oss 100 kroner!
Under «pandemien» utstedte regjeringa – helt unødvendig – midlertidige forskriftshjemler om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten. Disse forskriftene utløper 1. juli 2023. Nå ønsker regjeringa å gjøre disse forskriftene til en permanent lov. Dette forslaget er lagt ut på høring med svarfrist 11. april 2023.
Regjeringa skriver i høringsnotatet:
Under koronapandemien var tiltak som reduserte kontakt mellom mennesker avgjørende for å hindre smittespredning i samfunnet. Etter forslag fra departementet fastsatte Stortinget midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven om blant annet isolering og smittekarantene knyttet til covid-19. De midlertidige bestemmelsene har blitt forlenget flere ganger, sist ved
Prop. L 103 (2021-2022). Disse bestemmelsene oppheves 1. juli 2023. Bakgrunnen for at hjemlene ble forlenget forrige gang, var behov for fortsatt beredskap for håndtering av covid-19-pandemien. En kommende vinterbølge ble ansett som sannsynlig.Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet er covid-19-situasjonen fortsatt uforutsigbar. Helsedirektoratet kan ikke utelukke at det kan oppstå behov for tiltak som isolasjon, smittekarantene etter 1. juli 2023. I tillegg kan det komme nye allmennfarlige smittsomme sykdommer som gjør det nødvendig med slike smitteverntiltak.
Problematisk i forhold til Grunnloven og menneskerettighetene
I sin drøfting av forslaget innrømmer regjeringa at det er problematisk i forhold til en rekke paragrafer i Grunnloven:
«Myndighetenes inngrep i menneskerettigheter og grunnlovsbestemte rettigheter må være begrunnet i et legitimt formål og det må være forholdsmessig. Forholdsmessighet innebærer at et tiltak skal stå i forhold til det målet som ønskes oppnådd
ved tiltaket.Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.»
Det følger av Grunnloven § 96 første ledd at «Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.»
Myndighetene har ikke kun en negativ plikt til å avstå fra å krenke menneskerettighetene, men også en plikt til å aktivt beskytte menneskerettighetene.
Retten til bevegelsesfrihet innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted følger av Grunnloven § 106, EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel 2, og SP artikkel 12. Etter EMK kan bevegelsesfriheten innskrenkes av hensyn til å «beskytte helse» og «beskytte andres rettigheter og friheter», dersom det er forholdsmessig. Formålet med begrensningen i retten
til bevegelsesfrihet er eksempelvis å forebygge og motvirke at smittsomme sykdommer overføres i befolkningen. Det må innfortolkes tilsvarende adgang til å gjøre inngrep i rettigheten etter Grunnloven § 106 som det som følger av EMK.Grunnloven § 102 gjelder retten til privatliv. EMK artikkel 8 gjelder rett til respekt for privatliv og familieliv og SP artikkel 17 gjelder adgang til å gjøre inngrep i privatlivet. EMK artikkel 8 nr. 2 fastsetter at det kan gjøres inngrep i rettigheten når dette er i samsvar med lov og «er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til (…) å beskytte helse».
Må være forholdsmessig og ha medisinskfaglig begrunnelse
Den såkalte «hyttedommen» i Høyesterett slo fast at «helsemyndighetene ikke foretok noen uttrykkelig vurdering av om bestemmelser i Grunnloven eller EMK kunne bli krenket.» Og regjeringa skriver sjøl at «Kravene i smittevernloven § 1-5 innebærer at det for alle smitteverntiltak som fastsettes med hjemmel i smittevernloven bl.a. må foretas forholdsmessighetsvurderinger.»
Gir ingen medisinskfaglig begrunnelse
Når alt dette er skrevet gir ikke regjeringa noen som helst helsefaglig begrunnelse for at den typen isolering og innskrenkinger av bevegelsesfriheten som den vil ha, vil ha noen som helst betydning for å hindre spredninga av et virus i luftveiene.
International Journal of Environmental Research and Public Health publiserte nylig en studie som fant at nedstengningene var dødelige. Faktisk var nedstengningene 20 ganger mer dødelige enn COVID. Nedstengningene var et menneskelig masseeksperiment. Det var ingen bevis som indikerte at denne metoden ville være effektiv. Vi så virkningen som nedstengningene hadde på den globale økonomien, men virkningene deres på menneskesinnet kommer nå frem i lyset.
«Den komparative analysen av forskjellige land viste at antakelsen om effektiviteten av nedstengninger ikke kan støttes av bevis – verken angående den nåværende COVID-19-pandemien, eller angående spanskesyken 1918–1920 og andre mindre alvorlige pandemier i fortiden. Prislappen på nedstengninger når det gjelder folkehelse er høy: Ved å bruke den kjente sammenhengen mellom helse og rikdom anslår vi at nedstengninger kan kreve 20 ganger flere leveår enn de sparer. Det foreslås derfor at det bør utføres en grundig kostnad-nytte-analyse før man pålegger noen lockdown for enten COVID-19 eller enhver fremtidig pandemi.» (vår uth. o.a.)
Å tvinge mennesker til isolasjon er en taktikk som brukes i fengsel for straff. Alles mentale helse ble skadelidende mens det livet slik vi kjente det rett og slett stoppet opp. Folk mistet levebrødet sitt, hadde ikke muligheter til å se sine kjære og ble tvunget til å liste seg på tå rundt i samfunnet for å skaffe seg nødvendigheter. Barn tapte i skolegang og sosialisering. En av de mest dødelige aspektene var imidlertid måten helseinstitusjoner håndterte COVID-pasienter på.
«Lockdownpolitikken hadde en direkte bieffekt av økt dødelighet. Sykehus i Europa og USA var forberedt på å håndtere ganske små grupper av svært smittsomme pasienter, mens de ikke var forberedt på en mye mer sannsynlig utfordring – storskala smitte. Som et resultat ble offentlige helseinstitusjoner og sykehjem ofte sjøl kilde til smitte selv – i stor grad på grunn av den nedstengningsbaserte implementeringen av krisepolitikken.»
Lockdown ødela britisk økonomi mer enn noen annen krise på 300 år
Regnskapet for den meningsløse og ytterst skadelige lockdownpolitikken begynner å komme på bordet, og hadde noen bedriftsleder lagt fram slik tall, måtte han nok ha gått på dagen.
Det britiske Office for National Statistics rapporterer at bruttonasjonalproduktet i Storbritannia falt med 11 prosent i 2020. Det er det verste fallet som er sett der på 300 år og verst av alle G7-landa, skriver Financial Times.
Regjeringa tar ikke hensyn til erfaringene
Slike forhold spiller ingen rolle for regjeringa. At lockdown ikke virker, at de er helseskadelige og raserer økonomien spiller ingen rolle. Regjeringa vil ha lovfestet rett til å bruke slike tiltak uansett og med like tynn begrunnelse som forrige gang. Dette må sess i sammenheng med at WHO ønsker å skaffe seg retten til å diktere drakoniske og diktatoriske tiltak gjennom en revisjon av organisasjonens statutter. Disse endringene støtter regjeringa.
