oss 100 kroner!
USA og Vesten har håpet på at de skulle kunne slå en kile mellom Kina og Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Kina prøver å spille en meklerrolle og har også kommet med et fredsforslag for å få slutt på krigen. Men samtidig er ledelsen i Kina fullstendig klar over at USA ønsker å knekke både Russland og Kina. Utenriksdepartementet i Beijing har formulert en grunnleggende kritikk av USAs hegemoni og krigspolitikk som vi gjengir her i sin helhet. Det er sjelden vi gjengir uttalelser fra utenriksdepartementer, men i dette tilfellet gjør vi et unntak fordi den analysen de gjør er av betydelig interesse. Det er en knusende kritikk av USAs hegemoni og landets aggressive utenrikspolitikk. – Red.
Av Kinas utenriksdepartement, 20. februar – 2023
Introduksjon
Siden USA ble verdens mektigste land etter de to verdenskrigene og den kalde krigen, har landet blitt mer dristig i å blande seg inn i andre lands indre anliggender, forfølge, opprettholde og misbruke hegemoni, fremme undergraving og infiltrasjon og med vilje starte kriger og føre skade på det internasjonale samfunnet.
USA har utviklet en hegemonisk dreiebok for å iscenesette «fargerevolusjoner», anstifte regionale tvister, og til og med starte kriger under dekke av å fremme demokrati, frihet og menneskerettigheter. Ved å holde seg til mentaliteten fra den kalde krigen, har USA økt blokkpolitikken og skapt konflikt og konfrontasjon. Landet har dratt begrepet nasjonal sikkerhet for langt, misbrukt eksportkontroll og tvunget ensidige sanksjoner på andre. Det har en selektiv tilnærming til internasjonal lov og regelverk ved å bruke eller forkaste dem slik det passer, og har forsøkt å pålegge andre regler som tjener dets egne interesser under dekke av å opprettholde en «regelbasert internasjonal orden».
Denne rapporten, ved å presentere relevante fakta, søker å avsløre USAs misbruk av hegemoni på politiske, militære, økonomiske, finansielle, teknologiske og kulturelle felt, og å rette større internasjonal oppmerksomhet til farene ved USAs praksis for verdensfred, stabilitet og alle folks ve og vel.
I. Politisk hegemoni — Bruk av makt
USA har lenge forsøkt å forme andre land og verdensorden med sine egne verdier og politiske system under dekke av å fremme demokrati og menneskerettigheter.
◆ Eksempler på USAs innblanding i andre lands indre anliggender er mange. Under dekke av å ‘fremme demokrati’ praktiserte USA en ny versjon av Monroe-doktrinen i Latin-Amerika, startet ‘fargerevolusjoner’ i Eurasia og orkestrerte den ‘arabiske våren’ i Vest-Asia og Nord-Afrika, noe som førte til kaos og katastrofe i mange land.
I 1823 kunngjorde USA Monroe-doktrinen. Mens den hevdet et «Amerika for amerikanerne», var det det virkelig ønsket et «Amerika for USA».
Siden den gang har påfølgende amerikanske regjeringers politikk overfor Latin-Amerika og den karibiske regionen vært gjennomsyret av politisk innblanding, militær intervensjon og undergraving av regimer. Fra dens 61 år lange fiendtlighet mot og blokaden av Cuba til dens styrting av Allende-regjeringen i Chile, har USAs politikk i denne regionen vært bygget på maksimen at de som underkaster seg vil blomstre; de som gjør motstand forvitre.
Året 2003 markerte begynnelsen på en rekke ‘fargerevolusjoner’: ‘Roserevolusjonen’ i Georgia, ‘oransjerevolusjonen’ i Ukraina og ‘tulipanrevolusjonen’ i Kirgisistan. Det amerikanske utenriksdepartementet innrømmet åpent å spille en «sentral rolle» i disse «regimeendringene». USA blandet seg også inn i Filippinens indre anliggender og kastet ut president Ferdinand Marcos sr. i 1986 og president Joseph Estrada i 2001 gjennom de såkalte «People Power Revolutions».
I januar 2023 ga den tidligere amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo ut sin nye bok Never Give an Inch: Fighting for the America I Love. I den avslørte han at USA hadde planlagt å gripe inn i Venezuela. Planen var å tvinge Maduro-regjeringen å komme til enighet med opposisjonen, frata Venezuela muligheten til å selge olje og gull for valuta, utøve høyt press på økonomien og påvirke presidentvalget i 2018.
◆ USA har dobbeltmoral for internasjonale regler. Ved å sette sin egeninteresse først, har USA gått bort fra internasjonale traktater og organisasjoner, og satt sin nasjonale lov over internasjonal lov. I april 2017 kunngjorde Trump-administrasjonen at den ville kutte all amerikansk finansiering til FNs befolkningsfond (UNFPA) med den unnskyldning at organisasjonen «støtter, eller deltar i ledelsen av et program for tvangsabort eller ufrivillig sterilisering». USA meldte seg ut av UNESCO to ganger i 1984 og 2017. I 2017 ble det kunngjort utmelding av Parisavtalen om klimaendringer. I 2018 kunngjorde det sin uttreden fra FNs menneskerettighetsråd med henvisning til organisasjonens ‘skjevhet’ mot Israel og unnlatelse av å beskytte menneskerettighetene effektivt. I 2019 kunngjorde USA sin tilbaketrekning fra INF-avtalen for å kunne utvikle avanserte våpen uhindret. I 2020 kunngjorde landet at det trakk seg fra Treaty on Open Skies.
USA har også vært en snublestein for biologisk våpenkontroll ved å motsette seg forhandlinger om en verifikasjonsprotokoll for den biologiske våpenkonvensjonen (BWC) og hindre internasjonal verifisering av lands aktiviteter knyttet til biologiske våpen. Som det eneste landet i besittelse av et kjemisk våpenlager, har USA gjentatte ganger forsinket ødeleggelsen av kjemiske våpen og vært motvillig til å oppfylle sine forpliktelser. Det har blitt det største hinderet for å realisere «en verden fri for kjemiske våpen».
◆ USA slår sammen små blokker gjennom sitt alliansesystem. Den har tvunget en ‘Indo-Stillehavsstrategi’ til Asia-Stillehavsregionen, opprettet eksklusive klubber som Five Eyes, Quad og AUKUS, og tvunget regionale land til å ta parti. Slik praksis er i hovedsak ment å skape splittelse i regionen, fremkalle konfrontasjon og undergrave fred.
◆ USA avgir vilkårlig dom over demokrati i andre land og dikter opp falske fortellinger om ‘demokrati versus autoritarisme’ for å oppfordre til fremmedgjøring, splittelse, rivalisering og konfrontasjon. I desember 2021 var USA vertskap for det første ‘toppmøtet for demokrati’, som fikk kritikk og motstand fra mange land for å ha splitte verden og gjøre narr av demokratiets ånd. I mars 2023 vil USA være vertskap for nok et ‘toppmøte for demokrati’, som fortsatt er uvelkomment og heller ikke igjen vil finne noen støtte.
II. Militært hegemoni — Lettsindig bruk av makt
USAs historie er preget av vold og ekspansjon. Siden det fikk uavhengighet i 1776, har USA stadig søkt utvidelse med makt: De slaktet indianere, invaderte Canada, førte en krig mot Mexico, startet den amerikansk-spanske krigen og annekterte Hawaii. Etter andre verdenskrig inkluderte krigene enten provosert eller lansert av USA Koreakrigen, Vietnamkrigen, Gulfkrigen, Kosovo-krigen, krigen i Afghanistan, Irak-krigen, Libya-krigen og Syria-krigen, og misbrukte sitt militære hegemoni for å bane vei for ekspansjonistiske mål. De siste årene har USAs gjennomsnittlige årlige militærbudsjett oversteget 700 milliarder amerikanske dollar, og utgjør 40 prosent av verdens totale militutgifter, mer enn de neste 15 landene til sammen. USA har rundt 800 utenlandske militærbaser med 173 000 soldater stasjonert i 159 land.
