oss 100 kroner!
Av Medea Benjamin og Nicolas J. S. Davies, 22. februar, 2023
Når Ukraina-krigen har nådd ettårsmerket den 24. februar, har russerne ikke oppnådd militær seier, men Vesten har heller ikke oppnådd sine mål på den økonomiske fronten. Da Russland invaderte Ukraina, lovet USA og dets europeiske allierte å innføre lammende sanksjoner som ville bringe Russland i kne og tvinge det til å trekke seg tilbake.
Vestlige sanksjoner ville reise et nytt jernteppe, hundrevis av kilometer til øst for det gamle, skille et isolert, beseiret og bankerott Russland fra et gjenforent, triumferende og velstående Vesten. Ikke bare har Russland motstått økonomiske angrep, men sanksjonene har slått tilbake og rammet de landene som påla dem.
Vestlige sanksjoner mot Russland reduserte den globale forsyningen av olje og naturgass, men presset også prisene opp. Så Russland tjente på de høyere prisene, selv om eksportvolumet gikk ned. Det internasjonale pengefondet (IMF) rapporterer at Russlands økonomi bare falt med 2,2% i 2022, sammenlignet med den 8,5% nedgangengen IMF hadde som prognose, organisasjonen spår at den russiske økonomien faktisk vil vokse med 0,3% i 2023.
På den annen side har Ukrainas økonomi krympet med 35% eller mer, til tross for $ 46 milliarder i økonomisk bistand fra sjenerøse amerikanske skattebetalere, på toppen av 67 milliarder dollar i militærhjelp.
Europeiske økonomier rammes også. Etter å ha vokst med 3,5 % i 2022, er Euroområdets økonomi forventet å stagnere og bare vokse 0.7% i 2023, mens den britiske økonomien forventes å faktisk synke med 0,6%. Tyskland var mer avhengig av import av russisk energi enn andre store europeiske land, så etter en mager vekst på 1.9% i 2022, er landet spådd å få ubetydelige 0.1% vekst i 2023. Tysk industri er beregnet til å betale om lag 40% mer for energi i 2023, enn den gjorde i 2021.
USA er mindre direkte påvirket enn Europa, men veksten krympet fra 5.9% i 2021 til 2% i 2022, og forventes å fortsette og krympe, til 1.4% i 2023 og 1% i 2024. I mellomtiden er India, som har holdt seg nøytralt, men kjøper olje fra Russland til en nedsatt pris, forventet å opprettholde veksten i 2022, med en rate på over 6% per år gjennom hele 2023 og 2024. Kina har også dratt nytte av å kjøpe rabattert russisk olje og har en samlet økning i handelen med Russland på 30 % i 2022. Kinas økonomi forventes å vokse med 5% i år.
Andre olje- og gassprodusenter høstet overskudd fra virkningene av sanksjonene. Saudi-Arabias BNP vokste med 8, 7%, den raskeste veksten av alle store økonomier, mens vestlige oljeselskaper lo hele veien til banken for å sette inn 200 milliarder dollar i fortjeneste: ExxonMobil tjente 56 milliarder dollar, en rekord for et oljeselskap, mens Shell tjente 40 milliarder dollar og Chevron og Total fikk 36 milliarder dollar hver. BP tjente «bare» 28 milliarder dollar, da de la ned sine operasjoner i Russland, men selskapet doblet fortsatt overskuddet i 2021.
Når det gjelder naturgass, har amerikanske LNG-leverandører (flytende naturgass) som Cheniere og selskaper som Total, som distribuerer gassen i Europa, erstattet Europas forsyning av russisk naturgass med fracked gass fra USA, til omtrent fire ganger de prisene amerikanske kunder betaler, og med de fryktelige klimaeffektene av fracking. En mild vinter i Europa og hele 850 milliarder dollar i europeiske, statlige subsidier til husholdninger og selskaper, brakte energiprisene på detaljhandels nivå, tilbake til 2021-nivå, men først etter at de steg til det femdobbelte i løpet av sommeren 2022.
Mens krigen gjenopprettet Europas underdanighet til USAs hegemoni på kort sikt, kan disse virkelige virkningene av krigen ha ganske forskjellige langsiktige resultater. Frankrikes president Emmanuel Macron bemerket:
«I dagens geopolitiske kontekst, blant land som støtter Ukraina, er det to kategorier som opprettes i gassmarkedet: de som betaler dyrt og de som selger til svært høye priser … USA er en produsent av billig gass som de selger til en høy pris … Jeg synes ikke det er vennlig.»
En enda mer uvennlig handling var sabotasjen av Nord Streams undersjøiske gassrørledninger, som brakte russisk gass til Tyskland. Seymour Hersh rapporterte at rørledningene ble sprengt av USA, med hjelp fra Norge, de to landene som har fordrevet Russland som Europas to største leverandører av naturgass. Sammen med den høye prisen på amerikansk fracking gass, har dette fyrt opp under raseriet i den europeiske offentligheten. På lang sikt kan europeiske ledere godt konkludere med at regionens fremtid ligger i politisk og økonomisk uavhengighet fra land som angriper dem militært, og det vil inkludere USA, så vel som Russland.
