Tredobling i antall nordmenn som sliter med regningene hver måned

Forbrukerøkonom: Veldig dramatiske tall..

Over 700.000 nordmenn opplever at det er vanskelig å betale regningene enten ukentlig eller hver måned, skriver Nettavisen.

Artikkelen baserer seg på en spørreundersøkelse som YouGov har gjort for Storebrand. Nettavisen skriver videre:

Den viser drastiske endringer for folks lommebøker i nær sagt alle grupper. I snitt har nordmenn fått 1300 kroner mindre å rutte med hver måned.

– Dette er veldig dramatiske tall. Spesielt når vi ser at det er nært 1 av 3 som har 4000 kroner eller mindre å rutte med etter faste utgifter. Det er penger som skal gå til mat, klær, sparing og andre ting. En av ti sier at de har ingenting igjen etter faste regninger. Det betyr i praksis at de ikke har penger til mat, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand.

Hele 2,12 millioner nordmenn eller omtrent 4 av 10 oppgir at det blir ekstra tøft å gjøre opp for årets julefeiring, sammenlignet med i fjor. Det er en økning på over én million nordmenn.

I fjor var det 5 prosent som oppga å slite med å betale regningene enten en gang i måneden eller i uken. Den andelen har skutt i taket, og er nå på 17 prosent. I tillegg er det 20 prosent som sier de sliter noen ganger i løpet av året.

Mener det verste gjenstår

Selv om vi er midt i julehøytiden, har ikke forbrukerøkonomen vi snakker med mange lyspunkter å peke mot. Isteden ber hun folk være ekstra bevisst nå når julestresset slår inn.

– Vi har ikke sett rentehevingene fullt ut på boliglånet vårt enda. Og vi må regne med at strømprisene holder seg høye gjennom vinteren. Med andre ord har vi ikke sett verste enda. Det blir nok litt verre før det blir bedre, forklarer hun.

Kommentar: Det verste fallet i levestandard siden annen verdenskrig

Vi må tilbake til «de harde trettiåra» for å finne slike fall i levestandarden som den fattigste delen av befolkninga opplever nå. Det norske velferdssamfunnet er på vei nei i sluket og folk er fullstendig i villrede fordi de verken skjønner årsakene eller ser hva de kan gjøre for å ta opp kampen mot dette. Da blir krisa et individuelt spørsmål, enhver må finne ut hva han eller hun kan kutte ned på.

Systemkrise i kapitalismen og den verste klassekrigen noen gang

Det folk ikke ser, og som de heller ikke får vite noe om fordi politikerne og mediene enten ikke skjønner noe av det de heller, eventuelt skjønner de det og prøver å avlede oppmerksomheten fra det gigantiske ranet som har pågått fra finanskapitalens side de siste tre årene.

Sommeren 2019 var det klart for de store finansinstitusjonene og deres folk i sentralbankene at verden sto overfor ei krise som ville bli mye større enn finanskrisa i 2008, ja at kapitalismen faktisk var på vei inn i sin største krise noensinne. De som gjorde denne analysen var de som sitter med mest informasjon om kapitalismen i verden, nemlig verdens største investeringsfond, BlackRock. Deres analytikere kom fram til at de tiltakene som sentralbankene hadde brukt siden finanskrise med såkalte kvantitative lettelser, det vil si å «trykke penger» og sette bankrentene til null, og så håpe på at dette ville stimulere til ny vekst, ikke hadde fungert.

Tvert om hadde kapitalismen bare skjøvet problemene foran seg, noe som hadde gjort at de var blitt enda verre. Derfor, sa analytikerne i BlackRock, er det nå nødvendig, ikke bare å trykke penger og øke gjelda. Kapitalen måtte forsyne seg direkte av statenes budsjetter for å komme gjennom krisa. Dette kalte de å «gå direkte».

Analysen og planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination.

«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»

Forfatterne av dokumentet var Elga Bartsch, sjef for Macro Research, BlackRock Investment Institute, Jean Boivin –sjef for BlackRock Investment Institute, Stanley Fischer – seniorrådgiver, BlackRock Investment Institute og Philipp Hildebrand, nestleder i styret for BlackRock. Tre av de fire kom fra sentralbanker i USA, Canada og Sveits før de ble hyret av BlackRock.

Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

For å få aksept for dette plyndringstoktet trengtes det ei politisk krise

BlackRocks team skriver:

«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende:

1. definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
2. under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
3. en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
4. en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»

For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».

Lockdownpolitikken smadret produktivkrefter som om den var en storkrig

Gjennom den gigantiske, verdensomspennende frykt- og angstkampanjen som startet i februar 2020 fikk politikerne og teknokratene aksept for nesten hva det skulle være, inklusive lockdownpolitikken. Den hadde ingen hensikt for å stanse et virus. Det visste man fra før. Men den var ideell for å rasere produktivkrefter og føre titalls tusen milliarder av dollar fra statskassene til finansinstitusjonene.

Vi har kalt dette Den største klassekrigen i historien – kamuflert som helsekrise

Lockdown: massiv ødeleggelse av produktivkrefter og hundrevis av millioner arbeidsløse.  ILO: tapte arbeidstimer i 2020 tilsvarer 255 millioner heltidsjobber. FAO: 70 prosent flere rammes av sult. 

Milliardærene tjente 3.900 milliarder dollar under pandemien. Covid-19 har kostet verdens arbeidere 3.700 milliarder dollar. De urimelige tilskuddene til norske milliardærer er bare småpenger i forhold.

Dette må være den største seieren for kapitalen i klassekrigen med arbeidsfolk. Arbeiderklassen er totalt paralysert, pålagt en utrolig mengde forbud og sviktet av sine ledere.

Og dette var bare første året av «pandemien»,, ranet fortsatt med samme styrke i år to, og så fikk kapitalen enda en mulighet til å forsyne seg av statskassene da USA endelig fikk den store krigen i Ukraina som de hadde arbeidet for å utløse siden 2014.

Nå stemmer selv sosialistene for krigskredittene, og mens fattigfolk og lavere middelklasse har problemer med å betale regningene sine, skyfler regjeringa over 14 milliarder kroner til det mest korrupte regimet i Europa. Sosialistenes innsats er å kreve at det må sendes mer!

En dag vil det gå opp for arbeidsfolk i Norge at de er blitt rundlurt og rundstjålet som de aldri er blitt før. Den dagen kan komme før politikerne håper.