I følge boken America Invades: How We’ve Invaded or been Militarily Involved with almost Every Country on Earth, har USA kjempet eller vært militært involvert med nesten alle de 190 landene som er anerkjent av FN med bare tre unntak. De tre landene ble «skånet» fordi USA ikke fant dem på kartet.
◆ Som USAs tidligere president Jimmy Carter sa det, er USA utvilsomt den mest krigerske nasjonen i verdenshistorien. I følge en rapport fra Tufts University, ‘Introducing the Military Intervention Project: A new Dataset on US Military Interventions, 1776-2019,’ gjennomførte USA nesten 400 militære intervensjoner globalt i denne tiden, hvorav 34 prosent var i Latin-Amerika og Karibia, 23 prosent i Øst-Asia og Stillehavet, 14 prosent i Midtøsten og Nord-Afrika, og 13 prosent i Europa. For øyeblikket er dens militære intervensjonerf i Midtøsten, Nord-Afrika og Afrika sør for Sahara økende.
Alex Lo, en spaltist fra South China Morning Post, påpekte at USA sjelden har skilt mellom diplomati og krig siden grunnleggelsen. Den styrtet demokratisk valgte regjeringer i mange utviklingsland på 1900-tallet og erstattet dem umiddelbart med pro-amerikanske marionettregimer. I dag gjentar USA sin gamle taktikk med å føre stedfortreder-, lavintensitets- og dronekriger i Ukraina, Irak, Afghanistan, Libya, Syria, Pakistan og Jemen.
◆ USAs militære hegemoni har forårsaket humanitære tragedier. Siden 2001 har krigene og militæroperasjonene iverksatt av USA under dekke av å bekjempe terrorisme krevd over 900 000 liv hvorav rundt 335 000 av dem sivile, skadet millioner og fordrevet titalls millioner. Irak-krigen i 2003 resulterte i rundt 200 000 til 250 000 sivile dødsfall, inkludert over 16 000 direkte drept av det amerikanske militæret, og gjorde mer enn en million hjemløse.
USA har skapt 37 millioner flyktninger over hele verden. Siden 2012 har antallet syriske flyktninger alene tidoblet seg. Mellom 2016 og 2019 ble 33.584 sivile dødsfall dokumentert i de syriske kampene, inkludert 3.833 drept av USA-ledede koalisjonsbombinger, halvparten av dem kvinner og barn. Public Broadcasting Service (PBS) rapporterte 9. november 2018 at luftangrepene som ble iverksatt av amerikanske styrker mot Raqqa alene drepte 1600 syriske sivile.
Den 20 år lange krigen i Afghanistan grusla landet. Totalt 47 000 afghanske sivile og 66 000 til 69 000 afghanske soldater og politifolk uten tilknytning til 11. september-angrepene ble drept i amerikanske militæroperasjoner, og mer enn 10 millioner mennesker ble fordrevet. Krigen i Afghanistan ødela grunnlaget for økonomisk utvikling der og kastet det afghanske folket ut i nød. Etter «Kabul-katastrofen» i 2021 kunngjorde USA at de ville fryse rundt 9,5 milliarder dollar i eiendeler som tilhører den afghanske sentralbanken, hvilket anses som «ren plyndring».
I september 2022 kommenterte den tyrkiske innenriksministeren Suleyman Soylu på et møte at USA har ført en stedfortrederkrig i Syria, gjort Afghanistan om til et opiumsfelt og heroinfabrikk, kastet Pakistan i uro og forlatt Libya i uopphørlig sivil uro. USA gjør hva som helst for å rane og slavebinde folk i ethvert land som har underjordiske ressurser.
USA har også tatt i bruk forferdelige metoder i krig. Under Koreakrigen, Vietnamkrigen, Gulfkrigen, Kosovo-krigen, Afghanistan-krigen og Irak-krigen brukte USA enorme mengder kjemiske og biologiske våpen samt klasebomber, termobariske bomber, grafittbomber og utarmet uranbomber som forårsaket enorme skader på sivile anlegg, utallige sivile tap og varig miljøforurensning.
