneren din. Dette er virkelig en okkupasjon. Altså, som feminist, ser jeg på det som en okkupasjon av kvinnelighet. Det er ikke bare snakk om å bruke biologien vår slik som den brukes i prostitusjon eller i sexindustrien. Dette er toppen av objektivering. «Vi skal ta biologien din. Vi skal bruke den som et kostyme, først og fremst. Og for det andre kommer vi til å overføre denne reproduksjonskapasiteten du har til teknologisektoren.» Og dette er grunnen til at kvinner blir juridisk slettet i språk og lov. De tok nettopp kvinne, ordet kvinne, ut av Cambridge-ordboken, og de erstattet det med «enhver som føler seg som en kvinne».

Og måten de gjør det på, for å overføre menneskelig reproduksjon til teknologisektoren, er gjennom alle de store fertilitetsbehandlingene som er tilgjengelige nå, frysing av egg og sæd og surrogati. Og de forsker på livmorimplantater, livmortransplantasjoner. Det er vinningsvirksomhet, og det er sosial kontroll i den forstand at de virkelig, bokstavelig talt, ønsker å brekke kjønn fra hverandre. Grensen mellom hannene og hunnene av vår art, de ønsker å bryte dette fra hverandre.

De oppfatter dette som fremgang. Vi vil bli avlastet fra seksuelle stereotypier, av kjønns-ulikheter. Mødre og kvinner trenger ikke å få barn. Det er som, la oss ta tampongen som eksempel. Plutselig kunne kvinner forlate huset. Kvinner trengte ikke bli sittende hjemme i hagen på en stabel med filler. Det er teknologi. Det er teknologiens fremskritt for å «forbedre» livene våre, men vi får aldri sagt vårt om det, har ikke noe vi skulle ha sagt om noe av det.

Vi får ikke bestemme. Vi får ikke all informasjon. Alt dette er det eliter som bestemmer for oss. Og den driver the bullet train of the market. Alle tjener på dette nå, selv om de ikke aner hva det handler om. Transkjønnede modellbyråer, sminke for kjønssflytende, fotografer som tar bilder av transkjønnede barn. Det er overalt. Og det samme budskapet blir drevet inn i barnas skoler. I andre klasse lærer de om kjønnsidentitet og om hormoner. Og alt dette er bragt inn under anti-mobbeprogrammer.

Disse programmene ble vedtatt av Obama og finansiert av Pritzker-familien, en av de mest velstående familiene i USA. Det er mange av dem. Jennifer Pritzker var oberst i hæren. Han utgir seg for å være en kvinne og løper rundt med syntetiske kvinnelige kjønnskarakteristikker. Og han driver denne ideologien inn i de psykiatriske avdelingene ved store universiteter, inn i andre medisinske institusjoner, kjønnssykehus, militæret, osv.

Og selskapet hans, Tiwani Foundation, samarbeider med Squadron Capital, som er et selskap innen medisinsk utstyr. Så han følger samme bane som Arcus Foundation. Stryker Medical er et medisinsk forsyningsselskap. Og de kommer til å tjene på disse operasjonene. Ikke bare såkalte kjønnsoperasjoner, men menneskelig augmentation – forsterkning. Når vi åpner døren for slike radikale endringer i biologien vår, måten vi er plantet i ekkosfæren, når vi først slipper det, den tjoringen, er alt mulig. De kan manipulere ditt DNA, de kan manipulere deg slik som du ønsker.

Og det er derfor, såvidt jeg kan se, disse rettighetene, disse kjønnsrettighetene blir vedtatt. Det handler ikke om mennesker som tillater et medisinsk angrep på kjønnet deres. Det er for fremtidige augmented – utvidede/forsterkede – mennesker. Jeg følger pengene. Og pengespor lyver ikke. De forteller deg sannheten. Og jeg bryr meg ikke om hvor gal jeg høres ut, det spiller ingen rolle for meg. Det spiller ingen rolle.

Bare få informasjonen ut, slik at folk selv kan lete. For igjen, det er ikke skjult, ingenting av dette er skjult. Det er bare det at folk ikke leter etter det. De ser på menneskerettighetsvinkelen, «disse stakkars individene, som føler seg fanget i feil kropp, hjertet mitt gråter.»