De andre store vinnerne av krigen i Ukraina vil selvfølgelig være våpenprodusentene, dominert globalt av USAs «big five»: Lockheed Martin, Boeing, Northrop Grumman, Raytheon og General Dynamics. De fleste våpnene som så langt er sendt til Ukraina, har kommet fra eksisterende lagre i USA og NATO-land. Fullmakt til å bygge nye, enda større lagre fløy i rekordfart gjennom Kongressen i desember, men de resulterende kontraktene har ennå ikke vist seg i våpenfirmaenes salgstall eller resultatregnskap.
Reed-Inhofe-erstatningstillegget til FY2023 National Defense Authorization Act, autoriserte flerårige «krigstids»- kontrakter uten anbud, for å «fylle opp» lagre av våpen som sendes til Ukraina, men mengden våpen som skal anskaffes overgår mengdene sendt til Ukraina med opptil 500 til en. Tidligere senior OMB-tjenestemann Marc Cancian, kommenterte: «Dette erstatter ikke det vi har gitt [Ukraina]. Det bygger lagre for en stor bakkekrig [med Russland] i fremtiden.»
Siden våpen bare så vidt har begynt å rulle ut av produksjonslinjene for å bygge disse lagrene, gjenspeiles omfanget av forventet krigsprofitt i våpenindustrien, foreløpig best i 2022-økningene i aksjekursene: Lockheed Martin, opp 37%; Northrop Grumman, opp 41%; Raytheon, opp 17%; og General Dynamics, opp 19 %.
Mens noen få land og selskaper har tjent på krigen, har land langt unna åstedet for konflikten vaklet under det økonomiske nedfallet. Russland og Ukraina har vært livsviktige leverandører av hvete, mais, matolje og gjødsel til store deler av verden. Krigen og sanksjonene har ført til knapphet av alle disse varene, så vel som drivstoff til å transportere dem, presser globale matpriser opp til nye høyder.
Så de andre store taperne i denne krigen er folk i det globale sør, som er avhengige av import av mat og gjødsel fra Russland og Ukraina for å mate sine familier. Egypt og Tyrkia er de største importørene av russisk og ukrainsk hvete, mens et dusin andre svært sårbare land er nesten helt avhengige av Russland og Ukraina for deres hveteforsyning, fra Bangladesh, Pakistan og Laos til Benin, Rwanda og Somalia. Femten afrikanske land importerte mer enn halvparten av sin forsyning av hvete, fra Russland og Ukraina i 2020.
The Black Sea Grain Initative, meglet frem av FN og Tyrkia, har lettet på matkrisen for noen land, men avtalen er fortsatt sårbar. Den må fornyes av FNs sikkerhetsråd før den utløper 18. mars 2023, men Vestlige sanksjoner blokkerer fortsatt russisk gjødseleksport, som antas å være unntatt fra sanksjoner under korninitiativet. FNs humanitære sjef Martin Griffiths, fortalte Agence France-Presse den 15. februar, at å frigjøre russisk gjødseleksport er «av høyeste prioritet.»
Etter et år med slakting og ødeleggelse i Ukraina, kan vi erklære at de økonomiske vinnere av denne krigen er: Saudi-Arabia; ExxonMobil og de andre oljegigantene, samt Lockheed Martin; og Northrop Grumman.
Taperne er først og fremst det ofrede folket i Ukraina, på begge sider av frontlinjene, alle soldatene som har mistet livet og familier som har mistet sine kjære. På tapende side er også arbeidende, fattige mennesker overalt, spesielt i landene i det globale sør som er mest avhengig av importert mat og energi. Sist, men ikke minst, er jorden, atmosfæren og klimaet, alle ofret til krigsguden.
Det er derfor, nå når krigen går inn i sitt andre år, at det er et voksende globalt ramaskrik for at partene i konflikten må finne løsninger. Ordene til Brasils President Lula gjenspeiler den voksende følelsen. Etter press fra president Biden om å sende våpen til Ukraina, sa han:
«Jeg vil ikke bli med i denne krigen, jeg vil avslutte den.»
Medea Benjamin og Nicolas J. S. Davies er forfattere av Ukraine: Making Sense of a Senseless Conflict, tilgjengelig hos OR Books i november 2022.
Medea Benjamin er medstifter av CODEPINK for Peace, og forfatter av flere bøker, inkludert Inside Iran: The Real History and Politics of the Islamic Republic av Iran.
Nicolas JS Davies er en uavhengig journalist og forsker ved CODEPINK og forfatteren av Blood on Our Hands: The American Invasion and Destruction of Iraq.
Medea Benjamin (medea@globalexchange.org) er medstifter av CODEPINK: Women for Peace and Global Exchange. Se alle innlegg av Medea Benjamin
Artikkelen ble publisert av Anti-War:
Who’s Winning and Losing the Economic War Over Ukraine?
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