III. Økonomisk hegemoni — Plyndring og utnyttelse
Etter andre verdenskrig ledet USA arbeidet med å opprette Bretton Woods-systemet, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, som sammen med Marshall-planen dannet det internasjonale pengesystemet sentrert rundt den amerikanske dollaren. I tillegg har USA også etablert institusjonelt hegemoni i den internasjonale økonomiske og finansielle sektoren ved å manipulere de vektede stemmesystemene, reglene og arrangementene til internasjonale organisasjoner, inkludert ‘godkjenning med 85 prosent flertall’, og dets innenlandske handelslover og forskrifter. Ved å dra nytte av dollarens status som den viktigste internasjonale reservevalutaen, innhetenter USA i bunn og grunn «seigniorage» fra hele verden; og ved bruke sin kontroll over internasjonale organisasjoner, tvinger den andre land til å tjene amerikanske politiske og økonomiske strategier.
◆ USA utnytter verdens rikdom ved hjelp av «seigniorage». Det koster bare rundt 17 cent å produsere en 100 dollar-seddel, men andre land må hoste opp 100 dollar med faktiske varer for å få en. Det ble påpekt for mer enn et halvt århundre siden at USA nøt ublu privilegier og underskudd uten møye skapt av dollaren, og brukte den verdiløse papirseddelen til å plyndre ressursene og fabrikkene til andre nasjoner.
◆ Den amerikanske dollarens hegemoni er hovedkilden til ustabilitet og usikkerhet i verdensøkonomien. Under covid-19-pandemien misbrukte USA sitt globale finansielle hegemoni og injiserte billioner av dollar i det globale markedet, og lot andre land, spesielt fremvoksende økonomier, betale prisen. I 2022 avsluttet Federal Reserve sin simplistiske pengepolitikk og vendte seg til aggressive renteøkninger, noe som førte til uro i det internasjonale finansmarkedet og betydelig svekkelse av andre valutaer som Euro, hvorav mange falt til sitt laveste på 20 år. Som et resultat ble et stort antall utviklingsland utfordret av høy inflasjon, valutasvekkelse og kapitalutstrømning. Dette var nøyaktig hva Nixons finansminister John Connally en gang treffende og selvtilfreds sa, at ‘dollaren er vår valuta, men det er deres problem’.
◆ Med sin kontroll over internasjonale økonomiske og finansielle organisasjoner pålegger USA ytterligere betingelser for deres bistand til andre land. For å redusere hindringer for amerikansk kapitaltilførsel og spekulasjon, er mottakerlandene pålagt å fremme finansiell liberalisering og åpne opp finansmarkedene slik at deres økonomiske politikk faller i tråd med USAs strategi. I følge Review of International Political Economy, var det i tillegg til de 1 550 programmene for gjeldslette gitt av IMF til 131 medlemsland fra 1985 til 2014, var det hele 55 465 politiske betingelser knyttet til hjelpen.
◆ USA undertrykker med vilje sine motstandere med økonomisk tvang. På 1980-tallet, for å eliminere den økonomiske trusselen fra Japan, og for å kontrollere og bruke sistnevnte i tjeneste for USAs strategiske mål om å konfrontere Sovjetunionen og dominere verden, utnyttet USA sin hegemoniske økonomiske makt mot Japan som konkluderte med Plaza Accord. Som et resultat ble Yen presset i været, og Japan tvunget til å åpne opp finansmarkedet og reformere det finansielle systemet. Plaza Accord var et tungt slag mot vekstmomentet til den japanske økonomien, og etterlot Japan i det som senere ble kalt «tre tapte tiår».
◆ USAs økonomiske og finansielle hegemoni har blitt et geopolitisk våpen. Ved å forsterke ensidige sanksjoner og ‘langarmsjurisdiksjon’, har USA vedtatt slike nasjonale lover som International Emergency Economic Powers Act, Global Magnitsky Human Rights Accountability Act og Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act, og introdusert en serie av presidentordrer for å sanksjonere bestemte land, organisasjoner eller enkeltpersoner. Statistikk viser at amerikanske sanksjoner mot utenlandske aktører økte med 933 prosent fra 2000 til 2021. Trump-administrasjonen har alene innført mer enn 3900 sanksjoner, noe som betyr tre sanksjoner per dag. Så langt har USA innført økonomiske sanksjoner mot nesten 40 land over hele verden, inkludert Cuba, Kina, Russland, Nord-Korea, Iran og Venezuela, noe som berører nesten halvparten av verdens befolkning. «De forente stater» har gjort seg selv til «sanksjonenes forente stater». Og «langarmsjurisdiksjon» har kun blitt et verktøy for USA til å bruke sin statsmakt for å undertrykke økonomiske konkurrenter og blande seg inn i normal internasjonal virksomhet. Dette er et langt unna prinsippene for liberal markedsøkonomi som USA lenge har skrytt av.
IV. Teknologisk hegemoni — Monopol og undertrykkelse
USA prøver å hindre andre lands vitenskapelige, teknologiske og økonomiske utvikling ved å utøve monopolmakt, undertrykkelsestiltak og restriksjoner på høyteknologiske felt.
◆ USA monopoliserer åndsverk i beskyttelsens navn. Ved å utnytte den svake posisjonen til andre land, spesielt utviklingsland når det gjelder immaterielle rettigheter og det institusjonelle tomrommet på relevante felt, høster USA overdreven profitt gjennom monopol. I 1994 presset USA frem Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (TRIPS), og tvang frem den amerikaniserte prosessen og standardene innen beskyttelse av immaterielle rettigheter i et forsøk på å styrke monopolet på teknologi.
For å begrense utviklingen av Japans halvlederindustri, lanserte USA på 80-tallet ‘301‘-undersøkelsen, bygde forhandlingsmakt i bilaterale forhandlinger gjennom multilaterale avtaler, truet med å stemple Japan for å drive med urettferdig handel, og innførte gjengjeldelsestariffer som tvang Japan til å signere halvlederavtalen med USA. Som et resultat ble japanske halvlederbedrifter nesten fullstendig drevet ut av global konkurranse, og deres markedsandel falt fra 50 til 10 prosent. Med støtte fra den amerikanske regjeringen, benyttet i mellomtiden et stort antall amerikanske halvlederbedrifter muligheten og grabbet større markedsandeler.
◆ USA politiserer og våpengjør teknologiske spørsmål, og bruker dem som ideologiske verktøy. Ved å tøye konseptet nasjonal sikkerhet, mobiliserte USA statsmakt for å undertrykke og sanksjonere det kinesiske selskapet Huawei, begrenset tilgangen til Huawei-produkter på det amerikanske markedet, kuttet forsyningen av brikker og operativsystemer, og tvang andre land til å forby Huawei fra å utføre lokal 5G-nettverksbygging. Det overtalte til og med Canada til uberettiget å arrestere Huaweis finansdirektør Meng Wanzhou for nesten tre år.
USA har laget en rekke unnskyldninger for å slå ned på Kinas høyteknologiske globale bedrifter, og har satt mer enn 1000 kinesiske bedrifter på sanksjonslister. I tillegg har USA også innført kontroller på bioteknologi, kunstig intelligens og andre avanserte teknologier, forsterket eksportrestriksjoner, snevret investeringsmuligheter, undertrykt kinesiske apper for sosiale medier som TikTok og WeChat, og lobbet Nederland og Japan til å begrense eksporten av brikker og relatert utstyr eller teknologi til Kina.
USA har også praktisert dobbeltmoral i sin politikk når det gjelder Kina-relaterte teknologiske fagfolk. For å sidesette og undertrykke kinesiske forskere, har siden juni 2018 kinesiske studenter med hovedfag i visse høyteknologirelaterte disipliner fått deres visum forkortet, det har vært gjentatte tilfeller hvor kinesiske lærde og studenter som dro til USA for utvekslingsprogrammer og studier ble urimelig nektet og trakassert, og det ble utført storstilt etterforskning av kinesiske lærde som arbeider i USA.