Det er så latterlig. Alle regjeringene, alle politikerne, alle de store bankene, alle de finansielle investeringshusene, alle medisinske institusjoner, universitetene, skolene, selskapene, advokatfirmaene, de har alle hoppet om bord i løpet av ti år for «stakkars mennesker som har identitetsproblemer, som har kroppsdysfori», altså, kom igjen, dette er så åpenbart latterlig. Og folk bare sluker det.

Det finnes mennesker som har kroppsdysfori relatert til lemmene sine, Body Integrity Identity Disorder [kroppsintegritetsidentitetsforstyrrelse], og de føler at lemmene deres ikke tilhører dem. Det er vanligvis en underekstremitet, et ben eller en fot, og de føler at de kommer til å kutte den av fordi det bare føles så galt for dem å ha dem. Og psykiatere har notoriske problemer med å prøve å behandle disse menneskene. Men vi har ikke laget noen parader for dem.

Vi har ikke startet en menneskerettighetsbevegelse for dem. Vi har ikke avbildet dem på forsiden av magasinet Time. Vi har ikke sett noe eget sminkemerke for dem eller et modellbyrå. Jeg kan si det samme om anorektikere, det er en form for kroppsdysmorfi. Hvorfor skjer dette bare rundt disse menneskene som hevder å ha en syntetisk kjønnsidentitet? Og hvorfor har det skjedd over hele linjen i så mange forskjellige land?

Og lovene endres og språket endres for å rykke opp samfunnet slik vi er organisert som et samfunn. Hvorfor ville du gjøre det mot folk? Det er absolutt galskap. Det er galskap. Ingenting betyr noe lenger, ikke sant? Det er ingen grenser, det er grenseløshet.

Jeg begynte å følge pengene rundt dette problemet, for hvis du vil vite noe i USA, følger du pengene, ikke sant?

Så jeg begynte å følge pengene og jeg så på alle disse forskjellige NGOene, disse ikke-statlige organisasjonene som var virkelig enorme, som Arcus Foundation og Gill Foundation, de er enorme. De har hver gitt rundt en halv milliard dollar for å spre denne ideologien gjennom kulturene, ikke bare vår kultur, men vestlige kulturer, fordi de finansierer andre organisasjoner som gjør det samme.

Og de lager hele dette stillaset, dette politiske stillaset for å drive det, så man har mediefolk. Du har folk som blir opplært i politikk for å få dem inn i politiske institusjoner, som Victory Institute, for eksempel, som er veldig tungt finansiert av Arcus Foundation, og for eksempel, Rachel Levine [helseminister i Biden administrasjonen, byttet juridisk kjønn til «kvinne»] var en del av den organisasjonen.

De plukker folk fra forskjellige skoler i forskjellige områder som skal jobbe for dem, og så trener de dem til å være i disse stillingene for å drive politikk gjennom kulturen, som Levine gjør, hvis du har sett ham snakke. Og så har de mediefolk også. GLAD er mediearmen. Så GLAD og Arcus Foundation jobber tett sammen. Og GLAD sprer informasjon om hvordan folk skal snakke om dette, fordi «det er en menneskerett og du vil ikke fornærme noen, ikke sant»?

Så budskapet kommer fra det høye. Og det jeg mener med «det høye» er ikke Arcus foundation. Jeg mener Stryker Medical, det 17,1 milliarder amerikanske dollar aksjeselskapet som vokser for hver dag i 75 forskjellige land. Det medisinske industrielle komplekset er større enn det militære industrielle komplekset.

Så jeg har plukket ut noen forskjellige karakterer som er svært fremtredende og som gjør mye arbeid for å forandre samfunnet og for å endre folks sinn for å drive denne tekno-religionen gjennom samfunnet vårt. Men det er mange andre.

Hvorvidt de faktisk vet hva de gjør, det er ikke helt klart for meg. Men de fleste av dem kommer fra den teknomedisinske industrien, bankindustrien. Vi ser ikke store oljemenn i kjønnsbransjen. Vi ser ikke bilprodusenter i kjønnsbransjen. Alt dette er farma, teknologi og storfinans, BlackRock, Vanguard. Ideologien er bare så åpenbart latterlig.

