Mediekonglomerater som markedsfører kjønnsidentitetsindustrien

0
En av flere menn som har vært på coveret til Sports Illustrated: Valentina Sampaio

Av Jennifer Bilek 

Jennifer Bilek 
Propagandaen om at det finnes en undergruppe av menneskeheten som hverken er mann eller kvinne, eller som tror at de er noe annet enn mann eller kvinne og at det må tilrettelegges for dem overalt i samfunnet for denne troen, har vært som en fjern medietromming i livene våre. Den er der hele tiden som en konstant bakgrunnsstøy, og hypnotiserer oss med dydssignaler og repetisjon.

Nick Monroe, reporter i Post Millennial , kritiserte nylig et Sports Illustrated (SI) intervju med svømmeren Lia Thomas, en mann som svømmer på et eliteidrettslag for kvinner, som Sports Illustrated hevder at virkelig er en kvinne. Monroe var ikke overrasket over at Lia Thomas la tung vekt på kjønnsidentiteten sin i intervjuet, og likevel ble han ikke spurt om hvorfor kvinneidretten blir overhalt for menn. Han fikk la premisset om at det finnes en undergruppe av menneskeheten kalt «transpersoner» stå intakt.

Sportspodcaster, Ross Tucker , gjorde det samme i en nylig, nesten fantastisk Twitter-tråd, og kritiserte Lia Thomas’ NCAA Women’s Swimming Championship-seier torsdag. I slutten av en nesten perfekt tråd, der han korrekt identifiserer Lia Thomas som en mann og skadene generert av hans aksept inn i kvinneidretten, skriver han: «Når dét er sagt, hvor en ikke-nullsum (kolliderende rettigheter) inkludering er mulig på en trygg måte, bør det ikke være noen hindring for å ønske «transkvinner» velkommen inn i idretten,» og det utsagnet opphevet all klarhet han hadde uttrykt frem til det punktet.

Kritikken av kjønnsindustrien fra enkelte hovedstrømsmedier, kun presentert av de på den politiske høyresiden, fokuserer på sakens overflate; den åpenbare urettferdigheten med  «transkvinner» i kvinneidretten (de mener menn), den åpenbare mangelen på sikkerhet for kvinner når «transkvinner» er innlosjert i kvinnefengsler (igjen, de mener menn), osv. Premisset «transpersoner», den ene tingen som må kritiseres, blir nesten aldri berørt av noen hovedstrømsmedier.

Hvorfor kjøper alle fiksjonen som selges gjennom mediepropaganda om at det finnes en undergruppe av menneskeheten som ikke er mannlig eller kvinnelig basert på følelsene deres – eller at deres følelse av å være motsattkjønnet, annetkjønnet (i tilfelle av «ikke-binær»), eller ikkekjønnede (nullo) fortjener spesielle rettigheter og respekt for følelsene sine? Er de livredde for å stille spørsmål ved premissene, eller hindres journalister av sine konglomeratledere i å avsløre underteksten til dette fenomenet?

Inntil vi kommer til roten av dette problemet og røsker den ut, vil vi alle stå og løpe på stedet. Det er ingen mennesker som ikke er mann eller kvinne. Dette er kjernen i hele saken. Vi har blitt solgt en fiksjon. Det er heller ingen god grunn til å lage nye lover og språk for mennesker som har en fiktiv tro på seg selv. Det er faktisk mange gode, åpenbare grunner til å la være.

Dette salgsargumentet om spesielle personer med spesielle identiteter om deres kjønnede kropper startet for mindre enn ti år siden og har på alle hovedstrøms medieplattformer vært nådeløst på gang siden. Ordet «transgender» og uttrykket «kjønnsidentitet» kom ikke inn i vårt kulturelle leksikon med full kraft før i 2014, selv om det har svevet rundt litt lenger i LGB-miljøet, utviklet seg fra «transseksuell» og strakk seg til å inkludere mange varianter av fetisj, kink, tiltrekning til stereotypier av det motsatte kjønn, transvestisme, ideen om ikke å være en kjønnet person i det hele tatt, osv.

I 2014 plasserte amerikanske hovedstrømsmedier en svart mann iført kjole på forsiden av Time Magazine. Dette var offentlighetens initiering i ideologien om «kjønnsidentitet», eller valg av kjønn. Å ha en kjønnsbestemt kropp som du ikke liker, har blitt presentert for oss som ekvivalenten til de lidelsene svarte mennesker utholdte under slaveri og Jim Crow. Det er også promotert som beslektet med å være tiltrukket av samme kjønn, men virkeligheten av kjønn benektes.