◆ USA befester sitt teknologiske monopol under dekke av å beskytte demokratiet. Ved å bygge små teknologisektorer som «chips alliance» and «clean network», har USA satt «demokrati» og «menneskerettighets»-merkelapper på høyteknologi, og gjort teknologiske spørsmål til politiske og ideologiske for å dikte opp unnskyldninger for sin teknologiske blokade mot andre land. I mai 2019 vervet USA 32 land til Praha 5G-sikkerhetskonferansen i Tsjekkia og utstedte Prague Proposal i et forsøk på å ekskludere Kinas 5G-produkter. I april 2020 kunngjorde den daværende amerikanske utenriksminister Mike Pompeo ‘5G clean path‘, en plan for å bygge en teknologisk allianse innen 5G-feltet med partnere bundet av deres felles ideologi om demokrati og behovet for å beskytte «cybersikkerhet». Tiltakene er i hovedsak USAs forsøk på å opprettholde sitt teknologiske hegemoni gjennom teknologiske allianser.
◆ USA misbruker sitt teknologiske hegemoni ved å utføre cyberangrep og avlytting. USA har lenge vært beryktet som et «imperium av hackere», beskyldt for sine utstrakte handlinger med cybertyveri rundt om i verden. Den har alle slags midler for å håndheve gjennomgripende cyberangrep og overvåking, inkludert bruk av analoge basestasjonssignaler for å få tilgang til mobiltelefoner for datatyveri, manipulasjon av mobilapper, infiltrasjon av skyservere og tyveri gjennom undersjøiske kabler. Listen er lang.
USAs overvåking er vilkårlig. Alle kan være mål for dens overvåking, enten de er rivaler eller allierte, til og med ledere av allierte land som den tidligere tyske kansleren Angela Merkel og flere franske presidenter. Cyberovervåking og angrep utført av USA som «Prism», «Dirtbox», «Irritant Horn» og «Telescreen Operation» er alle bevis på at USA følger nøye med på sine allierte og partnere. Slik avlytting av allierte og partnere har allerede skapt forargelse over hele verden. Julian Assange, grunnleggeren av Wikileaks, et nettsted som har avslørt amerikanske overvåkingsprogrammer, sa at «ikke forvent at en global overvåkingssupermakt opptrer med ære eller respekt. Det er bare én regel: det er ingen regler».
V. Kulturelt hegemoni — Spredning av falske fortellinger
Den globale ekspansjonen av amerikansk kultur er en viktig del av dens eksterne strategi. USA har ofte brukt kulturelle verktøy for å styrke og opprettholde sitt hegemoni i verden.
◆ USA bygger inn amerikanske verdier i sine produkter som f.eks. filmer. Amerikanske verdier og livsstil er et produkt knyttet til filmene, TV-programmene, publikasjonene, medieinnholdet og programmene fra de statlig finansierte ideelle kulturinstitusjonene. Den former dermed et kulturelt og offentlig meningsrom der amerikansk kultur regjerer og opprettholder kulturelt hegemoni. I sin artikkel The Americanization of the World avslørte John Yemma, en amerikansk lærd, de virkelige våpnene i USAs kulturelle ekspansjon: Hollywood, bildedesignfabrikkene på Madison Avenue og produksjonslinjene til Mattel Company og Coca-Cola.
Det er forskjellige medier USA bruker for å beholde sitt kulturelle hegemoni. Amerikanske filmer er de mest brukte; de opptar nå mer enn 70 prosent av verdens markedsandel. USA utnytter dyktig sitt kulturelle mangfold for å appellere til ulike etnisiteter. Når Hollywood-filmer slippes ut i verden, ropes de amerikanske verdiene knyttet til dem.
◆ Amerikansk kulturell hegemoni viser seg ikke bare i «direkte intervensjon», men også i «medieinfiltrasjon» og som «en ropert for verden». USA-dominerte vestlige medier har en spesielt viktig rolle i å forme den globale opinionen til fordel for USAs innblanding i andre lands indre anliggender.