Det er menn, voksne menn med bleiefetisj, de bruker bleie i voksenstørrelse. Skal det sørges for stellebord på bedriftsarenaen for dem neste år? Vi har butikker for dem nå hvor de faktisk kan gå og kjøpe utstyr til fetisjen sin. Men hvorfor normaliserer vi fetisjer? Fetisjer er tvangsadferd og det er objektivering. Det objektiviserer. Hvis fetisjen din er for en annen person, er det en objektivisering av dem. Og vi ser dette fordi vi er dissosiert som samfunn. Dette har blitt vår uttrykksmåte nå. Dissosiasjon og tvang, avhengighet, fordi vi prøver å fylle opp hullene som samfunnet har skapt. Og i stedet for å se på samfunnet og hvor skadet og ødelagt det er, at det ikke gir oss det vi trenger, blir all denne avvikende oppførselen støttet i stedet, noe som er absolutt galskap.

Glisten er den pedagogiske armen til LHBT inc, og de tar seg i utgangspunktet av å utdanne befolkningen på skoler, i samfunnssentre, de sprer kjønnsideologi til dem, som de gamle kristne pleide å komme inn i de amerikanske indianersamfunnene og indoktrinere dem til kristendommen. Vel, dette er veldig likt. Det er en teknologisk religion, og de indoktrinerer folk til denne ideologien, fremmer den som en menneskerettighet. Men det er en teknologisk religiøs kult. Du får ikke bøye unna for dette. Det er i ferd med å bli helt klart for mange mennesker. Men de forstår ikke hvorfor.

Hvorfor kan vi ikke snakke om dette? Hvis dette er en menneskerettighetsorganisasjon, en bevegelse for menneskerettigheter, hvorfor vil en ikke dele den informasjonen med folk? Hvorfor vil en ikke få folk med på det? Alt er «transfobisk». Du kan ikke snakke om det. Ingen debatt, ingen debatt. Du kan ikke snakke om det, du kan ikke engang snakke om kvinnelighet, fordi det er transfobisk. Alt er transfobisk. Altså, det begynner å bli som en spøk på sosiale medier nå.

Konstruksjonen av det transkjønnede barnet måtte skapes. Så disse veldig store internasjonale advokatfirmaene, advokatene, har laget en juridisk struktur for transkjønnede barn, og hvordan kan man kommunisere om dette, hvordan drive denne ideologien. De har laget guider for folk. Så dette er skapt gjennom disse enorme NGOene med disse internasjonale advokatfirmaene, og så blir de sendt ned gjennom samfunnet, gjennom folk i organisasjoner som GLAD, som tar den informasjonen.

Nå indoktrinerer de publikum. «Dette er en menneskerettighet, og noen mennesker er født i feil kropp, og det er akkurat slik det er.» Og så har du GLAD, som tar seg av media. Dette er måten du må selge dette til folk på, ikke sant? Og så får disse universitetene alle disse pengene for å fremme denne ideologien, og det gjør de. Så det kommer fra hver eneste retning du kan tenke deg i kulturen.

Guvernør Pritzker sendte nettopp en lov gjennom skolene i Chicago om at hvis du vil ha helsefag på skolen din, må du ta i bruk kjønnsideologi. Du må lære barna om kjønnsideologi, som betyr at du kan endre kjønn, du kan få hormoner og pubertetsblokkere, du kan endre navn, det brukes veldig seksualisert materiale også, veldig intenst seksuelt materiale. De lærer dem analsex, bondage [seksuell fetisj som innbærer å bli bundet] og alt du kan tenke deg. De lærer dette til små barn. Hvis du ikke vil ha dette på denne skolen, så må du trekke deg helt ut av helseundervisningen. Du får ingen helseutdanning. Hvis du vil ha helseutdanning, så må du gjøre dette. Så dette, tror jeg, var den første virkelige plattformen i sitt slag for å se hvordan dette ble mottatt. De fleste foreldre sa, nei, vi vil ikke ha det, honnør til dem for det.

Men de presser fortsatt på. De presser det fortsatt over alle skolene, og lærerne tar det i bruk. Foreldre adopterer det fordi de synes det er snilt. De ønsker ikke å bli sett på som forferdelige mennesker. «Dette er en del av LHB». LHB-folket har blitt akseptert i samfunnet nå, stort sett. Noen kjenner noen i familien sin et eller annet sted, som er homofil eller lesbisk eller bifil. Så de ser på dette som «bare en del av det samme». Dette er hva de har blitt fortalt ikke en gang, ikke to ganger, om og om og om igjen.

Materialet de blir utsatt for er sterkt seksualisert. De har eventyrlesing ut ført drag queens – voksne menn som danser rundt med G-strengtruse og sminke og hår som flyr, falske pupper som spretter, og dette skal være progressivt og kult og morsomt. Og de lærer dem om svært seksuelt materiale, hva partnere gjør med hverandre. De lærer dem om hormoner og pubertetsblokkere og at du kan endre kjønn hvis du vil. «Dette er bare slik noen mennesker er. Det er ikke en lidelse. Det er ikke noe annet enn «en annen måte å være menneske på.»

Jeg synes vi bare skal kaste ut hele greia. Ærlig talt, selv som feminist, synes jeg at fordi det er så innviklet nå, så er det bare latterlig. Du har en kvinnekropp. Det er egentlig det eneste som gjør meg til en kvinne, min kvinnelige kropp. Det er ikke fordi jeg liker langt hår eller fordi jeg liker rosa negler eller vil løpe rundt i høye hæler eller «jeg gråter meg i søvn hver natt». Ingen av de tingene.

Disse tingene er sosialt konstruert. Men de har et lite forhold til biologi. For eksempel, testosteron driver virkelig mannlig aggresjon. Selv kvinnene som får sitt kjønn medisinsk angrepet, som kaller seg menn, diskuterer hvor aggressivt det [testosteron] får dem til å føle seg.

Vi har alle østrogen og testosteron, men å overvelde kroppen, med det den ikke er skapt for, forårsaker endringer. Så er det tilbøyeligheter. Og jeg nevner dette med forsiktighet, kvinner og menns tilbøyelighet til å opptre på en bestemt måte på grunn av deres biologi. Vi har generelt sett mindre hender. Vi tar oss av spedbarn. Det gir mening, evolusjonært. Men når du kommer inn på «kvinnelige hjerner er mindre» og «de leser ikke like godt», eller «menn er bedre i matematikk», eller alle disse tingene er det bare latterlige stereotyper.

Men det er veldig vanskelig å snakke om alle disse tingene i dette spesielle klimaet. Konservative, for eksempel, sier: «nei, kjønn er ikke en sosial konstruksjon, kvinner liker å gjøre alle disse tingene» Og så har du radikale feminister som skriker at «det er fullstendig en sosial konstruksjon». Jeg tror ikke noen av disse tingene er virkelige. Jeg tror det svever et sted i mellom.

Men feminister ønsket å forklare forskjellen mellom biologien vår og rollen som er konstruert for oss under mannlig overherredømme, i bunn og grunn, der vi får den dårligste delen av egenskapene som er føyelige og ikke-aktive og beskjedne, mens menn får alle de aktive egenskapene, selvsikker, ta grep osv. Så det [feminismen] var opprinnelig ment å snakke om det hierarkiet.

Men nå er det i akkurat dette miljøet helt ubrukelig. Bare kast den ut. Snakk om kjønn. For mens du diskuterer gender -kjønnsroller, stikker bedriftsstaten av med menneskelig seksuell reproduksjon og overfører den til teknologisektoren.

Kvinner blir slettet i språk og lov. Det er som om vi ikke eksisterer. Voldtektsmenn blir satt i kvinnefengsler fordi det ikke spiller noen rolle. Kjønn spiller ingen rolle. Bare kjønnsidentitet betyr noe. Følelsen du har om deg selv betyr noe. Så kvinner blir slettet i språk og lov, og det er for det meste kvinner som får dekonstruert biologien sin. Unge kvinner får doble mastektomier [amputasjon av bryst]. De får fjernet eggstokkene. De får fjernet livmoren. Det er overveiende unge kvinner som får kroppen, deres kjønnede kropper medisinsk angrepet. Så dette er ikke bare en ideologisk greie som er på gang, av sletting av kvinne. Det faktisk skjer. Og du må stille spørsmålet, vel, hvorfor skjer dette? Hvorfor skulle de gjøre dette?

Og når du følger pengene som jeg gjør, finner du svarene. Det hele går til teknologisektoren. De ønsker å ta over menneskelig reproduksjon med teknologi. Folk lurer på «Jøss, dette er sprøtt. Hvor er det på vei?» Men se hvor det ér. Det er absolutt galskap der ute. Du kan ikke snakke om virkeligheten uten å få lovens labb over deg. Kvinner blir arrestert, juridisk arrestert for å si at menn ikke kan være kvinner.

Så hvor går det? Pengene peker på at de på en måte legger en virtuell virkelighet over den naturlige verden og underlegger den naturlige verden. Alle de store techie-gutta, de snakker alle om det. De legger ikke skjul på det. Metaverse for Zuckerberg, Singularity for Ray Kurzweil, som også har veiledet Martine Rothblatt, han sier, «vi kommer på veldig kort tid til å leve som en annen art. Vi kommer til å bli post-menneske».

Han regnes som en av våre største intellektuelle, offentlige intellektuelle. Han jobber for Klaus Schwab ved World Economic Forum. Og han sier at vi bygger en virtuell virkelighet, at vi faktisk lever i en virtuell virkelighet allerede, noe jeg faktisk er enig i, og at den kommer til å bli mer størknet og den kommer til å bli viktigere og mer betydningsfull enn den naturlige verden. Og det er dit de tar dette.

Om de kommer dit eller ikke er gjetning, for det er ikke mange planeter igjen for dem å ødelegge og kolonisere for å få ressursene til å bygge teknologien de trenger for å gjøre dette, men det har aldri stoppet noen. «Vi kan ikke gjøre det. Vi burde ikke gjøre det” har aldri stoppet noen.

Se på hvordan de seksualiserer barn også. De første menneskene som tar avstand fra sin fysiske kjønnede kropp er overlevende etter voldtekt og barn som har blitt seksuelt misbrukt. De tar avstand fordi de har blitt seksuelt traumatisert. Og de oversvømmer barnas hovedstrømsmedia, skoler og andre institusjoner med dette svært seksuelle materialet. Og det er bare veldig overveldende.

Når du tenker på tingene vi blir utsatt for, som voksne, den vanvittige seksuelle aktiviteten som er der ute, krigene, volden, programmene som er på TV, alt er så voldelig. Før internett kom, hadde vi ikke den typen eksponering for alle disse tingene utenfor vårt eget lille fellesskap. Så vi blir traumatiserte. Og traumatiserte mennesker rikker seg ikke. Deres første reaksjon er å stivne. Hvis du blir traumatisert, noen kommer inn i en bank og raner deg, setter en pistol i ansiktet på deg, du kommer til å stivne, du kommer ikke til å gjøre noe. Og folk er egentlig litt stivnet når det gjelder å respondere på dette.

Dette er absolutt galskap. Når du har en ung mann på nasjonalt TV som snakker om operasjonen som skal kastrere ham og du får følge ham inn på operasjonssalen og så lager magasinet People et oppslag for å feire avskjedsfesten for penisen hans der han har en peniskake og dette er en stor feiring, dette er absolutt galskap. Og vi burde alle si det. Og det faktum at vi ikke sier det, er et veldig, veldig stort problem som har gjort at vi har kommet til et punkt hvor vi ikke kan si hva som er ekte, hva som er fryktelig.
Det er absolutt galskap.

Les også:

Milliardærfamilien som pusjer syntetiske kjønnsidentiteter (SSI)
Mediekonglomerater som markedsfører kjønnsidentitetsindustrien
Vi må stå i mot nedbrytningen av språket som kjønnsidentitetstilhengere påtvinger oss
Martine Rothblatt – en samtidens Ivanovich Selivanov?
Hvorfor er din fetisj vår business? Teknokapitalisme
Amazon, sensur og markedet for identitetsmedisin
CNN ut mot biologisk virkelighet

YouTube player

Forrige artikkelZelensky: mister vi Bakhmut, må vi «inngå kompromisser» med Russland
Neste artikkelI Irans fotspor: Saudi-Arabia blir med i SCO