Hele blitzkrigen med propaganda, å selge oss fiktive kjønnsidentiteter, som utspiller seg over hele hovedstrømsmediaflaten er indoktrinering på steroider. Det er kvinnefiendtlig, rasistisk, homofobisk propaganda, ompakket som progressivt, brakt til oss av eliter som koloniserer menneskelig kjønn for profitt, dekonstruerer oss som fullstendige, kjønnede vesener, i deler for konsum, som om menneskelig kjønn var et legosett.

Samfunn blir ikke overhalt for at noen få mennesker med kroppsdysfori kan føle seg inkludert

Det er ingen prideparader for personer med kroppsidentitetsintegritetsforstyrrelse (Body Identity Integrity Disorder BIID), med kroppsdysfori relatert til lemmene sine. Globale banker «bryr seg» ikke om de med BIID, bare om de med dysfori knyttet til kjønn. Internasjonale advokatfirmaer, investeringfirmaer, milliardærer innen farma og teknologi og myndigheter over hele verden er også bare investert i personer med kroppsdysfori relatert til sine kjønnsorganer, ikke de med BIID. Et helt politisk apparat, knyttet til det medisinsk-industrielle komplekset, har blitt opprettet for å drive normaliseringen av dissosiasjon og dysfori knyttet til våre kjønnede kropper, til det punktet at det manifesterer en sosial smitte for unge kvinner. Nesten ingen skriver artikler om mennesker med disassosiasjon og kroppsdysfori relatert til BIID. Personer med BIID blir ikke promotert i mainstream media som modige, mystiske eller sexy, og de har absolutt ikke modellbyråer som roper etter å ansette dem.

Selv om vi er en tobent art, definerer ikke bena våre (BIID er vanligvis assosiert med lemmene) mennesker som en art. Vi er definert av vårt kjønn fordi våre mannlige og kvinnelige forskjeller i kjønn er markører for vår reproduksjonsevne. Denne reproduksjonskapasiteten er det som blir kolonisert for profitt av det tekno-medisinske komplekset og mot utviklingen av menneskelig evolusjon, under dekke av menneskerettigheter. Nærmere bestemt er det kvinners hunkjønnede reproduksjonsevne markedet tilraner seg for kapital. Kvinners reproduksjonsevne er i ferd med å klargjøres for en teknologisk overtakelse, og kvinner blir slettet i språk og lov samtidig ved innføringen av kjønnsidentitetsideologi av den korporative staten.

Vi må komme forbi overflaten av det tullet vi blir matet med, til roten av dette problemet, som er i den teknologisk-medisinske reproduktive industrien og eugenikk, som bereder grunnen for menneskelig dissosiasjon fra vår kjønnede virkelighet og gjenskaping av vår art. De rikeste mennene i verden driver denne agendaen, og det er ikke fordi de bryr seg om en «marginalisert gruppe». De omorganiserer virkeligheten. Kjønnsindustrien er en front der denne virksomheten dyrkes. Dette kan ikke gjøres ved å fokusere mediepropaganda på folk som vil ha bena amputert fordi de har kroppsdysfori. Det kan bare gjøres ved å drive propaganda på kroppsdysfori knyttet til vårt kjønn, for å normalisere dissosiasjon fra vår kjønnede virkelighet. Vi er en kjønnsdimorf art, kjønnet vårt knytter oss til resten av biosfæren og hverandre.

Bak propagandamaskinen

Sports Illustrated, som hyller Lia Thomas, en mann som vant en sportskonkurranse for kvinner, eies av Authentic Brands. Authentic Brands Group var på mottakersiden av en investering på 875 millioner dollar fra BlackRock i 2019. Sports Illustrated har nå hatt fire menn som poserte som kvinner på forsiden. Dette er strømlinjeformet, høyteknologisk, high-end statsropaganda. Hva er det egentlig de selger? Er fortjenesten til farma- og teknologiindustrien for operasjoner, medikamenter, kirurgiske forsyninger, forskning og den psykiatriske industrien nok til at Black Rock, verdens største kapitalforvalter med 10 billioner dollar i amerikansk kapital er interessert i spørsmålet om kroppsdysfori knyttet til kjønnsorganer? Hvorfor prøver Sports Illustrated (Black Rock) å overbevise publikum om at menn kan være kvinner, og plasserer en mann ved siden av fargede kvinner som sammenlignbar, som de gjorde med Lenya Bloom, Megan Thee Stallion og Naomi Osaka i fjor? Hvorfor driver hele regjeringer, internasjonale selskaper, investeringshus og milliardærer alle med lignende fortellinger? Hvorfor er det nesten ingen i hovedtrømsmedia som stiller disse spørsmålene, selv hovedtrømsmedia på høyresiden som angivelig kritiserer denne industrien?

Media og det teknomedisinske komplekset

For å forstå hvordan denne fortellingen selges til oss, må vi se på forbindelsene mellom amerikanske hovedtrømsmedier, det tekno-medisinske komplekset (TMK) og oligarkene som driver «kjønns»-narrativet. Vi må se på hvordan dette er posisjonert, av eliter, gjennom bruk av media, som et skille mellom venstre og høyre, når de på høyresiden bare kan gå et visst stykke inn i sin kritikk av industrien, men etterlater roten, fiksjonen om » transpersoner, intakt.

Arcus Foundation (AF), den største ikke-statlige LHBT-organisasjonen som driver kjønnsindustrien, har investert hundretusenvis av dollar i American Psychological Foundation. Det er finansiert av grunnleggerens investeringer i Stryker Medical, som han er arving til. Arcus Foundation driver også narrativet for kjønnsidentitetsindustrien, gjennom media, normaliserer kroppsdissosiasjon, ved å finansiere National Public Radio, og GLAAD som driver propaganda for kjønnsidentitetsindustrien til alle hovedstrømsmedier.

Den amerikanske milliardærfamilien Pritzker, med store investeringer i det medisinsk-industrielle komplekset og et familiemedlem som kaller seg «transgender», har finansiert en lang rekke institusjoner i USA, Canada og Israel for å skape fiksjonen om at mennesker ikke er en seksuelt dimorf art. Pritzkers siste filantropiske gaver er innen mental helse. Guvernør Pritzker i Chicago har øremerket 140 millioner dollar til mental helse i sin staten, og John og Lisa Pritzker har finansiert University of California San Francisco (UCSF) for å opprette et nytt psykiatrisk senter, til en verdi av 60 millioner dollar.

UCSF er finansiert av en myriade av milliardærer investert i det tekno-medisinske komplekset så vel som i kjønnsindustrien. Det medisinske senteret til UCSF har sitt eget «transgender» omsorgssenter, gjennom et samarbeidet med Comcast mediekonglomerat. Comcast eier AT&T, NBCUniversal, Sky Broadcast and Telecommunications, DreamWorks Animation og Xumo Online Video Streaming.

Jeg har skrevet andre steder om mediekonglomeratene Disney, AT+T og Amazon, deres investeringer i kjønnsindustrien, deres medieplattformers sensur av enhver kritikk av kjønnsindustrien, samt deres investeringer i det tekno-medisinske komplekset. Hvis vi kaster en stein på en hvilken som helst vanlig medieplattform, finner vi mediekonglomerater i seng med TMK, som fremmer kroppsdissosiasjon som progressivt.

Nedenfor finner du en lenke til et google-dokument som gir et glimt av hvor mye mainstream mediepropaganda fremmer dissosiasjon fra våre kjønnede kropper som ikke bare normalt, men ofte som glamorøst og edgy, og hvordan de lager skurker av alle som er modige nok til å stille spørsmål ved fortellingen deres. Jeg har bare skissert to mediekonglomerater, men de fleste vanlige mediekonglomerater har tunge investeringer i det tekno-medisinske komplekset som driver kjønnsindustrien. Mange, som Amazon (Jeff Bezos), og Time, (Marc Benioff), har også bånd til det store fruktbarhetsmarkedet og tjener på sterilisering av unge mennesker som blir medisinert i kjønnsindustrien.

Det er mer enn på høy tid for et dypere dykk inn i hovedstrøms- mediekonglomeratenes partnerskap med det teknomedisinske komplekset som bygger fiksjonen om kjønnsidentitet. Denne industrien må stoppes. Den er ment å røske opp menneskeheten fra våre røtter i den virkelige verden (kjønn) og å binde oss til et tekno-medisinsk fengsel (en syntetisk, falsk virkelighet). Det første veikrysset der vi må gjenvinne oss selv er språket.
Forstå hvorfor og hvordan det endres.

https://docs.google.com/document/d/1e2WYg16JqmJVeqo9kTarfqq3fr7nLoz8-3XGTJkAASM/edit?usp=sharing


Jennifer Bilek er etterforskende journalist, kunstner og bekymret borger. Hun har fulgt pengene bak transgenderagendaen i mer enn seks år. Hun skriver på 11th Hour Blog.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.