Den amerikanske regjeringen sensurerer strengt talt alle sosiale medieselskaper og krever deres lydighet. Twitter-sjef Elon Musk innrømmet 27. desember 2022 at alle sosiale medieplattformer samarbeider med den amerikanske regjeringen for å sensurere innhold, rapporterte Fox Business Network. Den offentlige opinionen i USA er gjenstand for statlig inngripen for å begrense alle ugunstige kommentarer. Google får ofte nettsider til å forsvinne.
Det amerikanske forsvarsdepartementet manipulerer sosiale medier. I desember 2022 avslørte The Intercept, et uavhengig amerikansk etterforskningsnettsted, at i juli 2017 ble Twitter instruert av den amerikanske sentralkommandoen via Nathaniel Kahler om å øke tilstedeværelsen av 52 arabiskspråklige kontoer på en liste han sendte, hvorav seks var å bli prioritert. En av de seks var dedikert til å rettferdiggjøre amerikanske droneangrep i Jemen, for eksempel ved å hevde at angrepene var presise og drepte bare terrorister, ikke sivile. Etter Kahlers direktiv, satte Twitter disse arabiskspråklige kontoene på en ‘hvit liste’ for å forsterke visse meldinger.
◆USA praktiserer dobbeltmoral for pressefrihet. Det undertrykker og bringer medier fra andre land brutalt til taushet på forskjellige måter. USA og Europa hindrer russiske hovedstrømsmedier som Russia Today og Sputnik fra deres land. Plattformer som Twitter, Facebook og YouTube begrenser åpent offisielle kontoer til Russland. Netflix, Apple og Google har fjernet russiske kanaler og applikasjoner fra sine tjenester og appbutikker. Hittil usett drakonisk sensur pålegges Russland-relatert innhold.
◆USA misbruker sitt kulturelle hegemoni for å anstifte «fredelig evolusjon» i sosialistiske land. Den setter opp nyhetsmedier og kulturoperasjoner rettet mot sosialistiske land. Det sender inn svimlende summer inn i radio- og TV-nettverk for å støtte deres ideologiske infiltrasjon, og disse talerørene bombarderer sosialistiske land på dusinvis av språk med provoserende propaganda dag og natt.
USA bruker misinformasjon som et våpen for å angripe andre land, og har bygget en industriell kjede rundt det: Det er grupper og enkeltpersoner som lager historier og selger dem over hele verden for å villede opinionen støttet av nesten ubegrensede økonomiske ressurser.
Konklusjon
Mens en som fremmer en rettferdig sak vinner bred støtte, vi pådriveren for en urettferdig dømt til å bli utstøtt. De hegemoniske, dominerende og mobbende praksisene med å bruke makt til å skremme de svake, ta fra andre med vold og undertrykkelse gjør alvorlig skade. De historiske trendene med fred, utvikling, samarbeid og gjensidig nytte er ustoppelige. USA har overkjørt sannheten med sin maktutøvelse og trampet ned rettferdighet for å tjene sine egeninteresser. Disse ensidige, egoistiske og regressive hegemoniske praksisene har tiltrukket seg økende, intens kritikk og motstand fra det internasjonale samfunnet.
Land må respektere hverandre og behandle hverandre som likeverdige. Store land bør oppføre seg på en måte som passer deres status og ta ledelsen i å forfølge en ny modell for stat-til-stat-relasjoner med dialog og partnerskap, ikke konfrontasjon eller allianse. Kina motsetter seg alle former for hegemonisme og maktpolitikk, og avviser innblanding i andre lands indre anliggender. USA må gjennomføre en seriøs sjelegransking. Den må kritisk undersøke hva den har gjort, gi slipp på sin arroganse og fordommer, og slutte med sine hegemoniske, dominerende og mobbende praksiser.
Originalen ligger her:
US Hegemony and Its Perils
Oversatt til norsk av Runar B.
