oss 100 kroner!
Det skyldes politikk og økonomi og har ingen militær begrunnelse.
Nåværende forsvarssjef, forgjengeren hans og flere andre militærledere og forsvarseksperter er imot innkjøp av stridsvogner som et viktig forsvarsvåpen i Finnmark. Disse mener at det ikke er å forberede seg til hvordan Russland vil angripe Norge, og noen mener det er nok et eksempel på å forberede seg på en krig som var, ikke en krig som kan komme.
Viktigere er at innkjøpet er en vennlig gest til Tyskland som skal være med på å forsvare oljeinstallasjonene våre, og som et bidrag til økonomisk virksomhet med produksjon av deler til vognene.
At stridsvognene er dyre, er imidlertid ikke noe argument. Vi bruker like mye på å betale bilister for å kjøpe elbil på ett år som innkjøpet av det de 54 stridsvognene koster over flere år.
Av Ove Bengt Berg.
Hvis Russland angriper Finnmark, …
De aller fleste i Norge er opptatt av at det er like før Russland angriper Norge. Det var også regjeringa før 1940, all oppmerksomhet var vendt mot det de påstod var et kommende angrep fra Sovjet. Så var det Tyskland, som nesten alle i forsvarsledelsen så opp til, som angrep. En viktig erfaring er at det som regel er ens nærmeste mektige allierte og beskytter som angriper den svake for å sikre seg et bytte. Det er derfor ikke utenkelig at USA bruker basene sine i Norge for egne behov uten å bry seg om norske interesser. Men gitt at det er Russland som angriper, og det er det alt militært forsvar i Norge er innretta på, hva er da det beste forsvaret? Hører stridsvognene da med i forsvaret av Finnmark og Troms?
Russland trenger ikke bakkestyrker for å kontrollere Finnmark
Langtrekkende missiler, helikoptere og droner utmanøvrer Leopardene
nrk.no gjengir 21.07.2020 analysen til forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen. Hun har i sin forskning kommet fram til at russerne vil kunne skaffe seg kontroll over Finnmark uten å gå inn med bakkestyrker. nrk.no siterer henne:
I dag har russiske våpensystemer en rekkevidde som gjør at de dekker hele Finnmark. Dermed kan Russland, uten bruk av bakkestyrker, kontrollere luftrommet over Finnmark og samtidig ødelegge kritisk infrastruktur som flyplasser, kaianlegg og radarer. På den måten kan ikke Finnmark lenger brukes av vestlige allierte, og Russland har fått buffersonen de trenger for å trygge sin kjernefysiske annenslagsevne i nord, sier Kvam.
Stridsvogner mot et sånt russisk angrep er alt fra meningsløst til latterlig.
Stridsvogner, dieseldrevne sinker — meningsløst
Farta på stridsvogner på flat mark er ikke mer enn 70 km/t. Det betyr at de kjører bare litt fortere enn syklister i verdenseliten. I fjell og skog kan de heller ikke konkurrere med luftvåpen.
Sverre Diesen er tidligere forsvarssjef og tidligere sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Til nrk.no sa han 26.01.2023:
– Jeg mener det er helt meningsløst av Norge å anskaffe stridsvogner i det hele tatt. Det norske forsvarsproblemet består i å skape og vedlikeholde en stridssituasjon i Finnmark som utløser allierte forsterkninger ved et russisk angrep. – Det lar seg ikke løse ved å skulle holde store deler av fylket med en liten mekanisert brigade i 30–40 dager eller mer mot en angriper som både har større styrker og høyere mobilitet enn oss. Det er det som påpekt av FFI ingen realisme i, det problemet krever en fundamentalt annen konseptuell tilnærming.
Nato går bort fra stridsvogner
Kan ikke vente på sneglene, stridsvognene
Forsvarsdebattanten John Berg skriver i et innlegg i Nettavisen 02.12.2022:
Det Diesen har gjort, er å fange opp den fremtidsrettede utviklingen som nå sprer seg i Nato, og omsette den til norske forhold.
Nato girer nå om til at fremtidig strid ikke bare gjør stridsvogner kritisk sårbare, fremtidig strid vil foregå med så høy mobilitet og i så høyt tempo at stridsvogner sjelden eller aldri vil være der avgjørelsen faller. Det blir omtrent som da kjøretøyer erstattet hest og kjerre. Dette gjelder spesielt i nordnorsk geografi.
Stridsvogner vil ikke kunne hindre at landsdelen beskytes i krig. Det vil imidlertid langtrekkende presisjonsild, som vil kunne beskyte oppdukkende mål hvor som helst i løpet av like mange minutter som stridsvogner vil bruke døgn på å nå fram; hvis de da ikke blir stående fast eller blir smadret på veien. I beste fall vil stridsvognene være der nå avgjørelsen for lengst er falt; og Norge har tapt.
…
Virkelighetsforståelsen som nå griper om seg i Nato, avslører nye stridsvogner som ny teknologi proppet inn i et foreldet konsept. HIMARS, Javelin og andre moderne systemer smadrer stridsvogner. De er ny teknologi i fremtidens konsept.
De miljøvennlige krigsentusiastene godtar dieseldrevne stridsvogner — ikke batteridrevne
Det er interessant at miljøentusiastene ikke har krevd batteridrevne stridsvogner. Krig må da også føres på en miljøvennlig måte? Hvorfor har ikke klima- og miljøminister Espen Barth Eide krevd batteridrevne stridsvogner? Batteridrevne stridsvogner må da være svært effektive i bratte fjellsider i tjue kuldegrader, særlig når all oljeproduksjon er kutta ut?
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus
